Oljen er der fortsatt

Forskere har funnet en langstrakt boble av oljeholdig vann, 1100 meter under overflata i Mexicogolfen. Dermed ser det ikke ut til at oljesølet fra Deepwater Horizon brytes ned så fort som noen har trodd. 

Publisert
Måleutstyr senkes ned i vannet fra forskningsskipet R/V Endeavor. Massespektrometeret TETHYS, som var svært viktig for å måle nivået av olje i vannet, er synlig nede til høyre på rammen til rosetten som skal senkes. Rosetten har i tillegg 12 flasker for vannprøver. (Foto: C. McIntyre, Woods Hole Oceanographic Institution)
Måleutstyr senkes ned i vannet fra forskningsskipet R/V Endeavor. Massespektrometeret TETHYS, som var svært viktig for å måle nivået av olje i vannet, er synlig nede til høyre på rammen til rosetten som skal senkes. Rosetten har i tillegg 12 flasker for vannprøver. (Foto: C. McIntyre, Woods Hole Oceanographic Institution)

Deepwater Horizon

Deepwater Horizon var en borerigg som oljeselskapet BP brukte til å drillet etter olje på store dyp i Mexicogolfen.

20. april 2010 skjedde det en eksplosjon på riggen som forårsaket en utblåsning som kostet 11 menneskeliv.

Plattformen sank, og brønnen nede på 1500 meters dyp ble ikke stengt.

Dette førte til det største oljeutslippet etter en ulykke til havs noensinne. Over fire millioner fat olje, altså 636 millioner liter, ble sluppet ut i Mexicogolfen.

 

Etterhvert som oljeflakene over lekkasjen i Mexicogolfen har krympet og forsvunnet, har eksperter og folk flest stilt seg spørsmålet: Hvor blir oljen av?

I begynnelsen av august ble det fastslått i en rapport fra amerikanske myndigheter at halvparten av oljen var samlet opp, brent, fordampet eller oppløst i enkeltmolekyler.

En tredjedel var blitt fordelt som små dråper i vannet, enten på grunn av naturlige fenomener eller ved hjelp av oppløsende kjemikalier som ble brukt for å hindre at det dannet seg oljeflak som kunne ødelegge kysten.

- Tidlige observasjoner og innledende undersøkelser fra en rekke forskere viser at oljesølet fra BP Deepwater Horizon raskt blir brutt ned biologisk, heter det i rapporten.

Nå mener imidlertid forskere fra Wood Hole Oceanographic Institution (WHOI) at noe av den oppløste oljen slett ikke er forsvunnet.

Fant oljepølse

- Mange folk tenkte seg at oljedråpene under vann var lett biologisk nedbrytbare. Vel, det var ikke det vi fant. Vi fant ut at de fremdeles er der, sier Richard Camili, som ledet studien.

Etter å ha undersøkt det undersjøiske landskapet rundt oljebrønnen, fant Camili og kollegaene ei 35 kilometer lang, 200 meter høy og opptil to kilometer bred pølse av oljeholdig vann på rundt 1100 meters dyp.

Oljebobla har holdt seg i flere måneder uten at det har skjedd noen nedbrytning i stor skala.

Både mengden olje og sammensetningen av stoffer tilsier at oljebobla ikke kan skyldes naturlige lekkasjer av petrolium fra havbunnen, men må skrive seg fra utslippet, skriver forskerne i denne ukas utgave av Science.

Ikke overrasket

Tor Knutsen fra Havforskningsinstituttet er ikke overrasket over at det finnes oljerester i dypet. Han sier at det er vanskelig å forutsi hvordan slike utslipp oppfører seg.

- Det har vært lite forskning på hva som skjer med oljesøl på såpass dypt vann, så her er det mye upløyd mark.

- Vi gjorde et eksperiment med dypvannsutslipp av olje og gass på 844 meters dyp i år 2000, og så en del rare effekter.

- Det så ut som om noe av oljen eller eventuelt gassen hadde en forlenget oppholdstid nede i dypet, i et ekkolag bestående av fisk og plankton mellom 300 og 500 meters dyp.

