Fakta om dansk forskning:
Danmark brukte i 2003 2,61 prosent av BNP til forskning og utvikling, og ligger med det på en tredjeplass i Europa, etter Sverige og Finland.
I 2003 ble det satt rekord for utdanning av dokorander (Phd), i alt 989.
Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling ble opprettet i 2001, ved at det tidligere IT- og Forskningsministerium ble utvidet til å omfatte universitetene (forskning og utdanning), næringslivsforskning og dessuten teknologi- og innovasjonspolitikken.
En rekke institusjoner og råd er knyttet til departementet, blant annet universitetene, Forskningsstyrelsen, Forskningscenter Risø, IT-og Telestyrelsen, Rektorkollegiets sekretariat, IT-og Godkendte Teknologiske Serviceinstitutter, Rådet for Teknologi og Innovation.
Videre fungerer departementet som sekretariat for blant annet Danmarks Forskningspolitiske Råd, Telebrugernævnet, og Teleklagenævnet.
Les mer om dansk forskning
- Regjeringen ønsker at Danmark skal satse mer på forskning og innovasjon fordi det skaper vekst og velstand, sier Danmarks forskningsminister, Helge Sander (Venstre).
- For den offentlige forskningen er regjeringens strategi å sikre høy kvalitet og samfunnsmessig relevans i en periode hvor investeringene i forskning økes.
- Regjeringen vil i løpet av våren legge fram en samlet strategi som skal ruste Danmark til å klare globaliseringens utfordringer, forteller Sander.
Strategien omfatter både forskning, innovasjon, utdannelse og entreprenørskap. Til å rådgi regjeringen om strategien er det nedsatt et eget globaliseringsråd med deltakelse av sentrale aktører innenfor forskningsverdenen og næringslivet.
Kvalitet skal belønnes
- Hva tror du vil være de viktigste virkemidlene for å skape dansk forskning i verdensklasse?
- Vi skal gjennomføre grunnleggende forandringer i rammer og vilkår for forskningen. Kvalitet skal fremover være det absolutt bærende prinsipp for fordeling av forskningsmidler.
- Høy kvalitet i forskning skal belønnes. Dårlig kvalitet skal få konsekvenser.
Sander legger til at grunnbevilgninger til forskningsinstitusjoner skal tildeles etter en samlet bedømmelse av kvalitet og resultater og de mål som settes i institusjonenes utviklingskontrakter.
Flere midler skal fordeles i åpen konkurranse. For å måle utviklingen i dansk forskning sammenliknet med tilsvarende i utlandet, skal det utvikles et kvalitetsbarometer for dansk forskning.
- Et lite land som Danmark kan ikke være best i alt. Hvordan mener du at dansk forskning bør organiseres for å hindre at midlene smøres for tynt ut?
- Regjeringen vil sikre at forskningsmidlene i høyere grad rettes inn mot langsiktige forskningsprosjekter som institusjonene, og ikke den enkelte forsker, søker på.
- Samtidig er mange av forskningsmiljøene våre små. Det kan gå ut over kvaliteten og gjøre det vanskelig for danske forskningsinstitusjoner å få en sentral posisjon i internasjonale forskningsprosjekter.
- På sikt skal derfor sektorforskningen integreres i universitetsforskningen.
Ingen frykt for privat kapital
- Forskning har i Norden stort sett vært et offentlig ansvar. Nå snakkes det stadig oftere om å få mer privat kapital inn i forskingen. Du er ikke redd for at for mye privat kapital kan dreie forskningen mot kortsiktige løsninger?
- Danmark er allerede i dag blant de land i verden hvor det private næringsliv forsker mest. Det skal vi fortsatt være.
- Men vi har behov for å bli bedre - og veldig gjerne bli blant de beste landene - når det gjelder å omsette ny forskningsbasert kunnskap til ny teknologi, nye prosesser, varer og tjenester, sier Sander.
Han forteller at regjeringens mål er at privat sektor skal bruke minst to prosent av BNP på forskning og utvikling i 2010.
- Men målsettingen om en økning til én prosent av BNP til forskning for offentlig sektor, innebærer - både reelt og relativt sett - en større vekst enn innenfor det offentlige. Derfor er jeg ikke enig i grunnlaget for spørsmålet ditt.
Sander poengterer at arbeidsdelingen mellom offentlig og privat forskning bør sikres ved at den offentlige forskningen avgrenses til områder hvor forskningsresultatene forventes å kunne brukes bredt i samfunnet, og hvor de kommersielle perspektivene for den enkelte private bedrift er så langsiktige og usikre at bedrifter alene ikke kan forske innenfor området.
