Norges struktur av universiteter og høgskoler må endres, står det i det såkalte Stjernøutvalgets utredning om hvordan høyere utdanning og høyere utdanningsinstitusjoner i Norge bør organiseres de neste 10-20 år.

Utredningen ble i dag overrakt til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Sviktende kvalitet

Det finnes 51 studiesteder ved de statlige universitetene og høgskolene i Norge. 41 av disse har færre enn 2000 studenter og 19 har færre enn 1000 studenter.

Mange studiesteder har svak rekruttering, evalueringer har påvist sviktende kvalitet i flere sentrale utdanninger, og flere prosesser trekker i retning av spredning av utdanninger og fagmiljøer, skriver Stjernøutvalget.

Samtidig satser andre land - også våre naboland - på å konsentrere ressursene for å sikre kvaliteten i høyere utdanning og for å møte internasjonal konkurranse og utfordringene fra kunnskapsøkonomien.

Norsk høyere utdanning bør ikke gå i motsatt retning, mener utvalget.

Velger samarbeidspartnere

For å møte utfordringene og skape større og mer robuste enheter foreslår Stjernøutvalget omfattende sammenslåinger i institusjonsstrukturen i norsk høyere utdanning.

Men universitetene og høyskolene skal selv fremme forslag om hvilke andre institusjoner de naturlig hører sammen med.

- Utgangspunktet for denne vurderingen kan være geografi, men den kan også være kompetanse eller andre tilknytningspunkter og kriterier, sier professor Steinar Stjernø i følge NTB.

Alle de statlige høyere utdanningsinstitusjonene skal omfattes av prosessen, før regjeringen tar stilling til den endelige institusjonsstrukturen, skriver utvalget, som generelt ønsker en sterkere grad av statlig styring av sektoren.

Utvalget mener også at framtiden for enkelte studiesteder bør vurderes.

Samle og styrke

Evalueringer av forskerutdanningen i Norge peker på at den er preget av mange små fagmiljøer og av lav gjennomstrømning, heter det i utredningen.

Utvalget mener at det er nødvendig å stoppe utviklingen mot stadig flere små doktorgradsutdanninger.

De mange nye doktorgradene i høgskolesektoren er en uheldig utvikling som ikke vil fremme kvalitet og gjennomføring. I stedet bør det tas et nasjonalt grep for å styrke forskerutdanningen, står det i utredningen.

Utvalget fremmer videre et forslag om etablering av sentre for fremragende undervisning,

- Uavhengig av hvilke løsninger vi velger til slutt er det tre ting vi skal oppnå, sier utdanningsminister Tora Aasland:

- En mangfoldig sektor med plass til både forskning og profesjonsutdanning, styrke den norske forskningsevnen og sørge for at prinsippet om lik rett til høyere utdanning fremdeles er forankret i det norske samfunnet.