(Foto:Colorbox)
(Foto:Colorbox)

Øremerking av skatt kan finansiere eldrebølgen

Vi blir dobbelt så rike i 2060 som vi er i dag. Men vi får neppe lyst til å betale mer skatt – med mindre vi vet hva den går til.

Publisert

Eldrebølge kaller noen det. Eldrebyrde heter det andre steder. Du kan finne mange negative omtaler av det faktum at Norge om et tiår kan komme til å ha dobbelt så mange eldre som i dag.

Men eldrebølgen er ikke noen bølge. Den blir ikke borte og etterlater seg ingen stille vannflate.

– Fra 2025 får vi en motbakke som vi ikke ser ende på. Fra det året kommer statens offentlige utgifter til å stige raskere enn skattegrunnlaget, forteller Erling Holmøy, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Økonomisk motbakke for staten blir det altså – selv om hver enkelt av oss høyst sannsynlig blir enda rikere.

Øremerking av skatten

For å finansiere dagens offentlige velferdsordninger etter 2025, må vi trolig betale mer skatt. Men økt skatt er ikke populært.

Lite tyder på at folk blir mer villige til å gi fra seg en høyere andel av sin inntekt. Heller ikke om de blir rikere. 

For å bøte på dette har flere samfunnsøkonomer kommet opp med et forslag de tror kan gjøre framtida lettere for politikerne: nemlig øremerking av skatt.

– Øremerking av skatt kan være noe å tenke på, for på den måten å øke forståelsen for at økte skattesatser er nødvendig, foreslår Holmøy.

Fungerer

Undersøkelser som er gjort, blant annet av Fafo, bekrefter at nordmenn er mer villige til å betale skatt hvis de vet at pengene går til noe de oppfatter som fornuftig.

Øremerking betyr at hele eller deler av inntekten fra en avgift eller en skatt brukes på et bestemt formål. For eksempel kan alle inntektene fra avgift på sigaretter gå til forebyggende helsearbeid og kreftbehandling.

Holmøy ønsker ikke å svartmale situasjonen. Men han mener det er naivt å tro at det ikke kommer til å koste mer penger når en større andel av befolkningen blir eldre.

Mye penger.

– Det er for mye ønsketenkning i denne debatten. Framtidens eldre vil få større behov for helse og omsorgstjenester, dette kommer ikke til å bli gratis.

Pensjonsreformen virker

Holmøy og kollegene hans i SSB har nylig presentert en økonomisk analyse av den nye pensjonsreformen.

Formålet med reformen var å stimulere folk til å utsette pensjonering. Slik ønsker politikerne å bremse veksten i offentlige utgifter til alderspensjoner.

SSB-forskerne konkluderer med at pensjonsreformen fungerer i møtet med utgiftsveksten som vil komme med den store veksten i antall eldre.

Pensjonsreformen stimulerer sysselsettingen, mener de. Hadde vi beholdt det gamle systemet, ville sysselsettingen i år 2060 blitt 6,5 prosent lavere enn den nå kan bli. Dette ifølge SSB-forskernes beregninger.

– Hadde vi fortsatt med det gamle pensjonssystemet, ville staten ha fått lavere inntekter og høyere utgifter.

Men heller ikke pensjonsreformen er tilstrekkelig for å finansiere velferdsstaten i framtiden. Men det er også å be om for mye at pensjonsreformen også skal finansiere veksten i utgiftene til helse og eldreomsorg.

Vi vil tjene dobbelt så mye

Vi blir ikke fattigere i framtida enn vi er i dag. Heller ikke om vi tar eldrebølgen i betraktning, mener statistikerne.

I gjennomsnitt vil norske menn og kvinner ha dobbelt så høy inntekt i 2060 som i dag. Dette forutsetter at produktiviteten øker slik den har gjort historisk. Men det er ikke spesielt dristig å tro at den kommer til å gjøre det. Sannsynligvis vil inntekten vår vokse med et par prosent hvert år framover, forteller Holmøy.

Aldring behøver altså ikke å bli et stort problem for din og min lommebok.

Men aldringen i samfunnet kan likevel skape et stort omfordelingsproblem. For når alle dem som i framtida ikke jobber skal ha omtrent den samme inntektsveksten som de av oss som er yrkesaktive – og som mest sannsynlig blir stadig mer produktive – ja, da får vi et problem.

Problemet blir å flytte stadig mer penger fra de (stadig færre) som jobber og er produktive til de (stadig flere) som ikke er yrkesaktive.

– Får vi et stort problem med å få inn mer skattepenger, så vil økt privatisering og høyere egenandeler måtte bli alternativet, mener SSB-forskeren.

Og det er her forslaget om øremerking av skatt og avgifter kommer inn:

Steffen Kallbekken mener øremerking kan gi oss en litt stivbeint bruk av offentlige penger (Foto: Cicero)
Steffen Kallbekken mener øremerking kan gi oss en litt stivbeint bruk av offentlige penger (Foto: Cicero)

– Vi vet at villigheten til å betale skatt øker når folk bedre forstår hva det er skattepengene går til. Noen formål er folk spesielt villige til å betale mer for. Dette er gjerne viktige formål det er bred enighet om å prioritere.

Politikerne er skeptiske

Øremerking av skatteinntekter er et vanlig virkemiddel i mange land.

Men norske politikere har generelt vært skeptiske til øremerking, forteller Steffen Kalbakken ved Cicero. Han har forsket på øremerking av skatt i miljøsammenheng.

– Politikerne er negative fordi dette gir dem mindre fleksibilitet.

– De ønsker ikke å bi fratatt muligheten til å prioritere mellom ulike formål når statsbudsjettet skal avgjøres. Den store ulempen med øremerking av skatteinntekter er nettopp dette, at det kan gi oss en veldig stivbeint bruk av offentlige midler, sier Kalbakken.

– Staten kan for eksempel velge å øremerke alle inntektene fra bensinavgiften til kollektivtransport. Men inntektene fra bensinavgiften tilsvarer ikke nøyaktig det beløpet det er fornuftig å bruke på kollektivtransport i Norge. Uten øremerking beholder politikerne mulighetene til å velge mer fleksibelt hvordan statens inntekter skal brukes.

Ja til mer skatt

En studie Kallbekken selv gjorde for noen år siden, tyder på at nordmenn kan være mer villige til å betale skatt hvis de vet at pengene går til noe de støtter.

Cicero-forskeren undersøkte riktig nok ikke helsesektoren, men miljøsektoren. Han mener likevel at funnene er overførbare:

– Vår studie viser at nordmenn er villig til å godta en økning i drivstoffavgiftene, dersom de økte skatteinntektene øremerkes til miljøformål. Men vi ser tydelig at skatteinntektene må øremerkes til tiltak i samme sektor som de innkreves fra, om øremerkingen skal ha denne positive effekten.