Bakgrunnen er en diskusjon mellom Justis- og politidepartementet (JD) og de juridiske fakultetene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø.

JD mener juridisk forskning er stemoderlig behandlet, og begrunner dette med blant annet et lavt antall doktorgrader og juridiske forskere ved fakultetene.

- Det er et åpenbart behov for mer juridisk forskning på det basale plan som en følge av en voldsom internasjonalisering innen jussen, sier lovrådgiver Ørnulf Røhnebæk i JD.

Hvem skal betale?

Penger kommer ikke på bordet til jussforskning fra departementet sin side i denne omgang. JD satser i første rekke på oppfordringer og møtevirksomhet med de juridiske fakultetene og Norges Forskningsråd.

Norges Forskningsråd ved Arvid Hallén sier de synes det er svært positivt at JD kommer med et forskningsmanifest.

- Samtidig må dette innebære at departementet selv må komme på banen med midler, sier Hallén.

Han synes dialogen med de juridiske fakultetene når det gjelder de frie forskningsmidlene Forskningsrådet disponerer, har vært god de siste årene.

- Jussforskning har lidd under relativt svak initiativ fra de juridiske miljøene selv. Dialogen har vært medvirkende til at vi har fått et økt søknadstilfang og flere større prosjekter har fått finansiering. Samtidig er dette selvsagt lite i forhold til behovet i årene framover, sier Hallén.

Lite penger fra JD

Norges forskningsråd vil raskt svare på henvendelsen fra justisministeren, men kan ennå ikke angi en konkret møtedato.

Hallén ser fram til en dialog med JD og fagmiljøene i denne saken.

- Forskningsrådet har i sitt budsjettforslag i flere år spilt inn til departementet hvor viktig det vil være med økt forskning på disse feltene. Manifestet illustrerer det samme på en overbevisende måte. Forskningsrådet har også i økende grad innarbeidet juridiske problemstillinger i flere av våre programsatsinger, og en del prosjekter er det blitt ut av dette, sier Hallén.

Han påpeker at slike satsninger finansieres for det aller meste av de ulike sektordepartementene, men hittil i liten grad av JD.

Hallén tolker manifestet som et uttrykk for en sterk vilje til dette i årene framover.

- Sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk pålegger de ulike departementene et betydelig ansvar for forskningen på sine områder, sier Hallén.

Manglende kompetanse

JD skriver i forskningsmanifestet at “Samfunnet kan uten en ekstrainnsats snart bli stående uten nødvendig juridisk kompetanse, både i basisfagene og på nye områder.”

Røhnebæk mener dette skyldes en enorm regelendring i samfunnet de siste årene, og at det rett og slett er for få folk til å systematisere endringene for å lære de bort.

- Norges inntog i EØS i 1994 markerer et dramatisk skifte innen jussen. Med ett måtte vi forholde oss til 15 000 sider med rettsakter fra EU som ble til norsk lov, sier Røhnebæk.

Og EØS-lover er bare en del av den jungelen av internasjonale lover og regler Norge som nasjon må forholde seg til hver dag.

- Verdens handelsorganisasjon (WTO) forhandler stadig fram nye regler som får følger for internasjonal handel. Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg avsier over 800 dommer i året vi må forholde oss til, samtidig som FN har sine menneskerettskomiteer. Det skjer også mye internasjonalt innen miljørett og kvinnerett, for å nevne noe, sier Røhnebæk.

Alle disse lovene, reglene og domsavsigelsene kan ha noe å si for den jevne nordmann i dagliglivet.

- Vet vi ikke hva som skjer, kan vi heller ikke påvirke det som skjer, sier Røhnebæk.

Manglende samfunnsperspektiv

JD mener også at det kan være på tide å tenke nytt innen utdanningen av jurister. De skriver i manifestet at “man kan tenke seg et skille mellom “samfunnsjurister” og “dommerjurister”. Den sistnevnte gruppen vil være tjent med dagens utdanning.”

Mens for “samfunnsjuristene” ser JD mer for seg en tverrfaglig utdanning innen sosiologi, statsvitenskap, antropologi, for å nevne noen andre fag de burde skoleres i.

