Robotene vant krigen om aksjemarkedet, forskerne er fornøyde

Mens resten av arbeidslivet først nå begynner å forberede seg på inntoget av intelligente dataprogrammer som kan gjøre jobbene våre raskere enn det vi kan, har finansverden allerede blitt invadert.

Hver dag gjøres millioner av handler rundt om i verdens børser. Analytikerne og forskerne mener godt over 80 prosent av disse handlene blir gjort av sofistikerte aksjeroboter som både kjøper, selger og ikke minst avbryter ordre på millisekunder.

På under ti år har aksjeroboter i form av algoritmebasert handel, og spesielt de robotene som driver med det fagfolket kaller høyfrekvent handel eller High Frequency Trading (HFT), endret måten aksjemeglere jobber på for godt.

– Darwinisme i praksis

Robotene har i tatt over jobben fra menneskelige meglere, som tjente penger på å se mønstrene store handelsbanker, firmaer og andre etterlot seg i markedet når de gjorde handler. Der menneskene trengte hele sekunder til å vurdere informasjonen som strømmer inn fra verdens børser til enhver tid, gjør aksjerobotene jobben på millisekunder.

Da verdens børsmarkeder kræsjet mandag 19. oktober i 1987 ble det foretatt tusenvis av handler på kort tid, og alle krevde fysisk nærvær eller telefonsamtaler med noen som var i nærheten av børsgulvet. Slik er det ikke lenger. Nå trenger ikke en handel å være innom et menneske for å bli satt ut i livet.

(Du kan bevege streken i bildet under for å se hvordan børsgulvet i New York så ut på katastrofedagen i 1987 og hvordan det ser ut i dag)

– Før kunne du være kjapp, og sitte med fingrene på tastaturet for å være klar til å gjøre et salg når kursen treffer riktig pris, men det kan du ikke lenger. Aksjerobotene handler på kursen flere hundre ganger før du i det hele tatt ser at den er der, forklarer investoren Peter Warren.

Warren har mer enn 30 års erfaring med børshandel, både som megler og som fondsforvalter. Han har sett meglere bli skjøvet ut på sidelinjen før, fordi de ikke klarer å henge med på den teknologiske utviklingen.

– Det er darwinisme i praksis. De som manglet evnen til å tilpasse seg er blitt utkonkurrert, mener finansmannen.

Mindre bekymret enn politikere og aksjemeglere

– Du har alle disse politikerne som er ekstremt interessert i å «gjøre noe» med High Frequency Trading. For dem høres det veldig skummelt ut, sier professor Bernt Arne Ødegaard ved Handelshøyskolen BI.

Et konferanserom fullt av akademikere humrer.

Det er tydelig at de som har møtt opp for å høre om høyfrekvent handel ved European Finance Associations årlige møte er mye mindre bekymret for aksjeroboter enn det politikere og andre samfunnssynsere er. Over 750 økonomer og akademikere er møtt opp i Oslo for å oppdatere seg på det ferskeste av forskning i sitt felt.

Økonomene har nettopp hørt Jakub Rojcek fra University of Zürich forklare hva som skjer når vi prøver å «gjøre noe» for å stikke kjepper i hjulene for aksjerobotene. Han har presentert en modell som tyder på at aksjerobotene gjør børsmarkedene sunnere, og at reguleringene i de fleste tilfeller bare er til bry.

High Frequency Trading øker kvaliteten i markedet, og de trege spekulantene taper, forklarer Rojcek.

Trege spekulanter er akademisk kode for de som bruker over et sekund på å legge inn og fjerne handler. Mennesker, altså.

De som vinner er de langsiktige, institusjonelle investorene. Dette er blant annet de store handelsbankene. Det er de som handler i store kvanta og med store penger, og de klarte seg bedre når det var flere roboter og færre mennesker, ifølge modellen til Rojcek.

Førsteamanuensis Kjell Jørgensen på Handelshøyskolen BI, mener aksjerobotene i hovedsak har gjort børsene sunnere. (Foto: Eivind Nicolai Lauritsen / NTB scanpix)
Førsteamanuensis Kjell Jørgensen på Handelshøyskolen BI, mener aksjerobotene i hovedsak har gjort børsene sunnere. (Foto: Eivind Nicolai Lauritsen / NTB scanpix)

Dette stemmer ganske godt overens med funnene til Vincent van Kervel og Albert Menkvel, som også ble presentert på konferansen på BI. De ser at aksjerobotene gjør handlene til de store bankene litt dyrere, men at de i store trekk gjør markedet sunnere ved at det er mer penger i omløp til enhver tid.