- Når den offentlige forskningen nærmer seg områder som er umiddelbart kommersielt anvendelige, skal det stilles krav om medfinansiering fra virksomhetene.
- Samtidig skal det være lettere for private virksomheter å delta i offentlige forskningsoppgaver. Mange private virksomheter utfører forskning av høy kvalitet innenfor områder som er viktig for samfunnet, for eksempel miljø, energi og helse.
Høyteknologi
- Hvilke temaer vil bli prioritert i årene som kommer?
- Det er viktig at en stor del av de offentlige forskningsmidlene blir brukt til strategisk forskning innenfor spesielle områder som kan være drivkraft i den videre velstandsutviklingen eller som kan løse viktige samfunnsproblemer.
- Men Danmark bruker i dag få midler på strategisk forskning sammenliknet med de andre nordiske landene, sier Sander.
For å styrke den strategiske forskningen opprettet regjeringen i 2004 Højteknologifonden. Fondets midler er merket næringsrettet forskning innenfor særlig nanoteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Fondet bygges opp gradvis med en årlig tilførsel fra staten i årene 2005-12 på to milliarder kroner. I 2012 vil det ha en grunnkapital på 16 milliarder kroner.
- Har dere noen oppskrift på å styrke forskerutdanningen?
- Danmark utdanner færre forskere enn en rekke andre europeiske land. Derfor ønsker vi en fordobling av opptaket av doktorgradsstudenter.
- Vi ønsker særlig en økning innen naturvitenskap, teknologi og helse. Vi skal bli bedre til å tiltrekke oss de beste talentene, også fra utlandet.
- Vi skal også gjøre mer for å sikre kvaliteten på forskerutdanningene, blant annet gjennom løpende evaluering av dem.
- Dere vi lansere et initiativ kalt “EliteForsk”. Hva er bakgrunnen og målet for det?
- Vi ønsker at eliten av dansk forskning skal bidra til å skape sterke forskningsmiljøer i Danmark og samtidig bidra til å løfte bredden innenfor utdanning og forskning.
- Prosjektet EliteForsk skal forbedre vilkårene for talenter i Danmark. Regjeringen har avsatt 40 millioner kroner til initiativer i 2005-08.
Forskere på jordomseiling
- Dere ønsker å styrke interessen for forskning i hele befolkningen, spesielt i skolene. Dere er blant annet i gang med å utruste en stor vitenskapelig jordomseiling med båten Galathea 3 - hvorfor dette virkemiddelet?
- Interessen for forskning skal styrkes i hele utdanningssystemet, helt ned i grunnskolen. Det er spesielt viktig å øke interessen for naturvitenskal og tekniske fag.
- Forskningen skal også være synlig i hverdagen generelt. Vi er overbevist om at Galathea 3-prosjektet, som er satt i gang av Videnskabsministeriet, lykkes med det.
- Båten seiler i august neste år fra Danmark og ut på et ni måneder langt vitenskapelig tokt, jorda rundt. Målet er både å skape banebrytende forskning underveis og synliggjøre levende vitenskap for danske skolebarn og det danske samfunnet.
- Ekspedisjonen vil bli tett fulgt av mediene, slik at forskernes hverdag blir formidlet til den danske befolkningen underveis på det globale toktet.
- Det skal løpende lages undervisningsmateriale til skolene og elevene kan følge toktet og forskningen via internett, sier Sander.
Han forteller at nettopp nå deltar danske skoleelever i en internettkonkurranse om å komme med på toktet, da utvalgte strekninger av toktet vil være åpne for elever som interesserer seg for forskning og oppdagelsesreiser.
Superprofessorer
- Hva vil regjeringen gjøre for å tiltrekke seg de beste internasjonale “hodene” i årene som kommer?
- Vi vil gi universitetene i Danmark større frihet, også innenfor lønnsområdet, så de bedre kan tiltrekke seg høyt kvalifiserte forskere, både fra innlandet og utlandet.
- Regjeringen vil blant annet sikre at universitetene kan ansette “superprofessorer” med selvstendig lederansvar og eget budsjett.
- Hvilke land eller regioner mener du at Danmark bør samarbeide mest med?
- Forskningen i Danmark utgjør kun en brøkdel, omkring én prosent, av den samlede forskningen i verden. Derfor er det viktig at vi også har tilgang til den kunnskapen som skapes i resten av verden.
- Det sikres best gjennom at danske forskere samarbeider med forskere i andre land. Vi skal særlig samarbeide med utlandet på områder hvor vi kan gjøre dansk spisskompetanse enda sterkere, og på områder hvor vi bygger opp ny kunnskap.
