Panama-papirene
Søndag 3. april ble et gigantisk antall dokumenter lekket fra en virksomhet i Panama.
Noen av de største avsløringene er at et nettverk av nære venner og bekjente av Russlands president Vladimir Putin har flyttet mer enn 13 milliarder kroner til skatteparadiset gjennom forskjellige selskaper og banker.
Også en rekke andre prominente personer er på lista, for eksempel fotballspiller Lionel Messi og Islands (nå avgåtte) statsminister Sigmundur Gunnlaugsson.
Jyske Bank og Nordea er dessuten beskyldt for å medvirke til at personer og virksomheter kunne plassere pengene sine i Panama-baserte postboksselskaper. Nordea har nå meldt at de ikke lenger vil samarbeide med virksomheten Mossack Fonseca.
(Kilde: DR og Information)
Klare regler for enkeltpersoner
Mens det er en gråsone for hva som er skatteunndragelse og hva som er skatteplanlegging når det gjelder virksomheter, er reglene klare for enkeltpersoner.
Kapitalinntekten din vil alltid være din uansett hvor du har tjent den og dermed er det du som må skatte av den uansett hvor du bor.
(Kilde: Niels Johannesen)
Tjener du penger, må du betale skatt av dem. Slik er reglene i de aller fleste andre land.
Du kan mene hva du vil om disse reglene, men de er som de er. I hvert fall for de fleste.
Men i de såkalte skatteparadis-landene er det mulig å omgå reglene og betale veldig lite eller ingenting i skatt.
Det er nettopp dette en rekke prominente mennesker har gjort, ifølge Panama papers-avsløringene, blant andre fotballspilleren Lionel Messi og den islandske statsministeren Sigmundur Gunnlaugsson.
Men hva er egentlig et skatteparadis, og hvordan bruker man det?
Skatteparadiser har veldig stabile regimer
Vi starter med begynnelsen og ber Niels Johannesen fra Økonomisk Institut ved Københavns Universitet hjelpe oss med å definere ordet «skatteparadis».
Han risser her opp tre hovedpunkter som definerer et land som kan klassifiseres som et skatteparadis.
- Landet har lave eller ingen skatter.
- Landet har noen regler som gjør hemmelighold mulig. Det vil si at det ikke er mulig for skattemyndighetene i hjemlandet å få utlevert opplysninger som kan avsløre eventuelt skattejuks. Derfor er det vanskelig å finne ut hvem som eier et nyopprettet selskap. Kanskje finner skattemyndighetene aldri ut at selskapet i det hele tatt har blitt opprettet.
- Landet har en svak regulering. Reguleringer i dette tilfellet kan være alle mulige typer som på forskjellige måter kommer investorer til gode – for eksempel i shippingbransjen, hvor det er strenge regler for hva slags lønn medarbeiderne skal ha hvis man seiler under et dansk flagg.
Reglene er ikke like strenge hvis man seiler under Kypros eller Liberias flagg.
Når du tenker på skatteparadiser, ser du kanskje for deg et korrupt samfunn som er i ferd med å bryte sammen.
Men et viktig punkt nummer fire som definerer skatteparadisene, er at dette er snakk om ekstremt stabile regimer, ifølge Johannesen, som blant annet forsker på skatteunndragelse.
– Disse landene er veldig stabile og har en høy grad av politisk ro. De er kjennetegnet av mangel på revolusjoner.
De scorer også høyt på den såkalte governance-indeksen som viser et styres grad av korrupsjon.
– Hvis Nigeria for eksempel plutselig sa at nå ville de være et skatteparadis, så ville ingen plassere pengene sine der, fordi det krever at folk har litt tillit til at det landet ikke plutselig bryter sammen.
Postboksselskaper er Panamas nisje
Panama er et land i Mellom-Amerika som ligger mellom Colombia og Costa Rica, og er ifølge Johannesen et kjent land i skatteparadis-sammenheng.
– Vi visste godt at det var ett av de to stedene, sammen med De britiske jomfruøyene, hvor det er mest populært å plassere postboksselskaper, som det er snakk om i denne saken.
Det finnes omkring 50 land som blir ansett for å være skatteparadiser. De har noen forskjellige strukturer og dermed forskjellige roller.
– Panamas nisje er å tilby postboksselskapene, sier Niels Johannesen.
Du kan lese mer om postboksselskaper i faktaboksen til høyre og om OECD sin definisjon av et skatteparadis i en analyse fra den danske organisasjonen IBIS her.
Jeg vil benytte meg av et skatteparadis – hva gjør jeg?
OK, men hva gjør jeg egentlig hvis jeg vil plassere pengene mine i skatteparadis? Ringer jeg bare til Panama og sier at jeg ikke vil betale skatt av alle millionene mine?
La oss si at jeg var Lionel Messi, og at jeg har ti millioner kroner i lommen som jeg ikke har lyst til å skatte av.
Hva gjør jeg da?
– Du har typisk en du stoler på, om det så er banken din, advokaten din eller formueforvalteren din, og de har kontakter med bedriftene i Panama som lever av å selge tomme selskaper.
