Klar tale fra statssekretær Kerstin Eliasson i det svenske Utbildnings- og kulturministeriet. Vi har møtt henne for noen glimt av hva som rører seg i svensk forskning ved utgangen av 2005.

Men helt riktig er det likevel ikke at staten fraskriver seg ansvaret for hva det skal forskes på i Sverige.

- Vi ønsker å legge særlig vekt på medisin og teknologi, hvor Sverige tradisjonelt har befunnet seg langt fremme i den internasjonale forskningsfronten. Dette er områder med stor betydning for både offentlig og privat sektor.

Ekstra ressurser

- Ved å tilføre ekstra ressurser til disse områdene vil regjeringen sørge for at vi befester vår stilling på disse områdene, sier Eliasson.

Hun legger til at man de siste årene har sett en viss nedgang i publiseringen innenfor medisin. Regjeringen har derfor fordoblet bevilgningene til medisinsk forskning for å få opp trykket igjen.

I tillegg ønsker den svenske regjeringen å styrke forskning som underbygger en bærekraftig utvikling.

- Svensk miljøforsking har lagt grunnen for den fremgangen vi har hatt i det internasjonale miljøsamarbeidet, mener Eliasson.

Ikke noe skarpt skille

I 2000 ble det lagt fram en forskningsutredning i Sverige, Forskning 2000, som skapte stor debatt. Den ble blant annet angrepet for å formidle et forenklet lineært syn på forskningen med et skarpt skille mellom grunnforskning og anvendt forskning.

I den forskningsproposisjonen, Forskning för et bättre liv, som den sittende regjeringen la fram i vår, ønsker man å bygge ned det tradisjonelle skillet mellom grunnforskning på den ene siden og anvendt forskning på den andre.

- Vi ønsker å se på universitetsforskningen og institutt- og næringslivsforskningen som sider ved samme sak. Vi legger derfor opp til flere virkemidler for å stimulere til samarbeid mellom forskning og næringsliv.

Fruktbart forhold

- Blant annet har Næringsdepartementet diskutert et samarbeidsopplegg med seks bransjer for å styrke forskningen innenfor dem, sier Eliasson.

- Næringsdepartementet, sier du. Er det et fruktbart forhold mellom ditt departement og Näringsdepartementet?

- Vi har både like interesser og ulike interesser. Næringsdepartementet har naturligvis størst interesse av forskning som kan støtte næringslivet, og har derfor et sterkere fokus på virkemidler som kan stimulere i den retningen.

- Utbildnings- og kulturdepartementet har et bredere interesseområde, som dekker alt fra grunnforskning til høyre utdanning. Men alt i alt har vi et godt samarbeid.

Nei til skattefradrag

SkatteFunn-ordningen i Norge roses av mange som en vellykket forskningsgulrot for næringslivet, hvor bedrifter kan trekke forskningsinvesteringer av på skatten. Noe tilsvarende har man ikke i Sverige.

- Er tiden moden for å etablere regler for skattefradrag for investeringer i forskningsformål i næringslivet?

- Det foreligger nå initiativ for å innføre lettelser, om enn i noe begrenset omfang. Vi hadde en slik ordning for tjue år siden i Sverige, men den førte ikke til noen videre opptrapping av forskningen i næringslivet.

- Selv om Sverige har gjort det bra innenfor for eksempel bioteknologisk forskning, er Sverige likevel et lite land og avhengig av et nært samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer. Har du noen oppskrift for å tiltrekke gode internasjonale forskere?

- Før jeg ble statssekretær var jeg svensk forskingsråd i USA. USA er, i motsetning til hva mange tenker over, ekstremt avhengig av utenlandske forskere.

Å tiltrekke seg gode forskere

- I 1999 sto utenlandske studenter for omkring en tredel av alle doktorgrader som ble avlagt innfor vitenskap og teknologi. Her fikk jeg demonstrert en ganske “enkel” oppskrift på hvordan man kan trekke seg gode forskere:

- Man må kort fortalt selv ha en forskning av høyeste kvalitet, slik at man har noe attraktivt å tilby. Det forutsetter god tilgang på ressurser, frihet for forskerne til å velge hva de vil forske på, og at man ikke lager et altfor kunstig skille mellom grunnforskning og anvendt forskning.

