I statsbudsjettet Bondevik-regjeringen la fram torsdag videreføres de etablerte hovedlinjene i satsingen på forskning innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Men det er også noen nye initiativer.

Nærings- og handelsdepartementet og Justisdepartementet foreslår at det etableres et program for strategisk forskning innen IKT-sårbarhet og -sikkerhet. Forskningsprosjekter som kan bedre brukernes tillit til elektronisk samhandling vil bli prioritert. Programmet får 59 millioner kroner over fem år, og skal ledes av Forskningsrådet.

- Positiv forskningsdel

Interesseorganisasjonen IKT-Norge ser satsingen på IKT-forskning som et lyspunkt i statsbudsjettet.

- Det er spesielt positivt at forskningen styrkes med 20 millioner kroner, sier prosjektleder Hilde Widerøe-Wibe i IKT-Norge.

Kjerneområdene innen IKT-forskningen er mikroteknologi og -systemer, kommunikasjons- og programvareteknologi og informasjonssystemer. Blant de prioriterte satsingene er Simulasenteret på Fornebu MER som nå går over i en driftsfase, og får sin bevilgning økt med 10 millioner kroner. Programmene Grunnleggende IKT-forskning (IKT 2010), Beregningsorientert matematikk i anvendelser (BeMatA) og Sikkerhets- og sårbarhetsforskning prioriteres også.

Skattefradrag

I budsjettet for neste år foreslår også regjeringen å utvide Skattefunn-ordningen, som gir bedrifter skattefradrag på investeringer i forskning og utvikling. Ordningen ble innført i år, men bare bedrifter med inntil 100 ansatte var med. Fra neste år skal alle bedrifter kunne kreve slikt skattefradrag.

Fradraget blir på 20 prosent for bedrifter som er definert som små og mellomstore (bl.a. med inntil 250 ansatte). Større bedrifter får 18 prosent fradrag.

Utvidelsen av ordningen innebærer en årlig skattelettelse for næringslivet på 400 millioner kroner, og kan kanskje bidra til å øke forskningsvirksomheten i det norske næringslivet. I forhold til de øvrige nordiske landene og gjennomsnittet i OECD bruker norske bedrifter betydelig mindre av sine ressurser på forskning.

Bredbåndsstillstand

IKT-næringen skriker etter mer offentlig støtte til utbygging og utvikling av bredbånd i Norge. Men på dette punktet skuffer regjeringen næringen. Tilskuddsordningen Høykom videreføres, men får ikke mer penger: Rammen for 2003 er på 51,5 millioner kroner, to millioner mindre enn i år.

- Dette er et tegn på at nå skal vi ikke satse på bredbånd i Norge, sier Hilde Widerøe-Wibe.