Bilder tatt på veien nedover i vannmassene, mindre enn 500 meter sørvest for brønnen, 1. juni 2010. det er et tydelig grumsete belte mellom 1065 og 1300 meters dyp, hvor oljedråper midlertidig samler seg på kameralinsen. (Foto: R. Camilli, Woods Hole Oceanographic Institution)
Bilder tatt på veien nedover i vannmassene, mindre enn 500 meter sørvest for brønnen, 1. juni 2010. det er et tydelig grumsete belte mellom 1065 og 1300 meters dyp, hvor oljedråper midlertidig samler seg på kameralinsen. (Foto: R. Camilli, Woods Hole Oceanographic Institution)

Men mekanismene som gir en slik effekt er ikke kjent. Rapporten i Science sier heller ikke noe om hvordan pølsa av oljeinfisert vann har oppstått.

- Det er ikke enkelt å forstå dynamikken i en så dyp vannsøyle, sier Knutsen.

- Man vet heller ikke så mye om hvilken betydning vannmassestrukturer, bakterier eller andre planktonorganismer i Golfen har å si for spredningen. Bruk av kjemikalier til å løse opp oljen kan i tillegg skape mer usikkerhet om hva som skjer.

Ingen oljeelv

Ideen om at det kan ligge bobler av oljeinfisert vann langs bunnen av Mexicogolfen var ikke ny for forskerne fra WHOI. Men andre målinger har vært resultatløse.

Det er nemlig ikke noen lett gjenkjennelig, tyktflytende oljeflom forskerne leter etter. Sølet er spredt som ørsmå dråper i sjøvannet. Vannprøvene fra oljepølsa var gjennomsiktige og luktet ikke petroleum.

Teamet klarte imidlertid å måle tilstedeværelsen av hydrokarboner ved hjelp av spesielt måleutstyr og et undervannsfartøy som kjørte i sikksakk igjennom området.

Kan være miljøskadelig

Forskerne påpeker at den tynne fordelinga av oljen slett ikke betyr at sølet er ufarlig for miljøet.

- Denne studien bekrefter at det finnes et sammenhengende område med nivåer av hydrokarboner som er målbare og verdt å legge merke til, sier oljesølekspert Christopher Reddy i en pressemelding fra WHOI.

I rapporten i Science skriver forskerne:

- Dataene antyder at aromatiske hydrokarboner, som ofte er assosiert med uheldige biologiske effekter, kan finnes i større konsentrasjoner på dypet.

Det ubemannede undervannsfartøyet Sentry var vesentlig for oppdagelsen av oljepølsa på 1100 meters dyp. Her står farkosten på dekk på forskningsskipet Endeavor, over området for oljesølet fra Deepwater Horizon. (Foto: Dana Yoerger, Woods Hole Oceanographic Institution)
Det ubemannede undervannsfartøyet Sentry var vesentlig for oppdagelsen av oljepølsa på 1100 meters dyp. Her står farkosten på dekk på forskningsskipet Endeavor, over området for oljesølet fra Deepwater Horizon. (Foto: Dana Yoerger, Woods Hole Oceanographic Institution)

Men foreløpig har ikke forskerne full oversikt over hvilke hydrokarboner som finnes i vannet og hvor mye det er av den. Dermed kan de heller ikke si akkurat hvilken betydning oljepølsa kan ha for livet i havet.

På ett område er resultatene imidlertid oppløftende.

Ingen døde soner

En av bekymringene som ble satt fram etter ulykka på Deepwater Horizon, er risikoen for at oljeutslippene skulle forårsake døde soner i dypet.

Dersom mikroorganismer i vannet begynte å bryte ned oljen i høyt tempo, ville oksygenet i området bli oppbrukt. Dermed ville det oppstå nærmest oksygenfrie områder hvor fisk og andre skapninger ikke kunne overleve.

Men Camili og kollegaene oppdaget ingen tegn til slike soner da de analyserte oksygeninnholdet i vannprøver fra ulike steder i oljepølsa.

På den annen side antyder dette altså at mikroorganismene i vannet ikke klarer å bryte ned oljedråpene i høyt tempo.

- Dersom oksygendataene forteller oss at de ikke raskt konsumeres av mikrober i nærheten av brønnen, kan hydrokarbonene holde seg over tid, sier geokjemiker Benjamin Van Mooy i pressemeldinga fra WHOI.

- Så det er mulig at olje kan transporteres over en betydelig avstand fra brønnen før den blir brutt ned.

Referanse:

R. Camilli, et al., Tracking Hydrocarbon Plume Transport and Biodegradation at Deepwater Horizon, Sciencexpress, 19. august 2010.