- Vi har i Sverige konkrete eksempler på at miljøer i verdensklassen har en egen evne til å tiltrekke seg de fremste internasjonale forskerne, sier Eliasson.

Miljøbygging og forskerutdanning

For å fremme spissforskningen vil regjeringen satse på langsiktig stimulering av “Stärka forskningsmiljöer”. Satsingen skal omfatte både miljøer som driver grunnleggende forskning og miljøer for brukerstyrt forskning.

- Er det snakk om å bygge opp sentre à la de danske og norske Sentre for fremragende forsking?

- Vi stiller ikke krav til noen senterdannelse, men søknaden om støtte må komme fra en institusjon og ikke fra enkeltforskere eller grupper.

- Det viktigste er at et universitet, et institutt eller en høgskole kan dokumenter at de har et miljø med spisskompetanse og stort fremtidig internasjonalt potensial, som de ønsker å videreutvikle.

Halvparten borte på 15 år

På samme måte som i Norge står høyere utdanning og forskning foran et generasjonsskifte. Fortsatt klorer 68-generasjonen seg fast, men pensjonsgrensen nærmer seg stadig raskere.

I Sverige regner man med at 45 prosent av undervisnings- og forskerpersonalet vil skiftes ut i løpet av 15 år. Forskerutdanning er derfor prioritert i regjeringens forskingsstrategi.

- Vi må sørge for at det utdannes nok forskere, og vi må sørge for at nydisputerte kvinner og menn ikke forsvinner ut av forskningsverden. Vi har avsatt en særskilt støtte til forskerutdanning ved universiteter og høgskoler på 521 millioner kroner for perioden 2005-2008.

- I tillegg ønsker vi å kanalisere ytterligere 150 millioner kroner til ulike tiltak av post-doc.-typen, som kan sørge for å holde unge talenter innfor forskningsverdenen inntil de får tilbud om fast ansettelse, forteller Eliasson.

EU og Norden

Statssekretæren er fornøyd med den svenske uttellingen under EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Både før og etter at Sverige ble EU-medlem.

Temaet var nylig oppe i diskusjon i Riksdagen, og da var det særlig to spørsmål som sto sentralt. Det ene var EU-kommisjonens forslag til et nytt europeisk forskningsråd.

- Dette er et viktig spørsmål for oss. For å gå rett på sak, vi anser ikke den organisasjonstypen for et europeisk forskningsråd som EU-kommisjonen foreslår, for optimal.

Fristilt råd

- Kommisjonen har foreslått en organisasjon om faller innenfor Kommisjonens struktur. Vi ønsker et råd som er mest mulig fristilt og kommer til å søke allianser blant andre medlemsland for å fremme et slikt forslag.

- Et annet overordnet tema som opptar oss er omfanget av det neste rammeprogrammet, det sjuende i rekken. Vi er ikke uten videre fornøyd med Kommisjonens forslag om lengden på det sjuende rammeprogrammet.

- Det foreslås et program på sju år, i motsetning til de tidligere programmene på fire år. For å unngå å låse så mange ressurser og midler i utgangspunktet, foreslår vi derfor at det blir gjort en underveisevaluering i siste halvdel av 2009, noe som vil sammenfalle med det svenske ordførerskapet. Det ville gjøre det mulig å justere kursen, dersom man finner grunner til det.

Nordisk samarbeid?

- Hva betyr det EU-medlemskapet i forhold til forskning?

- Jeg tror ikke det er avgjørende for å kunne “hente hjem” penger fra Brussel i form av prosjektdeltakelse. Men som medlemsland har vi direkte adgang til de fora der beslutningene tas, og kan muligens få en større innflytelse på innholdet i forskningsprogrammene enn om vi hadde stått utenfor.

- Har du noen tro på nordisk forskningssamarbeid?

- Jeg tror at nedleggingen av Nordisk forskningspolitisk råd og etableringen av NordForsk var et fornuftig grep. Her får de enkelte landene muligheten til å la det som er viktig nasjonalt inngå i et nordisk samarbeid.

- På den måten fremmer vi nordisk samarbeid med utgangspunkt i kvalitet, på samme måte som vi samarbeider med EU eller andre land vi har samarbeidsavtaler med.

- En modell med 50 prosent nasjonal finansiering og 50 prosent nordisk finansiering, gjør at ideene om samarbeid blir mer enn bare fine ord, avslutter statssekretæren.