- Vi har allerede viktige partnere tett på i Medicon Valley i Øresundregionen, Europa generelt og i USA og Canada.
- Og som så mange andre følger vi de nye vekstlandene Brasil, Russland, India og Kina tett. Det er viktig at Danmark er bredt internasjonalt orientert.
- Hvor viktig er EUs rammeprogram for dansk forskning? Klarer også de små og mellomstore bedriftene å få noe ut av det?
- EUs rammeprogram er en viktig faktor i dansk forskning og den viktigste utenlandske kilde til finansiering av forskning ved universiteter og andre offentlige forskningsinstitusjoner i Danmark.
- Bare i 2003 fikk de offentlige forskningsinstitusjonene 430 millioner kroner fra EUs rammeprogram, og bedriftene hentet samme år 140 millioner kroner. Vi klarer oss godt i EU-konkurransen innenfor matvarer, bioteknologi, helse, energi og miljø.
- Men samtidig er det behov for å styrke den danske deltakelsen i EUs forskningsprogrammer.
Norden ikke bare en drøm?
Dersom det nordiske forskningssamarbeidet skal ha noen hensikt, er det viktig at det dels bygger på de enkelte landenes interesser og særlige prioriteringer, dels på områder med særlig sterk forskningskompetanse, mener Sander.
- Kun på det grunnlaget kan nordisk forskning hevde seg internasjonalt.
- Hvordan kan Danmark bidra til suksess for NordForsk og Noria?
- Det er viktig å bygge videre på prinsippene bak NordForsk om at man kun setter i gang prosjekter som har interesse for minste tre nordiske land.
- De nordiske midlene skal kun brukes til marginalfinansiering, mens det er landenes selv som skal stå for hovedfinansieringen.
- Det er viktig med en “bottom up”-prosess gjennom landenes forskningsrådssystemer og samarbeidet mellom de nordiske universitetene.
- Så fremt disse initiativene kan knyttes til EUs prosjekter, kan det ytterligere styrke Noria. Også i denne sammenhengen bør det skje som en “bottom up”-prosess.
- Tror du åpningen av nasjonale forskningsprogrammer kan være en vei for å styrke nordisk samspill?
- Den danske regjeringen vil skape bedre rammer for at forskningsrådssystemet generelt kan bevilge penger til internasjonale forskningsprosjekter, for eksempel europeiske og nordiske forskningsinitiativer.
?men det nasjonale og det globale viktigere
- Er du villig til å gjøre deg til talsmann for nasjonale investeringer i nordiske forskings- og innovasjonsinitiativ?
- De nasjonale investeringene skal primært gå gjennom NordForsk og forskningsrådssystemet. Det er ikke for øyeblikket noen planer om å avsette særlige midler til nordisk samarbeid.
- Ser du for deg at man kan gjøre den nordiske forskningspolitikken til en del av den nasjonale forskningspolitikken?
- Den nordiske forskningspolitikken er vanskelig å avgrense og er ikke en veldefinert størrelse. Men den er først og fremst konsentrert om initiativer som medfinansieres gjennom Nordisk Ministerråd.
- Det foregår også et omfattende og viktig nordisk samarbeid på forskernivå innenfor de forskjellige fagområdene, som vi både skal fortsette med og videreutvikle.
- Men hensikten med det er ikke å legge grunnen for en nordisk forskningspolitikk, som igjen skal være styrende for den nasjonale politikk.
- Hva med et styrket nordisk samarbeid som plattform for suksess i en globalisert verden?
- På visse områder kan det være naturlig at det etableres et nordisk regionalt samarbeid for å styrke Norden på et globalt plan.
- Men det er ikke regjeringens hensikt å ta det nordiske samarbeidet som generelt utgangspunkt for Danmarks globale forskningssamarbeid.
Look to Norway
- Til slutt: Hvordan ser du på norsk forskning og forskningspolitikk? Hva virker positivt og hva negativt?
- Det er positivt å se at Norge, i likhet med de øvrige nordiske landene, ligger godt an internasjonalt, når det gjelder investeringer i forskning og utvikling. Forskning, innovasjon og utdanning står høyt på den politiske dagsordenen i Norge.
- Vi har i Danmark blant annet merket oss deres arbeid med forskningsformidling, hvor det norske initiativet. Forskningsdagene, har vært en klart inspirasjon for “Forskningens døgn” i Danmark, som ble gjennomført for første gang våren 2005, avslutter forskningsminister Helge Sander.
Les mer…
Les mer om NordForsk
Les mer om dansk forskning
