Kronikk: Klimaskifte i forskning.no?

Oppslaget i forskning.no den 7. november med tittel "Klimaskifte i miljødebatten" er tendensiøst og gir et unyansert bilde av den pågående vitenskapelige debatten om et viktig tema i klimaspørsmålet, skriver Eystein Jansen og Pål Prestrud i denne kronikken.

Publisert

Oppslaget i forskning.no den 7. november med tittel “Klimaskifte i miljødebatten” er tendensiøst og gir et unyansert bilde av den pågående vitenskapelige debatten om et viktig tema i klimaspørsmålet.

"Pål Prestrud."
"Pål Prestrud."

Bakgrunnen er omtalen av en nylig artikkel av McIntyre og Mckitrick (MM) i tidsskriftet “Environment and Energy”. MM’s artikkel går til frontalangrep på det som angivelig skal være en av “hjørnesteinene i argumentasjonen til FN’s klimapanel”. “Hjørnesteinen” det her siktes til er flere artikler av Mann og medarbeidere som konkluderer med at 1990-tallet var det varmeste tiåret, og det 20. århundret det varmeste århundret, de siste tusen år.

I forskning.nos artikkel påstås det at “Grunnlaget for denne påstanden står nå i fare for å smuldre opp”, og at “Studien fikk enorm innvirkning” (da den første kom i 1998, vår anmerkning). Videre brukes det formuleringer som “hvor opprørende det bør være dersom den nye studien viser seg å være vanntett”, og ” de kanadiske forskerne viser”, mens det riktige er å si at de påstår at det er feil i Mann m.fl. sine arbeid ut fra en analyse der de som kritiseres mener at det ikke er brukt samme bakgrunnsdata og metodikk som i Mann m.fl. sine originale arbeider.

"Eystein Jansen."
"Eystein Jansen."

Artikkelen er spekket med verdiladede begreper og formuleringer, og er et sammensurium av referanser til vitenskapelige artikler og personlige kommentarer der det ofte er vanskelig å skille det ene fra det andre.

Journalisten overdriver den betydningen artiklene til Mann og medarbeidere fikk for hovedkonklusjonene i den siste rapporten til FNs klimapanel (2001). Ordbruken og den omfattende gjengivelsen av MMs kritikk uten at motforestillingene kommer fram i tilstrekkelig grad, gjør at man kun lure på om forskning.no har andre motiver enn å framstille saken på en mest mulig nøytral og objektiv måte.

Det er svært sjelden slik at ett vitenskapelig resultat er så revolusjonerende at det umiddelbart blir antatt som holdbar kunnskap. Særlig gjelder dette innenfor klimaforskningen som er preget av manglende og usikker kunnskap, og generelt sett for tema som kan få store politiske implikasjoner. Da Mann og medarbeidere publiserte sine resultater i Nature første gang i 1998 utløste de da også debatt og ikke minst kritikk.

Usikkerhetene i resultatene ble ivaretatt av FNs klimapanel ved å konkludere med at det var sannsynlig (likely) at 1990-tallet var det varmeste tiåret og 1900-tallet det varmeste hundreåret de siste tusen år. Klimapanelet innførte et system der konklusjoner og påstander ble tillagt en av syv forskjellige kategorier sannsynligheter, fra virtually certain til exceptionally unlikely, som en metode å presentere usikkerhet på.

Mann og medarbeideres resultater ble altså ikke uten videre brukt av klimapanelet som helt sikker kunnskap, og de utgjorde kun en mindre del av panelets totale beslutningsgrunnlag. Det skulle da også bare mangle.

Klimapanelets hovedkonklusjoner er basert på et ganske solid fundament, og de faller ikke dersom resultatene av kun ett eller et fåtall arbeider ikke skulle holde mål.

For å komme til den konklusjonen IPCC gjorde om at deler av oppvarmingen vi har sett til nå med sannsynlighet kan knyttes til menneskenes utslipp av drivhusgasser, er flere andre resultat viktigere enn arbeidene fra Mann m.fl.:

1) Kunnskapen om drivhusgassenes betydning for strålingsbalansen og hva som skjer når konsentrasjonen av gassene fortsetter å øke,

2) Mønsteret i oppvarmingen de siste hundreåret for å påvise samsvar med det mønsteret man forventer av drivhusgassdrevet oppvarming, og

3) En rekke modelleksperiment der man har analysert virkningen av andre pådriv (vulkanisme, solaktivitet, aerosoler) relativt til pådrivet fra drivhusgassene.

Dette ble nevnt for forskning.no sin journalist, men er utelatt i den ensidige vinklingen på Mann og medarbeidere sine resultater.

(Journalisten har tatt med disse momentene i egen sak. red.anm.)

At Mann og medarbeideres resultater skulle ha “enorm innvirkning” på spørsmålet om menneskeskapt klimaendring motbevises også av det faktum at både klimakonvensjonen (1992), Kyotoprotokollen (1997), og de to første rapportene til FNs klimapanel forelå før resultatene ble publiserte.

Mange vil hevde at hovedkonklusjonene om disse spørsmålene i den siste rapporten (fra 2001) fra klimapanelet er mer nyanserte og mindre kategoriske enn i de to foregående rapportene da Mann og medarbeideres arbeider ikke var publiserte.

Sett i lys av at det i vår del av verden var en-to grader varmere for 8 000 år siden enn det er nå som følge av naturlige klimavariasjoner, er heller ikke Mann og medarbeideres resultater oppsiktsvekkende.

Mann og medarbeidere er respekterte forskere, ansatt ved anerkjente forskningsinstitusjoner, og de publiserer i de aller beste internasjonale vitenskapelige tidsskriftene. Likevel kan selvfølgelig også de komme i skade for behandle data feil eller foreta gale tolkninger. Vi ser ikke bort i fra at det på sikt kan vise seg at det kan være feil ved denne rekonstruksjonen. Men det er likevel all grunn til å være ekstra på vakt når en statistikker ansatt i gruveindustrien sammen med en økonom som er erklært klimaskeptiker (MM), publiserer sine oppsiktsvekkende resultater innenfor et fagområde de står langt unna, og i et tidsskrift som har lav anerkjennelse og som vanligvis ikke dekker dette fagområdet.

Det er også godt kjent at redaktøren av “Energy and Environment” har liten tro på en menneskeskapt klimaendring, og man skal ikke ha fulgt lenge med i tidsskriftet før dette merkes.

Dersom MMs resultater holder vitenskapelige mål ville de gått inn i nær sagt hvilket som helst naturvitenskapelig fagtidsskrift med høy status. MM kommer for eksempel fram til at det var mye varmere på 1400- og 1500-tallet enn det er nå. Resultatet er oppsiktsvekkende fordi de fleste vitenskapelige studier basert på forskjellig type proxydata ikke har vist dette. Det kan her nevnes flere arbeider som er publisert i Nature, Science og andre velrennomerte tidsskrifter (blant annet Briffa m.fl. 2001, Jones m.fl., 1998, Esper m.fl. 2001, Crowley & Lowery 2000), som selv om de på punkter avviker fra Mann m.fl. sin rekonstruksjon, ikke viser den samme høye temperaturen for nordlige halvkule som MM mener å finne for 1400 og 1500-tallet.