Alle tre eksemplene er hentet fra listen over årets Ig Nobelprisvinnere, som ble kåret torsdag kveld. Sju andre eksentriske forskningsprosjekter står også på lista over vinnere.

Ville ikke formere seg

Undersøkelsen om strutsene kom i stand fordi britiske strutser hadde problemer med å formere seg. Britiske bønder som prøvde seg på strutseoppdrett på 1990-tallet ba forskerne om hjelp til å finne ut hvorfor.

Omhyggelige observasjoner bekreftet at de store fuglene fridde til gardbrukerne heller enn til hverandre, sannsynligvis fordi de var fødd opp av mennesker, og hadde begynt å identifisere seg med dem.

Amorøs struts ingen spøk

- Du ønsker deg ikke inn i en innhegning sammen med en amorøs struts. Dersom den skulle prøve å bestige deg, ville du være i alvorlig trøbbel, sa prisvinner Charles Paxton fra University of St. Andrews til New Scientist. Han delte æren for prisen i kategorien biologi sammen med tre andre britiske forskere.

De publiserte sine funn i Britisk Poultry Science (vol 39, s. 477), og tittelen var Courtship behaviour of ostriches toward humans under farming conditions in Britain.

Ig Nobelprisene, på folkemunne “The Ig”, deles ut til mennesker over hele verden som har oppnådd resultater som “ikke kan eller bør bli reprodusert”. Hver og en av vinnerne skal ha gjort noe som først får folk til å le, så til å tenke seg litt om.

Navlelo verst hos gamle, hårete menn

Prisen i klassen tverrfaglig forskning gikk til Karl Kruszelnicki ved University of Sydney, for å ha utført en omfattende studie av menneskelig navlelo. Hvem får det, når, i hvilken farge, og hvor mye?

Konklusjonen etter at 4 799 personer har svart på en spørreundersøkelse, er at det er mest sannsynlig at du har navlelo om du er mann, eldre, hårete, og har innovernavle.

Hvert år blir 10 Ig Nobelpriser delt ut. Meningen er å feire det uvanlige, applaudere det nytenkende, og gjøre mennesker interessert i vitenskap og teknologi. Prisene blir delt ut på en gallaseremoni i Sanders Theatre ved Harvard University i Camebridge i USA.

Testikkelproblematikk

Et annet påtrengende spørsmål har fått sitt velfortjente svar gjennom Chris McManus og hans undersøkelser ved University College London. Prosjektet hans stakk av med prisen i klassen medisin.

Da McManus var på ferie i Italia, kom han til å huske på en påstand fra en professor i 1700-talls kunsthistorie, om at “hos statuer er den venstre testikkelen alltid størst, som i naturen”.

Forskeren tok på seg oppgaven, og undersøkte 107 anatomisk korrekte mannlige statuer. Han fant ut at historikeren hadde helt rett når det gjaldt de fleste statuene, men tok helt feil når det gjaldt de aller fleste menn. Som regel er det nemlig den høyre testikkelen som er størst.

Elefantens overflate

Prisen i klassen matematikk gikk til indiske Kannoth Sreekumar fra Kerala Agricultural University for den analytiske rapporten Estimation of the Total Surface Area in Indian Elephants

Sreekumar har klart å sette opp ligninger for å beregne hele elefantens overflate bare ved å måle noen få kroppsdeler - og dermed har han altså forenklet prosessen - praktisk.

Ølskum, bjeffetolk og store tall

Prisen i klassen fysikk gikk til en forsker som har beskrevet hvordan skummet i et ølglass kollapser. Fire japanere stakk av med Ig fredsprisen for å ha funnet opp Bow-Lingual; en innretning som automatisk oversetter mellom bjeffing og japansk.

Økonomiprisen ble delt mellom en lang liste selskaper for å ha “tilpasset det matematiske konseptet om tenkte tall til bruk i forretningsverdenen”.

1 200 eksentriske tilskuere var til stede ved årets prisutdeling, og fulgte med i det vinnerne fikk tre opp på scenen for å ta imot sine priser. Det er humormagasinet Annals of Improbable Research som står bak prisutdelingen, som også sendes direkte på nettet.

Noen norske vinnere

- Dette er forskningsprosjekter som får folk til å heve øyenbrynene. Noen får deg til å heve øyenbrynene så mye at du kan komme til å skade ansiktet ditt, sier Ig Nobelorganisator Mark Abrahams til BBC.

Det var ingen nordmenn som stakk av med noen av Ig Nobelprisene i år, men tidligere har vi fått priser for oppdagelsen av at rømme stimulerer iglers appetitt, men at øl forgifter skapningene, og hvitløk ofte dreper dem (1996).

Et annet godt norsk eksempel fra samme år er undersøkelsen av hvordan gonoré kan smitte via oppblåsbare barbaraer. I 1999 fikk tok en norsk lege med seg Ig medisinprisen hjem for å ha talt opp, klassifisert og vurdert hvilken type beholdere pasientene hans leverte urinprøvene sine i.

Her er listen over årets vinnere:

• Hygiene: Eduardo Segura fra Spania, for å ha funnet opp vaskemaskinen Aykan for katter og hunder.
• Kjemi: En forsker fra Illionis, for å ha samlet sammen elementer fra den periodiske tabellen, for så å bygge et bord på temaet (Peroidic Table).
• Litteratur: To amerikanske forskere for å ha skrevet en fargerik rapport om effektene fra allerede eksisterende upassende understrekinger på leseforståelsen.
• Fred: To japanske forskere for å fremme fred blant artene ved å finne opp en innretning som oversetter mellom hundebjeff og japansk.
• Økonomi: 28 forskjellige selskaper for å ha tilpasset det matematiske konseptet om tenkte tall til bruk i forretningsmarkedet.
• Matematikk: To indiske forskere for å ha funnet en enkel metode for å regne ut overflaten av en elefant.
• Tverrfaglig forskning: En australsk forsker for å gjennomføre en stor og omfattende undersøkelse om navlelo.
• Medisin: En britisk forsker for å ha vist at antikke skulpturer feilaktig har blitt laget med den venstre testikkelen større enn den høyre.
• Fysikk: En tysk forsker for å ha vist at skummet i ølglasset kollapser etter en bestemt matematisk lov.
• Biologi : Britiske forskere for å ha oppdaget at struts kan tenne på mennesker.

Flere linker:

Mer om årets vinnere: Winners of the 2002 Ig Nobel Prizes
Alle tidligere vinnere: Winners of the Ig Nobel Prize
Magasinet: Annals of improbable researc