Fra dinoer til oljeplattformer

Hvordan blir man egentlig dinosaurusjeger, og hva annet kan man gjøre med en paleontologutdannelse?

"Ikke alle paleontologer graver opp fossiler og knokler på Svalbard. (Foto: Naturhistorisk museum/Universitetet i Oslo)"
"Ikke alle paleontologer graver opp fossiler og knokler på Svalbard. (Foto: Naturhistorisk museum/Universitetet i Oslo)"

Øglegraving live

Du kan følge årets utgravning på Svalbard direkte på http://www.forskning.no/svalbard/

Mellom 2. og 18. august skal et forskerteam, med Jørn Hurum i spissen, grave ut fiskeøglefossiler på Svalbard. 

Du kan se arbeidet deres gjennom fire ulike kameraer, og lese om bakgrunnen for ekspedisjonen, om øglene og graverne.

 - En av grunnene til at jeg fattet interesse for paleontologi er at det er den perfekte kombinasjonen av biologi og geologi, sier Hans Arne Nakrem, førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum i Oslo, til forskning.no.

Han forteller at han var interessert i biologi allerede som liten gutt, og han samlet på dyr på sprit og formalin, presset planter, og holdt en liten steinsamling.

Men han ble ikke bitt av paleontologibasillen før han kom til Oslo, hvor han begynte å studere biologi.

"Hans Arne Nakrem har samlet på fossiler, pressede planter og dyr på sprit siden han var liten. (Foto: Naturhistorisk museum/Universitetet i Oslo"
"Hans Arne Nakrem har samlet på fossiler, pressede planter og dyr på sprit siden han var liten. (Foto: Naturhistorisk museum/Universitetet i Oslo"

Etter å ha tatt både litt biologi og geologi fattet han interesse for paleontologi.

- I paleontologien studerer du de biologiske, evolusjonsmessige og anatomiske forhold, men samtidig ser du på den geologiske historien med fossilisering og hva som skjer med tektonikken.

Få akademiske stillinger

I år er Nakrem med på utgraving på Svalbard for femte gang, men det er ikke alle paleontologer som graver opp, børster frem og limer sammen dinosaurusfossiler. Antallet dinosaurjegerstillinger her i landet kan nesten telles på én hånd.

- Når det gjelder tradisjonelle akademiske paleontologstillinger, så har vi fire faste stillinger her ved Naturhistorisk museum og to i Tromsø, men ingen i Bergen eller Trondheim.

Men paleontologer, med ekspertise på både geologi og biologi, er også svært ettertraktet i olje- og gassbransjen. På plattformer sitter det nemlig ofte paleontologer med mikroskop og identifiserer mikrofossilene som kommer opp av borehullet.

På den måten kan de fortelle boresjefen hvilket lag de har boret seg ned til, og hva slags økosystem eller miljø det var der for milioner av år siden. Paleontologer er alstå svært nyttige å ha når man skal finne ressurser.

Noen dyr lever for eksempel bare i en elv eller nær land, og hvis man finner et fossil av et slikt dyr i sedimentene kan det hjelpe til med å finne ut om det kan være oljeforekomster.

Usikker bransje

Nakrem forteller at behovet for paleontologer går opp og ned i takt med oljeprisen.

"Paleontologer er også ettertraktet på oljeplattformer. Her er Statoils oljeplatform Gullfaks C som ligger i Nordsjøen. (Foto: Øyvind Hagen/Statoil)"
"Paleontologer er også ettertraktet på oljeplattformer. Her er Statoils oljeplatform Gullfaks C som ligger i Nordsjøen. (Foto: Øyvind Hagen/Statoil)"

- Når oljeselskapene ønsker å ansette nye og har gode tall i regnskapet, så ønsker de kanskje å satse litt mer på usikre letinger, da ansetter de flere paleontologer.

Mange av de som jobber i olje- og gass-sektoren er også med å publisere vitenskapelige artikler, og Nakrem forteller at industrien ofte gir vekk borekjernemateriale til universiteter og museer for undersøkelser.

- Det er et veldig nært samarbeid mellom industrien og akademia. Dette gjelder ikke bare oljeindustrien, men også gruvedrift og landbaserte ressurser.

- Vi har for eksempel hatt disputaser her ved museet som har studert kalkkvalitet i forbindelse med kommersiell sementproduksjon, sier Nakrem.

Interesserte skoleelever

Han sier Naturhistorisk museum får mange e-poster fra ungdomsskoleelever som lurer på hvilke fag de bør ta og hva en paleontolog egentlig gjør. Derfor har han og Jørn Hurum opprettet en nettside med den viktigste informasjonen.

Nettsiden kan du se her

- Vi slår jo også kaldt vann i blodet deres, på en litt forsiktig måte. Vi må jo fortelle dem at det er ganske få jobber der ute, men også at det finnes en industri som trenger ekspertisen.

- Det finnes jo også museer i Norge med naturhistoriske samlinger, og der kan paleontologer få jobb med sin ekspertise i både biologi og geologi. Vi har også offentlig forvaltning, som ser på avrenning fra gruver, vannkvalitet og andre forhold som har med både biologi og geologi.

Masteroppgave om dinosaurnebb

For Espen Knudsen, som jobber som doktorgradsstipendiat ved Naturhistorisk museum i Oslo, var veien mot paleontologien mer tilfeldig.

"Espen Knudsen preparerer og beskriver et fiskeøgleskjellett som del av doktorgradsprosjektet sitt. (Foto: Naturhistorisk museum/Universitetet i Oslo)"
"Espen Knudsen preparerer og beskriver et fiskeøgleskjellett som del av doktorgradsprosjektet sitt. (Foto: Naturhistorisk museum/Universitetet i Oslo)"

Han sier at man må ha fordypning i matematikk, fysikk og kjemi på videregående for i det hele tatt å komme inn på realfag på Universitetet i Oslo. Deretter kan man ta en bachelor i enten biologi eller geologi, og deretter et masterprogram .

Knudsen utdannet seg først til biolog, og da han skulle velge masteroppgave holdt han også på med et paleontologikurs med Jørn Hurum.

Knudsen spurte om de hadde noen masteroppgaver han kunne ta, for han synes ikke oppgavene på Biologisk institutt var særlig interessante.

- Da ble jeg vist en liste med oppgaver, og jeg plukket ut en derfra om nebbform hos en gruppe dinosaurer.

- Jeg skrev den oppgaven, og samtidig ble jeg involvert i Svalbard-prosjektet og fikk lov til å komme til Svalbard og grave ut knokler, og deretter det har det bare ballet på seg.

Som del av doktorgradsprosjektet sitt har han samlet inn et fiskeøgleskjellett og preparert det. Deretter skal han beskrive hvordan knoklene ser ut, hvordan de passer sammen og hvordan de fungerte i dyret for så å sammenligne det med andre beslektede dyr fra resten av verden.

Powered by Labrador CMS