Enormt kunnskapsgap mellom fattige og rike land

Forskere fra hele verden har vært samlet til Science Forum - en sidekonferanse til toppmøtet i Johannesburg. En konferanse Sør-Afrikas vitenskapsminister Ben Ngubane i sin åpningstale karakteriserte som den viktigste sidekonferansen til toppmøtet.

Publisert
"- Mens forholdet mellom de fattigste og de rikeste i verden er 1 til 40 når det gjelder bruttonasjonalproduktet, er forholdet 1 til 220 når det gjelder hvor mye penger som brukes forskning. Ismail Serageldin kalte tilstanden for scientific apartheid."
"- Mens forholdet mellom de fattigste og de rikeste i verden er 1 til 40 når det gjelder bruttonasjonalproduktet, er forholdet 1 til 220 når det gjelder hvor mye penger som brukes forskning. Ismail Serageldin kalte tilstanden for scientific apartheid."

Temaene som ble tatt opp var i stor grad av strategisk og overordnet art, og det handlet altså om hvor viktig vitenskapelig kunnskap er i arbeidet for en bærekraftig utvikling, og om hvordan man kan styrke dette feltet på verdensbasis. Dette sier Kristine H. Storholt og Eli Ragna Tærum fra Norges forskningsråd. De var deltakere på konferansen

“Scientific apartheid”

- Spesielt var Ismail Serageldins, president ved biblioteket i Alexandria, interessant. I hans innlegg kom det fram at gapet mellom fattige og rike når det gjelder tilgang til kunnskapsutviklingen øker stadig raskere. Mens forholdet mellom de fattigste og de rikeste i verden er 1 til 40 når det gjelder bruttonasjonalproduktet, er forholdet 1 til 220 når det gjelder hvor mye penger som brukes forskning. Serageldin kalte tilstanden for “scientific apartheid”.

- Tilgangen til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er ifølge Serageldin avgjørende, sier Tærum.

Egypteren gav klart uttrykk for at kunnskap må globaliseres og nå ut til flest mulig. Dette krever, i tillegg til full utbygging av IKT, samarbeid og kommunikasjon både mellom offentlig og private finansieringskilder, og mellom forskningsmiljøer på tvers av landegrensene.

Forskerne på sin side må bli flinkere til å “selge inn” kunnskapen sin til politikere. I tillegg er det behov for å holde et jevnt høyt press overfor FN-systemet for å få det til å forstå hvor viktig det er å satse på forskning.

30 millioner

Karin Refsnes, direktør i Område for Miljø og utvikling i Forskningsrådet, sier til forskningsradet.no at det har stor betydning for Forskningsrådet å være representert i Science Forum.

- Det er viktig å holde seg oppdatert på det som skjer på verdensbasis. I tillegg blir vi inspirert til videre arbeid. Fattigdomsreduksjon er et satsningsområde for Område for miljø og utvikling, blant annet gjennom et samarbeidsprogram med National Research Foundation i Sør-Afrika , der Norge bidrar med 30 millioner kroner.