Tenk nordisk - når det er hensiktsmessig

Finnene ønsker å styrke den offentlige forskningsfinansieringen og på den måten lokke privat sektor til å øke sin satsing. Kvaliteten skal skjerpes, blant annet gjennom nye spissforskningsprogrammer. Det skal også satses på sosiale innovasjoner, ved siden av teknologiske innovasjoner.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Finlands forskningspolitiske direktør, Sakari Karjalainen."

Finsk forskning

Finland brukte i 2004 5,2 milliarder euro på forskning og utvikling, det vil si 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet. Av dette sto private kilder for 70 prosent.

Det er i Finland hovedsakelig to departementer som har ansvaret for forskningspolitikken. Undervisningsministeriet har ansvar for forskningspolitikken, mens Handels- og industriministeriet har ansvaret for teknologipolitikken.

Til sammen står disse departementene for ca 80 prosent av den offentlige forskningsfinansieringen.

Viktige aktører:

Statens råd för vetenskap och teknologi: Sakkyndig organ, ledet av statsministeren, som behandler viktige spørsmål knyttet til vitenskap, teknologi og vitenskapelig utdanning.

Finlands akademi og Teknologiska utvecklingscentralen (Tekes) er de viktigste finansieringsorganiasasjonene for finsk forskning. Finlands akademi finansierer først og fremst grunnforskning, mens Tekes har ansvar for teknologi, næringsrettet forskning og innovasjon.

Den forskningen som den offentlige sektoren finansierer, foregår stort sett ved universitetet og statlige forskningsinstitutter.

NordForsk er en selvstendig organisasjon under Nordisk Ministerråd med ansvar for samarbeid innen forskning og forskerutdanning i Norden, Baltikum og Nordvest-Russland. I 2005 støtter vi forskning og forskerutdanning med mellom 60 og 70 millioner NOK.

Nordforsk

- Vi kommer til å satse mer på å utvikle effektive finansieringsinstrumenter og samarbeidsformer enn på spesielle forskningsområder, sier forskningspolitiske direktør, Sakari Karjalainen i det finske Undervisningsministeriet.

Finland har, på samme måte som sine nordiske naboer, en ambisjon om å være i den internasjonale forskningsfronten. Noen enkel oppskrift har Karjalainen ikke, men han peker på fem viktige forutsetninger:

Åpen konkurranse

For det første skal finansieringen av forskning være basert på åpen konkurranse og reglemessige evalueringer.

For det andre skal forskningssystemet gjennomgå en strukturell utvikling, hvor målet er en bedre koordinert forsknings-, teknologi- og innovasjonspolitikk.

For det tredje har man stor tillit til mange spissforskningsprogrammene som er initiert av Finlands Akademi.

For det fjerde skal forskerutdanningen rustes opp.

For det femte skal man sørge for en effektivisering av samarbeidet mellom universiteter, høgskoler, institutter og bedrifter.

Sterk privat satsing

forskning.no: Det offentliges finansieringsandel av finsk forskning har vært synkende de siste årene. Den i dag nede på rundt 30 prosent. Frykter du at dette skal undergrave langsiktig grunnleggende forskning?

Karjalainen: Tidligere var vi urolige for den fallende offentlige sektorens andel. Men i dag mener vi det er viktig å fokusere på det totale beløpet som går til forskning og utvikling.

Finlands totale satsing i forhold til bruttonasjonalproduktet (BNP) er en av de høyeste i EU. I Finland kan vi være fornøyd med den private sektorens sterke satsing.

forskning.no: Et lite land som Finland kan ikke være best i alt. Hvordan mener du finsk forskning bør organiseres for å hindre at midlene smøres for tynt ut?

Karjalainen: Dette hører sammen med regjeringens prinsippbeslutning i april i år om forskningssystemets strukturelle utvikling. Universitetene bør identifisere sine sterke områder og økende grad satse på dem.

Det er også større behov for prioriteringer enn tidligere i den nasjonale forskningspolitikken, sier Karjalainen.

forskning.no: Det finnes 20 universiteter i Finland. Er ikke det vel mange i et såpass lite land?

Karjalainen: Den regionale utbyggingen av det finske universitetssystemet har sine historiske røtter. Da universitetene ble grunnlagt, var de viktigste målene å høyne utdanningsnivået og styrke den regionale utviklingen.

Nå når målsettingen er å styrke universitetenes effektivitet og det internasjonale samspillet, må universitetssystemet utvikles mer med utgangspunkt i forskningens vilkår.

