Norsk forskning
Det norske forskningssystemet kan deles inn i tre nivåer:
Politisk nivå: Stortinget og regjeringen trekker opp rammebetingelsene og utformer overordnede mål og prioriteringer for forskningspolitikken, mens de ulike departementene er ansvarlig for å finansiere forskning innenfor egen sektor. Kunnskapsdepartementet har koordineringsansvaret for forskningspolitikken.
Strategisk nivå: Her er Norges forskningsråd en sentral aktør. Om lag 30 prosent av de offentlige bevilgningene kanaliseres gjennom Forskningsrådet. I motsetning til de fleste andre land har Norge bare ett forskningsråd. Innovasjon Norge er også en aktør med viktige forskningsstrategiske oppgaver.
Utførende nivå: Bedrifter som utfører forskning, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler, sykehus, og dessuten museer, biblioteker og arkiver. Omkring 45 prosent av de offentlige forskningsbevilgningene går direkte til universiteter og høgskoler.
Forskningsfinansiering
Norges samlede utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde 27,3 milliarder kroner i 2003. Av disse midlene kom 12,8 milliarder fra næringslivet, 11,4 milliarder fra offentlige kilder, 2 milliarder fra utenlandske kilder og 1,1 milliard fra andre innenlandske kilder.
FoU-utgiftene i Norge utgjør 1,75 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Dette er en relativt lav andel sammenlignet med andre OECD-land, og det er tverrpolitisk enighet om at forskningsaktiviteten i Norge bør styrkes til 3 prosent av BNP
Myndighetenes investering i FoU tilsvarte 0,76 prosent av BNP i 2003. Det er høyere enn OECD-snittet på 0,68 prosent (2002). Norske bedrifters FoU-utgifter utgjorde 0,82 prosent av BNP, noe som er betydelig lavere enn gjennomsnittet i OECD-området.
Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet i 1999 med en kapital på tre mrd. kroner. Hovedhensikten med etableringen var å sikre en langsiktig og stabil løpende finansiering av forskningsvirksomhet og særlig tunge satsinger. Siden etableringen har fondet vokst betydelig, og hadde i 2005 en samlet kapital på 36 mrd. kroner
forskning.no: Hvilke generelle tanker har du om nordisk forskningssamarbeid?
Øystein Djupedal: De nordiske landene har lange og sterke tradisjoner for samarbeid om forskning og forskerutdanning, og jeg mener at samarbeidet er svært viktig og nyttig.
De nordiske landene har mange fellestrekk å bygge på, som felles kultur, språkforståelse og den nordiske velferdsmodellen. Vi har et velfungerende system for student- og forskermobilitet oss i mellom.
Svakhetene består i at vi ikke har tilstrekkelig kritisk masse, at synligheten og attraktiviteten fornordisk forskning ikke er tilstrekkelig, og at de banebrytende innovasjonene ofte gjøres andre steder enn i Norden.
På en rekke områder vil nordisk samarbeid om forskning over landegrensene være nødvendig for å danne forskningsmiljøer med tilstrekkelig “kritisk masse” og tverrfaglig sammensetning.
Nordisk forskningssamarbeid har stor potensiell nytteverdi på en rekke områder innenfor forskning, innovasjon og næringsutvikling og med mer effektiv felles utnyttelse av infrastruktur.
forskning.no: Hvordan kan Norge bidra til suksess for NordForsk og Noria (et nordisk rom for forskning og innovasjon)?
Djupedal: Det blir en viktig oppgave for det norske formannskapet å følge opp at NordForsk bidrar til å oppfylle visjonen om Norden som en ledende og attraktiv region for forskning.
Det er avgjørende at de nasjonale forskningsfinansierende organene støtter opp om NordForsk for at dette nye samarbeidsorganet skal kunne fungere etter intensjonen.
Også denne regjeringen har forventninger om at Norges forskningsråd skal bidra aktivt til å styrke det nordiske forskningssamarbeidet.
Det norske formannskapet vil forsøke å ytterligere styrke og konsolidere det nordiske samarbeidet, hvor det har skjedd svært mye positivt de siste årene.
En særlig utfordring blir å styrke sammenhengen mellom forskning, utdanning og innovasjon. Det er også et poeng at vi i Norge ønsker å bli en enda bedre forskningsnasjon, og at det er i vår interesse å samarbeide nordisk.