– Så ringer banken til dem og spør: «Kan vi lage et selskap, som heter Messi Incorporated?» forklarer Johannesen.
Men det er ikke nok å ha et selskap i Panama – du må også gi inntrykk av at dette selskapet faktisk eksisterer og blir drevet fra Panama, hvis du nå skulle være så uheldig at skattemyndighetene fikk nyss om foretaket.
– Så formidler hjelperne dine til bedriften i Panama at du trenger en direktør til selskapet og får de som svar:
– «Det kan vi godt skaffe, og han lar være å blande seg inn i noe som helst.»
– Det skjer ved at direktøren gir eieren et brev som gir ham en fullmakt til å råde helt fritt over selskapets aktiva, så direktøren i Panama blir en stråmann uten reelle ferdigheter, sier Johannesen.
Stråmannledelse får bedrifter til å fremstå virkelige
Stråmannledelsen er en måte å få det til å se ut som om en bedrift i praksis drives fra et annet land.
Men det må også være noe å drive. Derfor må du få det til å se ut som om selskapet har en oppgave.
Et selskap i Panama kan naturlig nok ikke gjøre en fotballspillers jobb på banen, men det kan være et selskap som for eksempel ivaretar spillerens royalties.
– Jeg kan se for meg at det for eksempel med en fotballspiller ikke handler om selve lønnsinntekten, men kanskje om reklameinntekter, så det produktet hans, varemerket, som blir solgt.
Men det blir først ulovlig når hvis du ikke oppgir til myndighetene i landet ditt hva du har tjent.
Vanskelig å skille skatteparadiser fra gunstige skatteregler
Michael Tell er førsteamanuensis ved Juridisk Institut på Copenhagen Business School (CBS).
Ifølge ham kan det være ganske vanskelig å definere når et land er et skatteparadis – og når det bare er snakk om at landet prøver å lage noen gunstige skatteregler for å tiltrekke bedrifter til landet.
– Det er gått litt inflasjon i bruken av ordet. Det finnes for eksempel tolv land i Europa som har såkalte patentbokser. Det er en skattemessig ordning som gir egne skattefordeler til selskapers inntekter fra patenter, opphavsrettigheter og varemerker.
De er kanskje opprettet for å stimulere forskning og utvikling i landet, men også for å tiltrekke seg det samme fra andre land.
– Er landet dermed et skatteparadisland av den grunn? spør Michael Tell retorisk.
Han synes det er en god tanke at landene vil stimulere til forskning og utvikling.
Irland er et av landene som vil lansere en patentboks. Det har også vært snakk om at Danmark skal innføre en lignende ordning.
Viktig å skille mellom juks og kløkt
Det er viktig å skille mellom skatteunndragelse og skatteplanlegging, sier Tell.
Det er lovlig å planlegge aktivitetene dine slik at du får skattefordeler av det – mens det er ulovlig å ikke betale skatt i henhold til reglene.
– Det er helt essensielt at man skiller mellom hva som er lovlig og hva som er ulovlig.
For noen år tilbake ble avgiften på solceller satt ned i Danmark fordi myndighetene ville at folk skulle gå over til denne energikilden.
Det er det ingenting galt i å gjøre, ifølge Tell.
På samme måte lager et land som Luxembourg kanskje et spesielt regelsett fordi de gjerne vil at folk skal plassere de multinasjonale firmaene sine i landet.
Det skaper arbeidsplasser, og det er bra for Luxembourg – mens det kanskje er litt synd for andre land, som kan gå glipp av inntekter.
Men det er helt lovlig å flytte firmaet sitt til for eksempel Luxembourg.
– Det er også noen konkurransemessige hensyn i det. Hvis alle danske bedrifter skulle være her i Danmark, ville de ikke være konkurransedyktige.
– Det kan være vanskelig å konkurrere, for eksempel når man tenker på de lønnsnivåene vi har i Danmark, sier Tell.
Ikke i seg selv ulovlig å starte bedrift i skatteparadis
Det er altså i seg selv ikke ulovlig å etablere seg i et skatteparadis, så lenge selskapet ditt faktisk drives fra det gjeldende landet.
– Du kan være i alle land du vil hvis du bare angir det korrekt på selvangivelsen til skattemyndighetene.
Og det er nettopp her det går galt når det gjelder skatteparadisene, ifølge førsteamanuensen.
I mange tilfeller er det nemlig vanskelig, for ikke å si umulig, for skattemyndighetene å få informasjon om aktivitetene i disse landene – og dermed også umulig å vite om du har angitt inntektene dine riktig i selvangivelsen.
– Hvis du har noen aktiviteter og en formue i Luxembourg – hvordan skal de danske skattemyndighetene finne ut det?
– Det er primært deg – og Luxembourg – som vet det. Og landet har noen regler som gjør at de ikke bare gir ut slike opplysninger, slik Danmark selv heller ikke bare gir ut av opplysninger om deg til andre land, sier han.
