Et undersjøisk ras kan være en katastrofe i forbindelse med olje- og gassutvinning. Menneskeliv settes i fare, enorme materielle verdier kan gå tapt og miljøskadene kan bli store. Når Norsk Hydro i 2004 skal i gang med å hente opp gass fra Ormen Lange, må man ikke bare bore på 1 000 meters havdyp og takle alt det fører med seg av risiko og krav til kompetanse. Det spesielle med Ormen Lange er at det ligger midt i den enorme gropa som ble igjen da Storegga-raset gikk for 8000 år siden.

- Det dreier seg antakelig om et av verdens største undersjøiske ras, hvor enorme masser av stein og leire raste utover i havet, forteller prosjektleder Tore Jan Kvalstad ved Norges geotekniske institutt (NGI).

Raset har skapt en spesielt ujevn havbunn, i tillegg til at enkelte av skråningene er opptil 30 grader bratte - samme som unnarennet i Holmenkollbakken! - og 200 meter høye. Dette stiller spesielle krav til utbyggingen av feltet. Det skal bores brønner og det skal legges transportledninger.

Ikke flere ras

Før utvinningen kan settes i gang må det dokumenteres at det ikke kan oppstå nye ras. I regi av Hydro er det derfor gjennomført et grundig geologisk og geoteknisk arbeid for å avklare dette. Norske og internasjonale forskningsinstitusjoner, med ekspertise innenfor geologi og undersjøiske skred, deltar i arbeidet.

Hva har så forskerne kommet fram til - er grunnen nå så stabil at vi ikke kan frykte et nytt ras på havbunnen?

- Vi gjennomfører nå et prosjekt for å beregne sikkerheten mot nye ras i de gamle raskantene og har kommet fram til en modell som kan forklare hvordan et så enorm ras kan utvikle seg. Kombinert med velutviklede beregningsmodeller for skråningsstablitet kan vi vise at det i dagens situasjon er gode sikkerhetsmarginer mot nye ras i Ormen Lange-området, sier Kvalstad.

- De rasfarlige massene gikk i overveiende grad med i Storeggaskredet.

Skalker av leire

Men forskerne hadde lenge problemer med å forklarer skredmekanismen, hvordan raset gikk der nede på dypet for 8 000 år siden. Forskere hadde tidligere prøvd å forklare skredet som en serie med store flakskred, men dette fant de ikke belegg for.

Med utgangspunkt i de svært omfattende geologisk kartleggingene og de geotekniske undersøkelsene, industrielle mengder kaffe og mange lange netter med grubling over rasmekanismer, kom Kvalstad og kollegene fram til en forklaring som også lot seg etterregne med en relativt enkel beregningsmodell.

- Storegga skredet er et såkalt retrogressivt skred som har blitt utløst dypt nede og har så spredt seg oppover skråningen, sannsynligvis med stor hastighet. Store skalker av leire utløses og seiler nedover på en blanding av vann og leire. Fra land kjenner vi denne skredtypen som typisk for kvikkleireskred. Hva som startet skredet er ikke klart, men en kombinasjon av raske avsetninger av store mengder sedimenter under siste istid, med påfølgende landhevning og jordskjelv etter siste istid, kan ha utløst det hele, sier Kvalstad.

Undersjøiske ras av denne typen kan utvikle seg raskt. Rasmassene kan oppnå store hastigheter og dette kan føre til tsunamibølger (flodbølger). Spor av Tsunamibølgen som ble dannet av Storeggaskredet er funnet langs store deler av kysten i Midt Norge og også i Skottland og på Færøyene.

Ekstreme forhold

Også andre norske forskningsmiljøer er i gang med å forberede Ormen Lange-utbyggingen. Ved Marintek på Tyholt i Trondheim undersøker man hvilke belastninger olje- og gassrørledninger og stigerør vil bli utsatt for, og hvilke virkninger de kraftige undervannsstrømmene på feltet får på det frie rørledningsspennet.

- Problemet for konstruksjoner til havs er normalt vind og bølger. På Ormen Lange har vi i tillegg kraftige undervansstrømmer. Det er derfor uhyre viktig å kunne gi en nøyaktig beskrivelse av hvilke belastninger rørene kommer til å bli utsatt for, forteller adm.dir. Oddvar Aam i Marintek.