Samtidig har vi sterke forskningsmiljøer som de andre landene vil ønske å samarbeide med.
forskning.no: Tror du en åpning av nasjonale forskningsprogrammer kan være en vei å gå for å styrke nordisk samspill?
Djupedal: Noe av det mest spennende med opprettelsen av NordForsk, er at de nasjonale forskningfinansierende institusjonen er blitt koblet sammen på en ny måte.
Men NordForsks suksess vil selvsagt være avhengig av at de nordiske forskningsrådene aktivt utnytter de mulighetene nordisk samarbeid gir.
Jeg tror det vil være fornuftig å gjøre de nasjonale forskningsprogrammene mer tilgjengelig for hverandre, nettopp fordi vi er små land og kan oppnå mer ved å samarbeide enn ved å forsøke å oppnå resultater alene.
I Forskningsmeldingen vises det til at nordiske midler skal benyttes som såkornfinansiering for å knytte sammen nasjonalt prioriterte satsinger i Norden, og dermed også medvirke til åpning av nordiske programmer.
På denne måten kan Norden bli en foregangsregion i Europa. Nordisk Ministerråd har tatt initiativ til en studie om en mulig åpning av nasjonale forskningsprogrammer mellom de nordiske land, og det blir interessant å se hva som kommer ut av den.
Studien vil være et utgangspunkt for drøfting mellom de nordiske landene, og NordForsk vil være sentral i en eventuell oppfølging.
forskning.no: Er du villig til å gjøre deg til talsmann for nasjonale investeringer i nordiske forsknings- og innovasjonsinitiativ? Dersom ja, har du noe spesielt i tankene?
Djupedal: Det jeg kan si, er at jeg er svært positiv til mange av de initiativene som er kommet de siste årene, og da tenker jeg særlig på de nordiske sentrene for fremragende forskning og forskerskolene som er blitt etablert.
Det er jo nå opprettet sentre både innenfor naturvitenskap, medisin, humaniora og samfunnsvitenskap.
Tanken her er nettopp at det nordiske samarbeidet skal basere seg på områder hvor man allerede er sterke nasjonalt, og hvor man uansett bidrar med nasjonal finansiering.
Det nordiske samarbeidet er på sett og vis en forlengelse av nasjonale prioriteringer på felt hvor vi ser at vi kan få til mer sammen enn hver for oss. De nordiske midlene skal i utgangspunktet være “såkornmidler”.
forskning.no: Ser du for deg at man kan gjøre den nordiske forskningspolitikken til en del av den nasjonale forskningspolitikken?
Djupedal: Den nordiske forskningspolitikken er allerede en del av den nasjonale forskningspolitikken, i og med at det nordiske samarbeidet er basert på den nasjonale forskningspolitikken i de ulike nordiske landene.
Det er i vår nasjonale interesse å samarbeide nordisk. Og, som nevnt, har regjeringen forventninger om at Norges forskningsråd aktivt bidrar til å styrke det nordiske forskningssamarbeidet.
Et spørsmål som kanskje er like aktuelt, er om den nordiske forskningspolitikken gjøres til en del av den europeiske forskningspolitikken.
Det er helt klart at Norden som region kan være en sterk plattform for ytterligere styrket internasjonalt samarbeid, særlig mot Europa, men også mot andre forskningsregioner.
forskning.no: Ser du nytten av et styrket nordisk samarbeid som plattform for nordisk suksess i en globalisert verden, jfr. for eksempel publikasjonen “Norden som en global vinnerregion”. Eller har du ingen tro på en slik strategi?
Djupedal: Jeg mener at en slik strategi er nyttig. Det viktigste som har skjedd de siste årene når det gjelder nordisk forskningspolitikk, er nettopp at forskningssamarbeid har kommet høyere på dagsordenen og har endret karakter.
Fokus har endret seg fra samarbeid om det særnordiske til samarbeid for å utvikle Norden til en sterk forsknings- og innovasjonsregion internasjonalt.
De nordiske landene har alle stilt seg bak visjonen om å etablere et nordisk forsknings- og innovasjonsområde.
Det at vi har en felles målsetting å jobbe mot, og kan utvikle løsninger i fellesskap, vil kunne gjøre det enklere for de nordiske landene å håndtere utfordringer som følger av globaliseringen.
