Det Norske Videnskaps-Akademi vil i høst starte et eget akademi for yngre forskere. Slike akademier finnes i snart 30 land.

Akademiet blir i første omgang møteplass for 20 unge forskere fra ulike fag. Her skal det diskuteres både forskningspolitikk og hvordan akademikere kan bli bedre forskningsformidlere.

Samtidig blir det et forum for å lære nytt på tvers av faggrensene i den akademiske verdenen.

Halvparten kvinner og menn

– Vi er godt fornøyd responsen, sier Herdis Hølleland, nyansatt prosjektleder for satsingen.

– Søkerne er halvparten kvinner og halvparten menn. Selv om det er noe overvekt av søkere med tilknytning til medisin og humaniora, så er vi også godt fornøyd med fordelingen på de ulike fagområdene.

Drøye halvparten av søkerne bor i østlandsområdet. Resten fordeler seg nokså jevnt på de øvrige landsdelene.

Medlemskap i fire år

Skal du komme i betraktning som medlem i Akademiet for yngre forskere, må du ha en god del selvstendig vitenskapelig arbeid å vise til. Det skader ikke om du har markert deg litt innenfor ditt eget fagfelt. I tillegg må du ha tid og lyst til å bidra aktivt til å bygge opp akademiet.

Du må dessuten være maksimum 38 år i opptaksåret. I akademia er «ung forsker» et nokså tøyelig begrep.

En faglig komite skal nå gå gjennom de 160 søknadene om opptak. De som plukkes ut blir deretter intervjuet. Slipper du inn i Akademiet, så varer medlemskapet ditt i fire år.

På sikt 50 medlemmer

Medlemmene i Akademiet for yngre forskere kommer til å samles minst to ganger i året på ulike steder i Norge.

Akademiet blir del av en ungakademibevegelse som har vokst fram de siste 15 årene og får søsterorganisasjoner i en rekke land, blant Sverige og Danmark.

– På litt sikt vil vi at akademiet i Norge skal få inntil 50 medlemmer, 40 av dem yngre forskere som arbeider i Norge og inntil 10 internasjonale medlemmer som arbeider i utlandet, men som har tilhørighet til et norsk forskningsmiljø, forteller Herdis Hølleland.