– Plass i styret har ikke stor innvirkning på lønninger, forteller Christine Blandhol.

Hun er stipendiat på Princeton University. Der bruker hun ny forskning som et innspill i den amerikanske debatten. Budskap: Det er ikke noen grunn til å lovfeste at ansatte skal ha plass i selskapsstyret.

Høyere lønn – av andre grunner

Forskningen har Blandhol gjort sammen med kolleger fra University of Chicago, Statistisk sentralbyrå og Stockholm University.

– Vi finner at arbeidstagere i selskaper som har ansatterepresentasjon, får høyere lønn og er mindre utsatt for svingninger i selskapets lønnsomhet, sier hun.

Spørsmålet er om det er fordi det sitter ansatte i styret eller om det skyldes helt andre ting.

– Disse selskapene er større, og en større andel av de ansatte er fagorganiserte. Større, organiserte selskaper betaler bedre og sikrer de ansatte bedre mot svingninger i lønnsomheten, forklarer hun.

Liten eller ingen effekt

Når forskerne tar hensyn til forskjeller i størrelse og organisasjonsgrad, viser det seg at det har liten eller ingen effekt om de ansatte sitter i styret. Tysk forskning viser det samme, peker de på.

I Norge har arbeidstagerne rett til å velge styremedlemmer i et selskap som har flere enn 30 ansatte. Hvis styreplassen i seg selv skulle hatt noe å si for lønnsnivået, så burde det ha vært et tydelig skille i lønn mellom dem som arbeider i selskaper over og under denne grensen. Det er det ikke: Bedrifter med 30 til 40 ansatte betaler ikke merkbart mer enn bedrifter med 20 til 30 ansatte.

– Trenger ikke lovgivning

– Selv om arbeidstagere kan ha nytte av å være ansatt i selskaper med ansatterepresentasjon, vil de ikke ha nytte av lovgivning som pålegger ansatterepresentasjon i styrer, heter det i rapporten. Den er det Statistisk sentralbyrå som har utgitt.

– Ble dere overrasket over funnene?

– Vi hadde ikke egentlig tenkt på hva vi kom til å finne. Dette var et veldig åpent spørsmål som det ikke var gjort så mye på tidligere, sier Christine Blandhol til forskning.no.

Ikke i styret for høyere lønn

Fafo-forsker Inger Marie Hagen, derimot, er ikke overrasket. Til gjengjeld vil hun få frem at ansatte slett ikke kom inn i selskapsstyrene for å få høyere lønn.

– I Norge, med sentrale lønnsoppgjør, er det på sett og vis ikke så mye styret kan gjøre med lønn, sier Hagen.

Hun trekker frem forskningen til BI-professor Øyvind Bøhren – i 2010 fant han ut at bedrifter skaper større verdier for eierne sine når de ikke har ansatte som styremedlemmer og når mangfoldet er lite.

Snakke med eierne

– Det kan hende det ikke lønner seg. Men det kan hende vi skal ha det for det. Det kan hende vi skal bruke litt innsats på demokrati i arbeidslivet. Det kan hende at det har en verdi i seg selv at det ikke bare knyttes til produktivitet og lønnsomhet, sier Inger Marie Hagen til forskning.no.

Ifølge Hagen er plassene i styret de ansattes mulighet til å snakke med eierne. – De siste 20–30 årene har eiernivået blitt viktigere både i Norge og internasjonalt. Det er viktig å være til stede der beslutningene tas og at beslutningene tas etter input fra de ansatte, mener hun.

– Dette skal være fint for arbeidsgiver, og dette skal være fint for de ansatte. Det ligger i kjernen av den norske modellen å samarbeide til beste for alle parter. Samarbeid er ikke bare på den ene partens premisser, sier Hagen.

Referanse:

Christine Blandhol, Magne Mogstad, Peter Nilsson og Ola L. Vestad: Do employees benefit from worker representation on corporate boards? Statistisk sentralbyrå, discussion paper 947, januar 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Les også:

Ansatte som får ansvar gir mer lønnsomme bedrifter