Røhnebæk sier denne tanken er spenstig, og kan være det som må til for å kunne rekruttere de menneskene som vil forske innen jussen. Det vil si de som er særlig interessert i juss i en politisk og samfunnsmessig sammenheng, og ikke bare i for eksempel dogmatisk kontraktsrett, mener Røhnebæk.

- Etter at jussen skilte lag med sosialøkonomien på begynnelsen 1900-tallet og statsvitenskapen rett etter den andre verdenskrigen, kan den ha mistet noe av det samfunnsmessige perspektivet, sier Røhnebæk.

Virker lovene?

Et annet felt JD vil ha mer forskning på, er konsekvensanalyser av nye lover og regler som blir innført. Virker lover og regler på den måten de er tenkt til å gjøre?

- Dette er et utrolig komplisert felt å forske innen, det har blitt gjort lite på området, og det finnes ingen gode effektmålingsmetoder per i dag. Men for departementsjurister er dette et viktig felt å få klarlagt. Ofte blir lover bestemt på ideologisk grunnlag, men om den hensikten som ligger bak et forbud virker, eller om straff virker, er viktig temaer å se på, sier Røhnebæk.

Glad for initiativet

Professor Ernst Nordtveit ved Universitetet i Bergen (UIB) er svært fornøyd med initiativet fra JD, og mener departementet peker på et viktig behov med forskningsmanifestet.

- Det rettsvitenskaplige miljøet i Norge har vært svært lite. Tradisjonelt har utvikling av lovgivningen vært basert på utredninger av mer praktisk karakter, og det har vært for liten bevissthet om behovet for en vitenskapelig tilnærming til rettslige spørsmål. For eksempel har Norges forskningsråd i liten grad tatt inn juss når det har vært snakk om større programmer og forskningsstrategier, sier Nordtveit.

- Her har også JD et ansvar ved sin lovforberedelse, legger han til.

Nordtveit kunne ønske seg mer basal forskning, og anslår at et tilskudd på 12 til 15 nye doktorgradsstipendiater hadde vært på sin plass for å sikre rekrutteringen og løfte den juridiske forskningen ved UIB opp på et greit nivå.

Det vil si en fordobling av hva som er realiteten i dag.

- Dette er nødvendig for å imøtekomme behovet for høyt kvalifisert juridisk ekspertise i fremtiden. Før var det nok mer et rekrutteringsproblem, det vil si en manglende interesse for å ta doktorgrad og drive juridisk forskning. Nå har vi imidlertid interesserte mennesker, men mangler penger, sier Nordtveit.

Bra utdannelsessystem

Nordtveit er imidlertid ikke enig med JD i at det er et behov for å skille grunnutdanningen av jurister som skal bli forskere og jurister til andre yrker.

- En del av jussens problem, men også særpreg og styrke, er at det er et praktisk fag samtidig som det er et samfunnsfag. Jeg mener det er viktig å utvikle jurister som har kompetanse og utdannelse innen begge områder, selv om de som skal bli forskere i tillegg må gå gjennom en forskerutdanning, sier Nordtveit.

Han peker på at mastergradsutdanningen som nå er innført inneholder et sterkere element av selvstendig arbeid enn man hadde tidligere, gjennom masteravhandlingen.

Vil ha mer penger fra JD

Dekan Are Stenvik ved Juridisk fakultet i Oslo er også positiv til JD sitt initiativ, men påpeker at UiO også ønsker seg mer penger fra departementet også.

- Det er på det rene at JD bevilger mindre penger til forskning enn en del andre departementer, sier Stenvik.

Imidlertid er heller ikke han fornøyd med Norges forskningsråd sin prioritering av juss som forskningsfag.

Stenvik håper nå på en positiv innstilling fra både departementet og Forskningsrådet, som kan løfte den juridiske forskningen.

Når det gjelder departementets sitt ønske om en ny type utdanning, det vil si et skille mellom de som vil bli dommere og “samfunnsjuristene”, sier Stenvik at det ikke vil skje med det første.

- Vi står med begge bena i en reform nå, kvalitetsreformen, og vi kan ikke da kommentere en ny reform mens den holder på, sier Stenvik.