Ig-Nobelprisen deles ut til forskning som får mennesker til å le, og deretter tenke. Det er slett ikke snakk om tulleforskning, men seriøse arbeider gjerne publisert i respekterte vitenskapelige tidsskrifter.

Den årlige prisen har blitt delt ut 15 ganger tidligere, og populariteten er stadig voksende. Priskomiteen får inn opp til 7 000 nye nominasjoner hvert år.

Ig-Nobelprisen deles ut hvert år ved Harvard University i Massachusetts i USA, av forskningsmagasinet of Annals of Improbable Research.

Her er årets ti vinnere:

MEDISIN: Francis Fesmire, for sin rapport om analmassasje mot hikke. Fesmire er spesialist i akuttmedisin, og forsøkte å hjelpe en mann som hadde hikket i 72 timer, opp til 30 ganger i minuttet.

Etter å ha prøvd det meste av triks og knep, husket legen på at han hadde lest om et tilfelle hvor analmassasje med fingeren hadde senket en galopperende hjerterytme - en effekt som ligner på galopperende hikke.

Fesmire tok på seg hansken. “Det fungerte, og resten er historie”, sier han selv. Metoden publiserte han i artikkelen “Termination of intractable hiccups with digital rectal massage”.

En israelsk forsker opplevde noe lignende noen år senere, og publiserte en artikkel med samme tittel. Han fikk også en andel av årets Ig Nobelpris.

Fesmire sier til New Scientist at han ikke kommer til å bruke denne teknikken på pasienter igjen. Han har nemlig kommet frem til en behandling som vil være mer populær.

- Fra nå av vil jeg anbefale sex - som ender med orgasme - som kuren for umedgjørlig hikke, sier han.

ORNITOLOGI: Philip May og Ivan Schwab for forskning på hvorfor hakkespetten ikke får hjernerystelse av å smelle nebbet inn i trestammer opp til 12 000 ganger om dagen.

Forskerne oppdaget at hakkespetten har utviklet en tykk skalle av svampaktig bein som holder innholdet godt på plass. Fuglen har også utviklet et slags sikkerhetsbelte for øynene. Et millisekund før nebbet treffer trestammen, er det en membran som strammer seg over øynene slik at de ikke skal sprette ut av skallen.

AKUSTIKK: Randolph Blake, Lynn Halpern og James Hillenbrand for å undersøke hvorfor fingernegler som skraper på en tavle får det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste.

Frivillige forsøkspersoner rangerte lyden av hagerake på skifer på toppen av irritasjonsskalaen, fulgt av metall mot metall og isopor mot isopor. Blake mener at sjimpansehyl ligner bemerkelsesverdig mye på negler som skraper langs en tavle, og at våre reaksjoner til denne typen lyd kan være instinktive.

MATEMATIKK: Nic Svenson og Piers Barbes for å regne ut hvor mange bilder du må ta for å være sikker på at ingen av personene på et gruppefoto har øynene lukket.

FRED: Howard Stapleton for å ha funnet opp en tenåringsfjerner. Innretningen lager en høyfrekvent lyd som voksne ikke hører, men som tenåringene fanger opp. Dingsen har fått navnet Mosquito.

Etter hvert som mennesker blir eldre, blir evnen til å høre høyfrekvente lyder dårligere.

- Vi oppdaget at selv på relativt lavt volum, ble den høyfrekvente lyden bare hørt av de under 25 år, og at den var svært irriterende etter fem minutter.

Mosquito ble testet utenfor en lokal butikk i Wales, hvor tenåringer som hadde samlet seg utenfor ba eieren om å skru den av. Eldre kunder brydde seg ikke.

FYSIKK: Basile Audoly og Sebastien Neukirch for sin innsikt i hvorfor tørr spagetti ofte knekker i mer enn to biter når den blir bøyd.

LITTERATUR: Daniel Oppenheimer for sin rapport: “Consequences of Erudite Vernacular Utilized Irrespective of Necessity: Problems with Using Long Words Needlessly”.

ERNÆRING: Wasmia Al-Houty og Faten Al-Mussalam for å ha vist at gjødselbiller er kresne på møkk.

KJEMI:: Antonio Mulet, Jose Javier Benedito, Jose Bon og Carmen Rossello, for studien “Ultrasonic Velocity in Cheddar Cheese as Affected by Temperature”.

BIOLOGI: Bart Knols og Ruurd de Jong, for å ha vist at malariamygg-hunnen er like tiltrukket til osten Limburger som til lukten av menneskers føtter.

Lenker:

Ig-Nobelprisen: Annals of Improbable Research