Det betyr at vi vil se på universitetenes arbeidsfordeling og samarbeid på en ny måte.

IKT, biotek, nanotek

forskning.no: Forskning har i Norden stort sett vært et offentlig ansvar. Nå snakkes det stadig mer om å få inn mer privat kapital. Hvordan ser du på det? Du er ikke redd for at for mye privat kapital kan dreie forskningen mot kortsiktige prosjekter?

Karjalainen: Den private og den offentlige sektorens forskning utfyller hverandre. Begge deler er nødvendig sett fra samfunnets synspunkt.

Målsettingen for den private sektorens forskning er å forbedre bedriftenes resultater og å bygge næringsvirksomhet på en solid grunn. Den private sektorens forskningssatsing påvirker i liten grad den offentlige forskningens retning i Finland.

Tvert i mot, man burde styrke samarbeidet mellom begge sektorene. Bedriftenes andel av universitetenes forskningsfinansiering utgjør i dag ca en tiendedel.

forskning.no: Hvilke temaer og fagområder peker seg naturlig ut som satsingsområder i Finland?

Karjalainen: Her skiller ikke Finland seg i særlig stor grad fra andre europeiske land. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vil også i fremtiden være et av de viktigste områdene. Vi vil også satse på bioteknologi, nanoteknologi og teknologi generelt.

forskning.no: Har dere noen god oppskrift på å styrke forskerutdanningen?

Karjalainen: En arbeidsgruppe nedsatt av Undervisningsministeriet levere ved utgangen av 2005 en rapport om dette temaet. Det nasjonale systemet for forskerutdanning, som har fungert i ti år, har hittil vært den viktigste ordningen for å styrke forskerrekrutteringen.

I framtiden vil vi sørge for en forbedring av kvaliteten og å styrke den internasjonale dimensjonen. En av de største utfordringene er å finne en riktig dimensjon på utdanningen, og sørge for en fortsatt å kunne tilby en god arbeidssituasjon for utdannede doktorer.

Øke forskningsfinansieringen

forskning.no: Ansvaret for forskningspolitikken er tillagt Undervisningsministeriet, men teknologipolitikken ligger under Handels- og industriministeriet. Kan dette skape en problematisk spenning? Hva gjør man for å harmonisere utviklingen innenfor disse områdene?

Karjalainen: Samarbeidet mellom ministeriene er tett og det har vært lett å bygge bro over det som måtte være av motsetninger. Departementene har også et felles ansvar for å fremme Finlands forskningspolitikk i forhold til EU.

I tillegg spiller Statens vitenskaps- og teknologiråd, som ledes av statsministeren, en viktig rolle, og rådet trekker opp viktige og omfattende vitenskaps- og teknologipolitiske retningslinjer.

Det er et velegnet instrument for å skape målsettinger og bli enige om oppgaver.

forskning.no: Hva er den sittende regjeringens merkesaker?

Karjalainen: Det må først og fremst bli å øke forskningsfinansieringen, noe vi ser ut til å lykkes med innenfor regjeringsperioden. Dessuten legger vi stor vekt på å gjennomføre den strukturelle utviklingen av forskningssystemet som vi startet med i år, sier Finlands forskningspolitiske direktør.

Internasjonalisering

forskning.no: Hva vil dere gjøre for å tiltrekke dere de beste internasjonale hodene i årene som kommer?

Karjalainen: Mangelen på utenlandske forskere som søker seg til Finland har de siste årene vært åpenbar. Vi strever imidlertid med å lokke til oss flere høyt kvalifiserte forskere gjennom spissforskningsprogram, andre forskningsprogrammer og forskerskoler.

Vi tror at vi kan trekke flere utenlandske forskere til Finland ved å bedre kvaliteten på forskningen vår og tilby attraktive arbeidsmuligheter. Finlands Akademi og Tekes har sammen nylig besluttet å finansiere et eget program for utenlandske toppforskere i Finland.

forskning.no: Hvilke land og regioner bør Finland samarbeide mest med?

Karjalainen: Finland samarbeider i stor utstrekning med de nordiske landene og andre Østersjøland. Det foregår også et utstrakt samarbeid med EU-land og Asia.

Forskerne søker først og fremst samarbeidspartnere der det finnes best mulig utfyllende ekspertise og mest interessante samarbeidsmuligheter.

forskning.no: Hvor viktig er EUs rammeprogram for finsk forskning? Klarer også de små og mellomstore bedriftene å få noe ute av det?

