Dette er en spademynt som ble funnet ved det kinesiske støperiet. Den er ikke mer enn 1,5 centimeter lang.
Dette er en spademynt som ble funnet ved det kinesiske støperiet. Den er ikke mer enn 1,5 centimeter lang.

Disse spade­pengene kan være de første masse­­produserte metall­myntene

De små spademyntene var i bruk i Kina for mer enn 2500 år siden.

Disse pengene kan være blant de aller første metall-myntene som ble masseprodusert og brukt av folk til å kjøpe og handle varer. Dette kan altså være begynnelsen på et avansert og moderne økonomisk system.

De er formet som små spader uten skaft, og er rundt 1,5 cm lange og en halv centimeter brede. Spade-myntene er laget av bronse og stammer fra et nylig avdekket støperi i Guanzhuang i Henan-provinsen i Kina.

Et eksempel på en tidlig Lydisk mynt,
Et eksempel på en tidlig Lydisk mynt,

Her har arkeologer funnet mynter og restene etter støpeformene til disse myntene. Radiokarbondatering av kullrester som er funnet i samme arkeologiske lag som støpeformene, viser at organisert myntproduksjon kan ha startet her en gang mellom 640 f.Kr. og 550 f.Kr. Resultatene er publisert i tidsskriftet Antiquity.

Her kan du lese mer om hvordan man egentlig kan finne ut alderen på for eksempel kull.

– Det er ganske jevnt med det eldste vi vet om, sier Jon Anders Risvaag til forskning.no. Han er førsteamanuensis i numismatikk ved NTNU. Numismatikk er vitenskapen om mynter. Risvaag har ikke deltatt i den nye forskningen.

Riket Lydia i dagens Tyrkia var også svært tidlig ute med organisert mynt-produksjon. En gang mellom 650 og 600 f.Kr. begynte de å prege mynter av elektrum - en naturlig blanding mellom gull og sølv.

– Hvem som var først ute er åpent, sier Risvaag.

Men hva er det arkeologene har avdekket i Kina? Og hva vet vi om hvorfor pengene hadde den rare spadeformen?

Slik ser støperiet ut etter å ha blitt delvis gravd ut. Mye avfall fra støperiet har blitt lagt i hullene man kan se.
Slik ser støperiet ut etter å ha blitt delvis gravd ut. Mye avfall fra støperiet har blitt lagt i hullene man kan se.

Et stort støperi

Bronsestøperiet som er avdekket ligger sentralt i Kina, på de store, åpne sletteområdene. Arkeologene har gravd ut mange forskjellige groper som ble brukt til å dumpe avfall fra støpingen, men som nå forteller en detaljert historie om hva som ble laget der.

Dateringene viser at støperiet var i bruk allerede fra 780 f.Kr. Da lagde de først og fremst luksusgjenstander som musikkinstrumenter, ting til bruk i religiøse seremonier og våpen.

Men etter 640 f.Kr. fikk støperiet en ny funksjon, og forskerne tolker funnet som at det hovedsakelig ble brukt til å lage store mengder standardiserte mynter på organisert vis.

Støperiet lagde mynter gjennom en periode i kinesisk historie som kalles De stridende staters tid, hvor forskjellige kinesiske stater kriget mot og med hverandre. Den endte i 221 f.Kr, da Qin-riket samlet statene.

Disse spade-myntene var i bruk i lang tid på forskjellige steder, og de hadde forskjellige former, størrelser og verdier.

Dette var ikke den eneste typen penger som var i omløp i de kinesiske statene på denne tiden. En form for penger formet som kniver var også i bruk, et annet eksempel på penger som etterlikner et redskap.

Et eksempel på kniv-penger fra Yan-riket. Disse var i bruk mellom rundt 600-200 f.Kr.
Et eksempel på kniv-penger fra Yan-riket. Disse var i bruk mellom rundt 600-200 f.Kr.

Verktøy

– Det er ikke uvanlig at tidligere betalingsmidler har en form som stammer fra andre ting, sier Risvaag til forskning.no.

Spademyntene er en etterlikning av spader med to spisse kanter. Spademyntene fra støperiet ble også laget med en åpning på toppen, som om man kunne putte et skaft inn i spaden.

Men spademynten er så liten og skjør at den ikke kan ha vært brukt som verktøy, ifølge forskerne. Akkurat hvorfor spadeformen endte opp som mynter er usikkert.

Jon Anders Risvaag trekker fram romerske barrer som kunne ha et bilde av en okse. Dette representerte dermed den samme verdien som en okse.

– Betalingsmidler er en representasjon. Det er en abstraksjon av en verdi.

Verdien og betydningen kommer fra at man er enige i samfunnet om at tingen har den verdien. Akkurat hvorfor spaden representerte verdi har kanskje blitt borte.

– Når man snakker om så gammel historie, kan betydningen forsvinne på veien.

Det er fortsatt mye forskerne ikke vet om så tidlige mynter. De kinesiske arkeologene ser ingen klare tegn på hvem som utstedte disse myntene.

De vet altså ikke om de ble utstedt av handelsfolk, lokale eller sentrale myndigheter. Støperiet ligger i nærheten av tidligere antatte administrasjonssenteret, men forskerne har ikke funnet noen annen kobling.

Men siden støperiet ble brukt til å lage mynter, mener forskerne at dette uansett kan sees på som en institusjon som gjorde det mulig å sette pengepolitikk ut i live.

Spademyntene ble helt avskaffet i 221 f.Kr. Da var Kina samlet under Qin-keiseren, som skal ha innført et mer standardisert pengesystem.

Referanse:

Zhao mfl: Radiocarbon-dating an early minting site: the emergence of standardised coinage in China. Antiquity, 2021. DOI: 10.15184/aqy.2021.94. Sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS