- Regjeringen har konkludert med at det må foretas så betydelige endringer i dagens system, at det langt på vei er snakk om å etablere et helt nytt forskningsråd, sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet.

Forslaget innebærer blant annet at rådets seks faglige områdeinndelinger erstattes med tre avdelinger organisert etter funksjon. I tillegg skal hovedstyret bli mindre, og få en viktigere og sterkere rolle.

Et dristig eksperiment

Norges Forskningsråd ble opprettet i 1993, og samlet den gangen fem tidligere forskningsråd til én organisasjon, som i dag er myndighetenes sentrale organ innenfor finansiering av forskning. Rådet fordeler nærmere fire milliarder kroner årlig til forskning og utvikling ved universiteter, høyskoler, institutter og næringslivet, og har i tillegg som mandat å gi politiske myndigheter råd om forskningspolitikken.

Forskningsrådet har et hovedstyre oppnevnt av regjeringen, og en sterk sentraladministrasjon med en egen strategisk avdeling. Rådet er i dag delt opp i seks områder; hvert med sitt områdestyre oppnevnt av hovedstyret.

I sammenligning med andre land er Norge i en særstilling med bare ett altomfattende forskningsråd. En forutsetning for at ordningen kom i stand i 1993, var at det skulle gjennomføres en evaluering etter noen år, og det har nå skjedd.

Omfattende evaluering og høring

Forskningsrådet har vært igjennom en lengre evaluering (med en prislapp på over sju millioner kroner) og en bred høringsrunde. Det britiske forskningsfirmaet Technopolis har utarbeidet en evalueringsrapport som ble overlevert statsråd Kristin Clemet i desember 2001.

Rapporten anbefalte å fortsette ordingen med ett Forskningsråd, men det kom også fram at rådet fremdeles har mye å gjøre når det gjelder å integrere grunnforskning og anvendt forskning, og å skape en helhetlig forskningspolitikk.

Hensikten med å lage ett forskningsråd i 1993 var nettopp å få til en mer helhetlig forskningspolitikk, med større tverrvitenskapelig samarbeid og bedre utnytting av forskningsmidlene. Men i følge evalueringsrapporten har de ulike områdene innen Forskningsrådet samarbeidet lite, og for det meste operert som seks ganske selvstendige, mindre forskningsråd uten særlig innbyrdes koordinering.

For dårlige rammebetingelser

Selv om rapporten sier at noen av utfordringene ligger hos Forskningsrådet selv, blir søkelyset også rettet mot rammebetingelsene: Lave budsjetter, departementer som opptrer lite koordinert, og øremerking av bevilgninger med kortsiktig nytteeffekt, har begrenset rådets handlingsrom. I følge rapporten har pengene i for stor grad blitt brukt til (politisk) definerte programmer som har fulgt historiske, sektorielle linjer, og ikke vært rettet mot aktuelle forskningsstrategier.

- Størrelsen på bevilgningene, skjemavelde og for mye detaljstyring fra departementenes side er eksempler på spørsmål som både må og kan finne sin løsning uavhengig av antall råd. Noe av den kritikken Forskningsrådet har fått, har dessuten mer med politisk fastsatte rammebetingelser å gjøre enn rådets eget arbeid, sier Kristin Clemet.

I tillegg til å love mer penger til forskning, har politikerne også bestemt at det skal bli foretatt en gjennomgang av departementenes styring av forskningsmidlene.

Seks fagområder blir tre funksjonsavdelinger

Regjeringen besluttet i mai i år at ordningen med ett forskningsråd skal fortsette, men med store endringer sammenlignet med dagens struktur. De tidligere seks områdene vil bli erstattet av tre avdelinger organisert etter funksjon.