Karjalainen: EUs rammeprogram er meget viktig for finsk forskning og internasjonaliseringen av den, og finske forskere har klart seg bra i konkurransen om EU-finansiering.

I det kommende sjuende rammeprogrammet har vi spesielt store forventinger til mulighetene til grunnforskning gjennom det europeiske forskningsrådet (ERC).

EU-finansieringen er også viktig for små og mellomstore bedrifter, det finnes gode eksempler innenfor IKT og bioteknologi. Bedriftenes deltakelse er også viktig med tanke på å få del i og utnytte nye forskningsresultater.

Tror på Norden

forskning.no: Hvilke generelle tanker har du om nordisk forskningssamarbeid?

Karjalainen: Det er meget positivt at det nordiske forskningssamarbeidet har fått et nytt oppsving gjennom etableringen av NordForsk 1.1.2005. Det nordiske samarbeidet har lenge vært forholdsvis oppstykket og beskjedent i omfang.

Nå er det tatt noen organisatoriske grep som gjør det mulig å utvikle Norden til en attraktiv forskningsregion.

forskning.no: Hvordan kan Finland bidra til suksess for NordForsk?

Karjalainen: Finland har deltatt aktivt med både planleggingen og etableringen av NordForsk. Framover blir det viktig å identifisere forskningsområder hvor de nordiske landene er sterke eller har mulighet til å bli det og der et nordisk samarbeid vil gi en merverdi.

En forutsetning for å lykkes er også at disse områdene er vel forankret i nasjonale prioriteringer.

forskning.no: Tror du en åpning av nasjonale forskningsprogrammer kan være en vei å gå for å styrke et nordisk samspill?

Karjalainen: En åpning av ulike nasjonale forskningsprogrammer, har jeg stor tro på. Dette har allerede vær mulig, men det er viktig å gjøre det enklere og bruke mulighetene og sørge for god og tilgjengelig informasjon.

forskning.no: Er den sittende regjering villig til å gjøre seg til talsmann for nasjonale investeringer i nordiske forsknings- og innovasjonsinitiativ? Dersom ja, har du noe spesielt i tankene?

Karjalainen: Forskningssamarbeidet skjer i stor utstrekning på grunnlag av vitenskapelig kvalitet uavhengig av geografisk beliggenhet. Forskerne samarbeider med andre forskere der det er til nytte for begge parter.

Det nordiske samarbeidet bør skje ut i fra liknende forutsetninger, innenfor områder hvor vi har felles interesse. Naturlige former for nordisk samarbeid er for eksempel spissforskningsprogrammer, spesielle temaprogrammer, forskerutdanning og infrastruktur.

forskning.no: Ser du for deg at man kan gjøre den nordiske forskningspolitikken til en del av den nasjonale forskningspolitikken?

Karjalainen: De nordiske landene har mye til felles og det finnes mange områder som er spesifikt nordiske hvor det er naturlig og samarbeide.

I tillegg til områder jeg har pekt på ovenfor, burde det være mulig med et tettere samarbeid mellom de nordiske forskningsfinansierende organisasjonene. Dette kan også skje innenfor NordForsk.

Men vi skal også være klar over at de nordiske landene har sine særinteresser hvor det ville være lite hensiktsmessig å kreve vidtgående integrering.

forskning.no: Ser du nytten av et styrket nordisk samarbeid som plattform for nordisk suksess i en globalisert verden?

Karjalainen: Hensikten med utredningen “Norden som en global vinnerregion” er å gjøre Norden til et ledende forsknings- og innovasjonsområde.

Ambisjonsnivået er høyt. Det finnes tydeligvis et behov for å utvikle det nordiske forskningssamarbeidet i forhold til et større europeisk og globalt perspektiv.

I hvilken grad NORIA - “et nordisk forskningsområde” - kommer til å bli realisert, vil være avhengig av tilstrekkelig finansiering og vilje til å satse nasjonale ressurser på et nordisk forskningssamarbeid.

forskning.no: Til slutt - har du noen tanker om norsk forskning og forskningspolitikk?

Karjalainen: Sett herfra er forskningsmeldingen, “Vilje til forskning”, et sterkt uttrykk for en politisk vilje til å satse på forskning i Norge. Målsettingene er både konkrete og meget ambisiøse.

Samtidig kunne man kanskje innvende at det ikke alltid er like klart hvilke virkemidler som skal til for å oppnå målene. Rollefordeling, samarbeidsbehov og de menneskelige ressursene, er punkter som kunne ha vært grundigere utredet.

Powered by Labrador CMS