Algoritmer kan være tikkende finansbombe

Mesteparten av handelen på verdens børser foretas i dag av hemmelige og avanserte dataalgoritmer. De handler i et tempo som ingen mennesker kan rekke å reagere på. Potensielt er vi millisekunder fra finansiell undergang.

Publisert
(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Hvor stort er det?

Det finnes ikke noe fullstendig overblikk over hvor stor andel av verdens handel som blir foretatt av datamaskiner i stedet for mennesker.

Søren Hvidkjær anslår «antageligvis over halvparten av handelen i verden».

Magasinet New Scientist har gravd fram tall som viser hvor utbredt algoritmehandel er.

Fra 2005 til 2009 steg den daglige handelen på New York Stock Exchange fra tre millioner til 22 millioner transaksjoner.

I samme periode falt farten som en bestemt type transaksjon blir gjennomført med fra 10 sekunder til 0,7 sekunder.

Verdens finansielle stabilitet er i hendene på hemmelige dataalgoritmer. De kjøper og selger i en automatisert jakt på profitt – uten hensyn til noe annet.

Hvis noe går galt, skjer det før mennesker kan reagere.

I samme øyeblikk som informasjon om aksjehandler og valutakurser blir sendt gjennom optiske kabler til og fra verdens børser, handler programmene i et voldsomt tempo.

For noen uker siden gikk det galt. Plutselig stupte 30 toneangivende aksjer på Dow Jones-indeksen med seks prosent på 20 minutter. Markedet var målløst.

Aksjene vendte tilbake til samme nivå igjen, men selv om algoritmene fortsatt ikke er entydig utpekt som årsaken til fallet, avslørte det en større og større frykt for at algoritmene i deres isolerte verden av nøyaktig – men begrenset – informasjon, handler i blinde og setter fellesskapet i fare.

– Kjernen i den økonomiske krisen

Noen eksperter har faktisk gitt algoritmene hovedansvaret for finanskrisen. For eksempel har den amerikanske aksjeanalytikeren Jim Grant anklaget de matematiske datamodellene for å være «kjernen i den økonomiske krisen».

Finansguruen Warren Buffet har kalt de abstrakte produktene for «finansielle masseødeleggelsesvåpen».

Professor Søren Hvidkjær fra Institutt for finansiering ved Copenhagen Business School (CBS) mener imidlertid at det ikke er empirisk belegg for å rette anklagen for den nåværende finanskrisen mot algoritmene.

– Når teateret brenner gjelder det å komme seg først til nødutgangene, og det gjelder uansett om man er menneske eller algoritme. Algoritmene har samme mål som menneskelige aksjehandlere, nemlig å tjene så mye penger som mulig, sier han.

Felles mål er sikkerhetsnett

Det felles målet forhindrer et totalt sammenbrudd, mener Hvidkjær:

– Algoritmene er svært like. De handler etter et svært ensartet mønster og med en fart som ikke er mulig for mennesker å følge. Jo mer automatisert systemet blir, desto vanskeligere er det å kontrollere.

– Men grunnprinsippene algoritmene handler ut fra, er de samme som mennesker bruker. Derfor burde de ikke medføre en større risiko for sammenbrudd, selv om man ikke teoretisk kan utelukke det, sier han.

Ekstrem fart et problem

Det er særlig de såkalte «høyfrekvensalgoritmene» som er under mistanke for å ha forårsaket det plutselige fallet på Dow Jones.

Disse algoritmene arbeider ekstremt raskt.

Faktisk er en av de avgjørende faktorene for om en algoritme tjener godt eller ikke hvor lang avstand datamaskinen har til børsen, slik at informasjonen ikke trenger reise lengre enn høyst nødvendig.

– Høyfrekvent handel bygger på en svært kort forutsigbarhet. Hvis et stort hedgefond plutselig kjøper opp masse aksjer, vil prisen på aksjen stige kortvarig.

– Det vet algoritmen. Et menneske ville ikke være rask nok til å handle på den informasjonen, men datamaskinen kan reagere med lynets hastighet og kjøpe og selge aksjer i det korte øyeblikket hvor en profitt er forutsigbar, sier Hvidkjær.

(Foto: artemuestra (flickr) / S.A-2.0)
(Foto: artemuestra (flickr) / S.A-2.0)

Kopialgoritmer

Den høye farten får James Angel, som forsker i finansielle markeder på Georgetown University i Washington, til å advare:

– Det store problemet er at det ikke er noe sannstidssikkerhetsnett. Hvis noe går galt, vil det forårsake et enormt krakk i løpet av millisekunder, sier han til magasinet New Scientist.

De nyeste algoritmene kan arbeide under radaren.

De er utviklet som et mottrekk til programmer som overvåker hva andre programmer kjøper og selger. Til syvende og sist kan det føre til at programmene sender enkelte aksjene opp til et kunstig nivå fordi de hele tiden reagerer på hverandres handlinger.

Basert på ubåtprogram

Designerne bak algoritmene går under betegnelsen «quants».

Avisen The Telegraph har snakket med én av dem. Han forteller at han holder på å modifisere et program han opprinnelig utviklet til å hjelpe det norske forsvaret med å oppdage atomubåter.

– Programmet forsøker å identifisere lyden av en ubåt i et virvar av lyder. Det er det samme prinsippet på markedet. Det minner om å smuglytte på en enkelt samtale i et overfylt rom. Men det er alt jeg vil fortelle, sier den anonyme quanten til The Telegraph.

Før finanskrisen intervjuet BBC Paul Wilmott, som driver et nettsted hvor quantene diskuterer matematisk-finansielle problemer. Allerede den gangen advarte han om at det var grunn til å være betenkt over at modellene er så like.

– Problemet er at hvis noe går galt, så går det helt galt, sa han.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Søren Hvidkjærs profil på hjemmesiden til CBS

James Angels profil på Georgetown Universitys hjemmeside

www.wilmott.com - hjemmeside for quants