Kampanjen heter #metooakademia, og det er Marit Hovdal Moan og Sophia Efstathiou som står bak. De har selv opplevd seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet i akademia - både i Norge og i andre land.

Nå mener de det er på høy tid at ansatte og studenter sier ifra på samme måte som blant annet kulturbransjen har gjort i kjølvannet av MeToo-kampanjen som startet i USA i oktober.

– På høy tid at det løftes fram

– Noen måtte sette seg ned og gjøre det. Det er på høy tid at dette løftes frem i akademia, sier Moan, som er seniorrådgiver ved Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, samt likestillingsombud for MH-fakultetet på NTNU.

– I akademia er tilliten til institusjonen stor og du er avhengig av gode relasjoner til kolleger for å bygge karriere. Disse faktorene gjør deg sårbar, og da er det ikke så lett å vite hva du skal gjøre, sier Efstathiou, som er postdoktor ved NTNUs Program for anvendt etikk og forsker ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap.

• Les også denne saken fra Universitetsavisa: Flere har sluttet etter seksuell trakassering

I oppropet skriver de to at erfaringene det fortelles om i akademia er mange og har ulik karakter: Fra en upassende kommentar og en klaps på rompa, til seksuelle overgrep og psykisk vold. Felles er at det er ofte en person man har tillit til eller er avhengig av som begår disse handlingene.

Det er personer i lederroller i akademia - veiledere, undervisere, seniorkolleger, heter det i oppropet. Moan og Efstathiou mener det særlig er kvinner i akademia som har erfart å bli utsatt for uønsket seksuell adferd og trakassering. Disse kvinnene forteller at de føler seg ydmyket, tråkket på, maktesløse.

Håper historier kommer frem i lyset

Moan forteller at de ikke tar initiativ til å samle inn historier, slik det er gjort i tilsvarende kampanjer i andre bransjer. De ønsker å først sette fokus på at seksuell trakassering i akademia er et strukturelt problem, og håper det fører til at terskelen for å dele historier blir lavere.

– Er det mange slike historier fra NTNU?

– Vi kjenner til historier. Det er mange historier i omløp, som oppslag i media de siste dagene vitner om. Vi håper oppropet fører til at så mange som mulig velger å fortelle sin historie, sier Moan.

– Vi vet at det finnes, og har noen få eksempler som er håndtert. Det virkelige omfanget kjenner vi ikke.

NTNU-rektor Gunnar Bovim sier til Adresseavisen (+) at det er noen få eksempler på seksuell trakassering som er håndtert ved NTNU, og at én sak har nådd hans bord.

Kritisk til NTNU

Moan er kritisk til tidligere prorektor Kari Melbys uttalelser i Adresseavisen (+) forrige uke.

– Jeg har ventet på en #metoo-bølge ved universitetene, sa Melby.

– Vi kvinner vet om kolleger og hører historier om studenter og stipendiater, men jeg tror ikke vi kjenner det egentlige omfanget. Jeg er overbevist om at seksuell trakassering er et fenomen som også rammer universitetene. Min frykt er at det er mer av det enn vi liker å tro. Vi har et system med stort hierarki der studenter og stipendiater er avhengig av et godt forhold til lærere og professorer, sa Melby videre.

• Les også denne saken fra Universitetsavisa: Studenter klagde i ti år før UiB-foreleser fikk ordensstraff

– Hvorfor har man ventet på at dette skulle komme? NTNU-ledelsen burde tatt tak i problemet tidligere - om ikke annet forsøkt å kartlegge hvorvidt seksuell trakassering er et reelt problem ved NTNU, sier Moan.

Både Bovim og Melby har for øvrig sagt at de ikke tror det egentlige omfanget av problemet er kjent. NTNU har tidligere innført en regel om at alle stipendiater skal ha minimum to veiledere, noe som er ment å øke tryggheten. Det er bra, men ikke nok, mener Moan.

NTNU har også en brosjyre om seksuell trakassering. Den mener Moan har helt feil fokus.

– Den handler om hvordan du selv skal håndtere det om du blir utsatt for seksuell trakassering. Oppmerksomheten må flyttes fra person til strukturene personen handler innenfor, sier hun.

– Institusjonen har et ansvar for å lære opp de ansatte i hva som er greit, og hva som ikke er greit. Og institusjonen har også et ansvar for å ha systemer som fanger opp hendelser, sier Efstathiou.

Mener problemet er strukturelt

De to tidligere kollegene ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap mener problemet er strukturelt. «Akademia er preget av sterke, hierarkiske strukturer, høy grad av midlertidighet, og sterk konkurranse. Akademia er fremdeles sterkt kjønnsdelt: kvinner er underrepresentert i toppstillinger ved norske universitet. Slike strukturelle forhold kan gjøre maktmisbruk, inkludert seksuell trakassering, lettere å utføre og skjule», skriver de i oppropet.

• Les også denne saken i Universitetsavisa: NTNU nevner ikke seksuell trakassering i ny handlingsplan for likestilling

– Med en gang du er i en midlertidig stilling gjør du deg sårbar. I tillegg er dette et hierarkisk system hvor du er avhengig av «goodwill» fra dem som er over deg. Et tiltak er å redusere andelen midlertidig ansatte i akademia. Der er universitetene en versting. Samtidig må det på plass bedre rutiner for varsling. Man må kunne melde fra uten å nødvendigvis måtte forholde seg til instituttleder, sier Moan.

Sammen med Efstathiou mener hun at effekten av de strukturelle forholdene forsterkes av utydelige, mangelfulle, i verste fall manglende rutiner for å melde fra om og sanksjonere, uønsket seksuell atferd og trakassering.

– Det har lenge vært ofrenes ansvar å gjøre noe med det om de blir utsatt for trakassering eller uønsket adferd. Institusjonene har ikke tatt ansvar for å lære opp sine ansatte og å identifisere, forebygge og følge med på adferd som kan lede til seksuell trakassering. Det er de som blir utsatt som må bære byrden ved å identifisere og rapportere om dette, og de risikerer å ødelegge karrieren sin ved å si ifra, sier Efstathiou.

De to initiativtakerne til #metooakademia håper å kunne levere en mengde underskrifter til ledelsen ved alle universitet og høgskoler i Norge før semesterstart på nyåret.

Underskriftene leveres med følgende krav til lederne ved utdanningsinstitusjonene:

• Iverksett holdningsendrende kampanjer for å hindre uønsket seksuell atferd og trakassering.
• Kartlegg og kvalitetssikre rutiner for identifisering og håndtering av uønsket seksuell atferd og trakassering: Er de gode nok?
• Sørg for at organisasjonens rutiner for å identifisere og håndtere seksuell trakassering er kjent blant ledere, ansatte og studenter. 
• Etabler lett tilgjengelige, effektive og ikke minst nøytrale kanaler for å melde fra om uønsket seksuell atferd og trakassering. 
• Sett i gang endringsprosesser knyttet til strukturelle forhold som bidrar til å opprettholde asymmetriske maktrelasjoner i akademia.

Denne saken ble først publisert i Universitetsavisa.