Det hele begynner med en nysgjerrig forsker og en idé. Hvis idéen er god nok, og forskeren er heldig, kan idéen bli til et forskningsprosjekt finansiert via offentlig tilgjengelige forskningsmidler.

Resultatene blir publisert, god forskning publiseres i gode journaler, og alt annet publiseres der det måtte bli akseptert. De mest populære journalene har betalingsmurer som medfører at interesserte lesere må betale rundt 30 amerikanske dollar for å få tilgang til en artikkel, hvis du da ikke har tilgang til abonnement via en forskningsinstitusjon. Alternativt finnes det etter hvert mange såkalte Open Source-journaler hvor interesserte lesere kan hente ned artikler gratis, men hvor kostanden legges hos forskeren som ønsker å publisere arbeidet sitt.

Forskeren, som har utført åndsverket, får heder og ære for sitt publiserte verk. Pengene som tjenes per nedlastet artikkel, tilfaller forlagene.

Genial forretningsmodell for forlagene

Forretningsmodellen er egentlig genial – forskere skriver artikler, gir den til publiseringsforlagene hvor betalte editorer vurderer om arbeidet er godt nok til å bli akseptert for publisering i en av deres vitenskapelige journaler. Arbeidet sendes så til såkalte «peer-reviewere», forskere med god faglig innsikt som leser arbeidet grundig og kommer med faglige tilbakemeldinger. Frivillig.

Lønnen er goodwill og et pluss på CVen. Hvis arbeidet blir akseptert for endelig publisering, kan opphavspersonen smykke seg med en ny artikkel på publiseringslisten sin, og eventuell heder og ære om arbeidet blir godt mottatt.  Forlagene, som eier opphavsretten på artikkelen, kan så selge den til andre forskere og statlig finansierte forskingsinstitusjoner – de som i utgangspunktet både har betalt for og skapt produktet.

Får forlagsgigantene til å skjelve av frykt

Sci-Hub er stikkordet som får direktørene i de store forlagsgigantene til å skjelve av frykt for fremtiden. Som får dem til å rope høyt om moralsk ansvar, og respekt for andres åndsverk. Som får advokatene til å rasle med papirer og trusler om søksmål.  Sci-Hub er nemlig forskningens Pirate Bay, en nettside hvor man enkelt skriver inn tittelen på artikkelen du leter etter, eller linken til stedet der artikkelen ligger - men hvor du ikke får lastet den ned på grunn av en betalingsmur. Et klikk, og artikkelen er din. Det er uhyre effektivt, veldig nyttig – men ikke helt lovlig.

Ifølge Wikipedia har Sci-Hub lagret om lag 67 millioner akademiske artikler. Det tilsvarer to tredjedeler av alle vitenskapelige artikler som noen gang er publisert. Men tallet er økende ettersom Sci-Hub vokser for hver dag som går.

Gratis tilgjengelig for alle

Det hele begynte i 2011, da en frustrert kasakhstansk student ikke fikk tilgang på de artiklene hun trengte i forskningsarbeidet sitt. Det er kostbart å abonnere på databasene hvor de nyeste og beste artiklene ligger tilgjengelig, og svært mange universiteter har rett å slett ikke råd til dette.

Alexandra Elbakyan hadde kunnskapen og viljen som skulle til for å lage verktøy som gjorde det mulig å omgå betalingsmurene. I tillegg fikk hun tilgang på hundrevis av artikler, enten ved nedlastning av artikler via lovlige brukere på universitet, eller via ulike forum hvor mange var villige til å dele artiklene sine.

De nedlastede artiklene havnet i et arkiv, gratis tilgjengelig for alle. Etter hvert ble verktøyene automatisert, og stadig flere brukere fikk øynene opp for tjenesten. Hun var ikke den første til å gjøre dette, både i land som Kina og Iran finnes det tilsvarende tjenester, men ingen har kommet i nærheten av den populariteten Sci-Hub har oppnådd.

Fri tilgang på kunnskap gjennom internett, var også kampsaken til Aaron Swartz, en amerikansk programmerer og aktivist. I 2011 lastet han ned rundt fem millioner forskningsartikler via prestisjetunge Massachusetts Institute of Technology (MIT). Han ble tatt, og senere tiltalt for brudd på «Computer Fraud and Abuse Act» med utsikt til 35 års fengsel og en million dollar i bot. Kort tid før rettsaken tok han sitt eget liv. 

Blir saksøkt, men lever videre

I 2015 ble Elbakyan og Sci-Hub saksøkt for brudd på opphavsrett og ulovlig hacking av forlagsgiganten Elsevier. Dommen lød på 15 millioner dollar for tort, tap og svie til Elsevier, penger de antagelig aldri vil se noe til så lenge dette var et sivilt søksmål og Elbakyan holder seg langt unna USA. Domenet sci-hub.org, ble stengt, det ble også Twitter-kontoen de opererte med.

Men Sci-Hub lever videre, sterkere en noen gang før. Rettsaken fikk virkelig sving på sakene, all publisitet er som kjent god publisitet og etter all medie-omtalen, ble antall Sci-Hub-brukere tidoblet, ifølge Elbakyan.

I 2016 havnet hun på topp ti-listen over årets mest betydningsfulle personer innen forskning og vitenskap i det prestisjefylte magasinet Nature (eid av forlaget Springer Nature, en av Elseviers konkurrenter).

Et nytt søksmål kom i 2017, denne gang fra American Chemical Society (ACS) som vant frem med kravet om økonomisk kompensasjon for tapt inntekt som følge av at omtrent hele deres arkiv nå var gratis tilgjengelig via Sci-Hub. I tillegg kom retten med en omfattende kjennelse som er ment å hindre Sci-Hubs virksomhet ved å ulovliggjøre all «aktiv medvirkning».

En rekke internett-aktivister jobber aktivt for å støtte opp under Sci-Hub, med begrunnelse i at ingen skal være hindret i få tak i «cutting-edge» forskingsresultater fordi de ikke har råd eller de rette tilgangene. Men det er ikke bare lavinntektsland som benytter seg av Sci-Hub’s tjenester, svært mange brukere kommer fra amerikanske universitet som i utgangspunktet har tilgang til ulike databaser, men hvor Sci-Hub brukes rett å slett fordi det er så enkelt.

Sci-Hub har egne servere, donasjoner gjøres i bitcoin, samlingen av artikler er sikkerhetskopiert, de har tilgang på flere, ulikeV domene-navn, og selv om det skulle bli umulig å finne Sci-Hub via søkemotorer, vil det kun ramme en fjerdedel av søkene da de fleste benytter seg av andre kanaler.

Robin Hood eller tidenes kunnskapstyv?

Piratjakten som lenge har herjet både musikk og film-industrien, kommer nå for fullt også i forskningsverdenen. Men i motsetning til musikere og filmskapere, vil forskere hverken tjene eller tape noe på at artiklene distribueres gratis. Trenden med å publisere i journaler som fremmer åpen tilgang (Open Access) er økende, vårt eget Forskningsråd jobber aktivt for å stimulere forskere til å velge åpen tilgang nettopp for å fremme tilgjengelighet av forskningsresultater finansiert med offentlige midler.

Forskningens essens er å finne ny viten og å øke vår kollektive kunnskap. Hvorvidt Sci-hub og Elbakyan er forskningens svar på Robin Hood eller tidenes kunnskapstyv, gjenstår å se. I alle tilfeller har internett gitt oss en stille revolusjon innen forskningspublisering, hvor «Open Access» ligger an til å bli den nye normen.