De seks nåværende områdeinndelingene i Forskningsrådet er basert på fagområder, og har disse merkelappene:

• Strategi
• Informasjon
• Naturvitenskap og teknologi
• Miljø og utvikling
• Medisin og helse
• Kultur og samfunn
• Industri og energi
• Bioproduksjon og foredling

Regjeringen foreslår nå at en funksjonsinndeling skal legges til grunn for omorganiseringen av rådet, og legger hensynet til grunnforskning og innovasjonsrettet forskning spesielt til grunn. De tidligere seks områdene vil erstattes av tre avdelinger:

• Avdeling for fag- og disiplinutvikling
• Avdeling for innovasjon og brukerinitiert forskning
• Avdeling for strategiske satsninger

Grunnforskning, innovasjon og organisering

Fra Regjeringens side identifiseres det særlig tre områder som ikke fungerer godt nok. Dette gjelder for det første grunnforskningen, som ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Miljøene hevder at Forskningsrådet ikke tar hensyn til grunnforskningens egenart, og at prosjekter som faller utenfor Forskningsrådets strategier og virkemidler ikke blir prioritert, selv om de har høy nok kvalitet. Dette vil man ta hensyn til i omorganiseringen.

For det andre mener Regjeringen av innovasjonsfunksjonene må samordnes og styrkes gjennom økt satsning, og en mer helhetlig innovasjonspolitikk. Det siste punktet gjelder organisering, styring og arbeidsmåter internt i rådet.

- I arbeidet med organisasjonsmodellen har vi særlig tatt hensyn til kritikken som er kommet fra grunnforskningssiden og fra næringslivet om at Forskningsrådet ikke differensierer tilstrekkelig mellom de forskjellige brukergruppene. De ulike gruppene har ikke samme behov, sier statsråd Kristin Clemet i en pressemelding.

Mister monopolet på strategisk rådgivning

I tillegg mener Regjeringen at flere aktører må trekkes med i utvikling av strategier og forskningspolitiske prioriteringer, og at Forskningsrådet ikke lenger kan ha monopol på forskningsstrategisk rådgivning til Regjeringen. Regjeringens forskningsutvalg ønsker en åpen arbeidsform hvor ulike aktører - både fra forskningsmiljøer, næringsliv og samfunnsliv - får komme med innspill og råd.

Regjeringen mener også at det er behov for en enklere og mer funksjonell styringsstruktur i Forskningsrådet, og foreslår derfor at Hovedstyret får færre medlemmer, men samtidig en sterkere og tydeligere rolle enn tidligere. Det vil fortsatt være styrer på avdelingsnivå, men disse vil knyttes nærmere opp til hovedstyret.

Utdannings- og forskningsministeren understreker at det vil være Forskningsrådet selv som arbeider videre med den konkrete utformingen av modellen, og det er mye å ta tak i.

Etterlyser større åpenhet

Et viktig punkt i evalueringsrapporten fra i fjor var en etterlysning av større åpenhet omkring hvilke kriterier som vektlegges ved tildeling av forskningsmidler, og bedre tilbakemeldinger til søkere som får avslag.

I tillegg ble det også etterlyst kortere saksbehandlingstid, skarpere formulerte målsettinger for forskningsprogrammer, mer systematisk evalueringspolitikk og et ønske om å trekke flere aktører med i formuleringen av forskningspolitikken.

En annen kritikk som har blitt rettet mot Forskningsrådet er at det har vært for lite konstruktiv og faglig kontakt mellom Forskningsrådet og de tunge forskningsmiljøene i Norge, og at det er for lite integrasjon og samarbeid mellom de ulike områdene i Forskningsrådet og for dårlig “samhandling” mellom hovedstyret og områdestyrene.

Endringene i Forskningsrådets struktur skal legges fram for Stortinget i forbindelse med høstens statsbudsjett 4. oktober.

Les mer:

Forskningsrådet: Evalueringen og omorganiseringen av Forskningsrådet
Utdannings- og forskningsdepartementet: Forskningsrådet omorganiseres
Forskerforbundet: Meninger om evalueringen fra aktører og forskere