Enten du har en villa på sjøsiden eller en luftmadrass i hjørnet i stuen din, er det gratis å leie ut boligen din, skriver Airbnb på sine nettsiden sin. Gjennom nettsiden kan du publisere utleiestedet ditt slik at hele verden kan se det og du kan leie deg inn hos andre. Foreløpig ser det ut til at det er svært få som har benyttet seg av anledningen i Norge.  (Foto: Yuya Shino, Reuters, NTB Scanpix
Enten du har en villa på sjøsiden eller en luftmadrass i hjørnet i stuen din, er det gratis å leie ut boligen din, skriver Airbnb på sine nettsiden sin. Gjennom nettsiden kan du publisere utleiestedet ditt slik at hele verden kan se det og du kan leie deg inn hos andre. Foreløpig ser det ut til at det er svært få som har benyttet seg av anledningen i Norge. (Foto: Yuya Shino, Reuters, NTB Scanpix

Ikke så mange som er opptatt av å dele på tjenester

Mange kjenner begrepet delingsøkonomi og de fleste har hørt om tjenester som Airbnb og Uber. Men det fortsatt svært få som deler på bolig, bil og annet i Norge. 

Publisert

I nyhetsbildet har artikler og innslag om den nye forbrukertrenden tatt av etter nyttår. Men foreløpig ser det ut til at forbrukerne er tilbakeholdne med å kaste seg på trenden med å dele på biler, leiligheter og hus.

45 prosent har hørt om begrepet delingsøkonomi. 19 prosent har registrert seg som medlem i en eller flere delingstjenester. Bare seks prosent er aktive brukere.

Dette viser en landsomfattende spørreundersøkelse om delingsøkonomi som Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gjennomførte i november og desember 2015.

Denne ble presentert på Litteraturhuset i Oslo tirsdag.

Vil spare penger

Det er først og fremst delingstjenestene Airbnb, Uber og Finn småjobber folk har hørt om.

Grunnen folk oppgir for at de kan tenke seg til å bruke delingstjenester er først og fremst at de ønsker å spare penger. Dernest er motivasjonen at de liker å prøve ut spennende tjenester.

Ønsket om å spare miljøet kommer lenger ned på lista.

Tror vi blir mer sosiale

Mange av de spurte, 68 prosent, mener at delingsøkonomi vil være lønnsomt for forbrukerne over tid.

Halvparten tror dette vil gi oss et åpnere samfunn hvor vi har mer tillit til fremmede og mer sosial kontakt med andre.

Mange har også tro på at det å dele ressurser er bra for miljøet.

En liten andel er kritiske og mener at delingstjenestene bare kommer i tillegg til annen produksjon og kjøp og salg av nye produkter og dermed ikke vil være ressursbesparende.

Fornøyde brukere

Halvparten svarer at de tror at delingstjenester vil endre hvordan forbrukerne forholder seg til kjøp og salg. Mange mener at det vil utfordre myndighetenes muligheter til å regulere markeder fordi forbrukerne samhandler mer seg imellom.

Mens 35 prosent sier at forbrukerne vil få mer makt, mener 21 prosent mener at teknologiselskaper blir mektigere med den nye forbrukertrenden.

40 prosent er bekymret for at personvernet vårt blir utfordret med de nye tjenestene.

De få i undersøkelsen som har benyttet seg av delingstjenesten, er fornøyde og vil anbefale dette til andre. En liten andel sier at de har hatt dårlige opplevelser i møtet med tjenesten.

Fortsatt opptatt av å eie

Grunnen til at folk ikke benytter delingstjenester, er først og fremst at de vet lite om dette og at de fortsatt er opptatt av å eie ting selv.

Hvis de skal dele noe med andre, er det flest som vil dele kunnskap og kompetanse. Bare 13 prosent vil dele på bilen sin. Hus og leilighet ligger midt på skalaen.

Bare 1500 personer har deltatt i undersøkelsen. Forskerne advarer derfor mot å trekke for sterke konklusjoner ut av den. Den lodder stemningen og gir oss en antydning om hvilke holdninger norske kvinner og menn folk har til delingsøkonomi.

Fenomenet har hatt et kort og intenst liv her i Norge. Det er først i januar 2016 at norske medier har viet delingsøknomi spesielt stor oppmerksomhet. Det kan derfor være flere som vet noe om dette nå enn bare for et par måneder siden, sa SIFO-forsker Dag Slettemeås.