Annonse

Se, han danser doktoravhandlingen

De fleste nøyer seg med doktorgradsdisputas etter år med hardt arbeid. Andre velger også å danse avhandlingen - kun iført lendeklede.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Brian Stewart en blant dem som har tatt sjansen på fremføre doktorgradsarbeidet sitt som en dans. Her pågår antilopejakt. Foto: Christopher Campregher og James Hutchins."



Østerrikes vakre hovedstad Wien har vært åsted for mange kulturelle begivenheter gjennom historien. Nå kan verdenspremieren på konkurransen “Dans din doktorgrad” også føres opp på listen.

Både doktorgradsstudenter, postdoktorer og et knippe professorer har nylig kastet seg inn i rytmenes verden med følgende utgangspunkt: presenter og tolk avhandlingen din ved hjelp av dansens mange uttrykksformer.

Ord og bilder var bannlyst, skjønt de håpefulle fikk anledning til å oppsummere hovedpunktene i forskningen sin rett før dansen - i løpet av hele 60 sekunder…

Her gjaldt det altså ikke bare å være lett på dansefoten, men også å holde formidlerdelen av tungen rett i munnen foran dommerne.

Hvorfor danse doktorgraden?

Hvorfor i all verden en tevling av dette kaliber? spør du kanskje. Vel, det hele har kommet i stand med utgangspunkt i en spalte i det prestisjetunge tidsskriftet Science ved navn Gonzo Scientist.

Bak denne tittelen skjuler Wien-korrespondent John Bohannon seg.

Han har siden i fjor høst servert Science-leserne jevnlige rapporter om koblinger mellom forskning, kultur og kunst. En dag stilte han spørsmålet “kan forskere danse?” Vi kan vel si at svarene ikke har uteblitt.

Som seg hør og bør medvirker Gonzo Scientist selvsagt også i begivenhetene han omtaler. Bohannon deltok i klassen for postdoktorer, men vi kan allerede nå røpe at han ikke gikk av med seieren.

Sjekk ut vinnerdansen

Vinneren ble derimot doktorgradsstudenten Brian Stewart fra University of Oxford, England.

Ifølge Bohannon feide Stewart konkurrentene i samtlige klasser av dansegulvet med tolkningen av sitt doktorgradsarbeid Refitting repasts: a spatial exploration of food processing, sharing, cooking and disposal at the Dunefield Midden campsite, South Africa.

Her inngår blant annet en stilfull antilopejakt, der arkeologen Giulia Saltini-Semerari spiller antilopen.

Stewart fikk 54 av 80 mulige poeng. Han imponerte dommerne med sin evne til å kommunisere med publikum, samt måten han uttrykte forskningen på, skriver John Bohannon i Science.

Dessuten anfører Bohannon at han lot seg imponere av at Stewart opptrådte kun i et lendeklede, noe som ikke akkurat er standardantrekk for formidlende forskere.

Se alle dansene - og delta neste år?

Allerede nå ser det ut til at konkurransen gjentas i 2009, og det er faktisk mulig å melde seg på ved å besøke siden til allerede omtalte Gonzo Scientist.

Lyst til å se mer? Du finner alle dansedeltakerne her, hos tidsskriftet Science.

Dansevinner Stewart blir ikke rik på penger av å vinne studentklassen og “sammenlagtseieren”, men han kan lese Science gratis i ett år. Det kan også vinneren av postdoktor- og professorklassen.

De andre deltakerne fikk diplom, og så vanker det vel en smule kultstatus etter å ha danset avhandlingen sin. For hvor mange forskere kan skryte på seg nettopp dét?

Spørsmålet som henger igjen i februarluften er: når ser en norsk versjon av konkurransen dagens lys?

Powered by Labrador CMS