Ble til gjennom regulering

Forskerstanden virker i det store og hele ganske enige. Robotene er ingen trussel, de har gjort markedene sunnere.

– Det er mange positive sider ved HFT. De gjør markedene mer effektive og mer likvide, sier Kjell Jørgensen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, til forskning.no. Han har forsket på aksjerobotene siden de dukket opp.

Og de kom ikke ut av det blå. Jørgensen mener de kom som en direkte følge av politikk.

– Det du må huske med HFT er at de kom som en direkte følge av politisk regulering. Politikerne ville ha mer global konkurranse og det fikk de, sier Jørgensen.

Mellom 2005 og 2007 fjernet både europeiske og amerikanske myndigheter enkelte av reglene som gav børser et tilnærmet monopol aksjer og aksjeprodukter. Målet var at det skulle bli mer konkurranse.

Men når samme vare selges på flere børser samtidig, oppstår det av og til prisskjevheter.  En Statoilaksje kunne koste femti øre mer på børsen i New York enn den gjorde i Oslo, og de som var raskest ute med å utnytte prisforskjellen kunne tjene penger. Først var det mennesker som gjorde jobben, men så stormet aksjerobotene markedet.

Det hele skjedde lynraskt, takket være finansbransjens evinnelige jag etter større profitter.

– Det finnes ikke mer tilpasningsdyktige næringer enn finansbransjen, mener Jørgensen.

– Tenkte at en krig hadde brutt ut

Selv om det er mange positive sider ved aksjerobotene, er det én konsekvens både forskere, aksjemeglere og politikere er enige om at er negativ. Såkalte flash crashes, eller lynkræsj.

Investoren Peter Warren var våken da det første av disse rammet verdens aksjemarkeder. Han var i Bergen. Plutselig begynte mobilen hans å vibrere – det var aksjehandelssystemet hans som fortalte at han nettopp hadde gjort enorme kjøp til en nesten uvirkelig lav pris.

Peter Warren, investor (Foto: Eivind Nicolai Lauritsen)
Peter Warren, investor (Foto: Eivind Nicolai Lauritsen)

Grunnen var at dollaren hadde falt som en stein, helt ut av det blå.

– Det var helt umulig å si hva som foregikk. Det første jeg tenkte var at en krig hadde brutt ut eller at det hadde skjedd et statskupp, forteller investoren.

Han sier at han kun hadde sett noe lignende like etter terrorangrepet på London i 2005. Men det var ikke terror eller realpolitikk som sto bak. Det var algoritmer, styrt av menneskehender.

Fikk tusenvis av milliarder til å forsvinne med et tastetrykk

Den 6. mai 2010 fikk Navinder Singh Sarao verdier til flere tusen milliarder til å forsvinne fra Dow Jones-indeksen. Klokken var 14:32 i New York. 36 minutter senere begynte prisene å klatre igjen.

Sarao hadde brukt et dataprogram til å begå en kriminell handling. Aksjerobotene hans hadde lagt inn 85 falske salgsordre. Dette lurte andre lynraske aksjeroboter til å tro at prisene virkelig var på vei ned. Slik de så markedet, var det jo flere som ville selge enn det var som ville kjøpe. De andre aksjerobotene solgte unna sine egne akjser for å unngå tap, noe som førte til at prisen falt enda mer.

Sarao kunne deretter legge inn en ekte kjøpsordre til den nye, lavere prisen og vente på at aksjemarkedet skulle stabilisere seg. Så fort prisene steg tilbake til normalnivået kunne han selge, med profitt. Stor profitt.

Dette var noe Sarao hadde gjort før, og noe han hadde gjort flere ganger siden. Men denne gangen gikk det virkelig galt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Savinder Singh Sarao har sagt seg skyldig i å ha fått aksjerobotene sine til å legge inn falske ordre som medvirket til et lynkræsj på New York-børsen. (Foto: Matt Dunham / NTB scanpix)
Savinder Singh Sarao har sagt seg skyldig i å ha fått aksjerobotene sine til å legge inn falske ordre som medvirket til et lynkræsj på New York-børsen. (Foto: Matt Dunham / NTB scanpix)

Et stort meglerselskap ved navn Waddell & Reed Financial forsøkte nemlig å kvitte seg med samme type aksjederivat til en verdi av 37 milliarder kroner. Dette salget skulle også gjennomføres av en aksjerobot. Men de hadde ikke sagt hvilken pris den skulle selge til, eller når salgene skulle gjennomføres, ifølge det amerikanske finanstilsynet SEC.

Amerikanske tiltalemyndighet mener de falske salgsordrene til Sarao var tungen på vektskålen som fikk hele systemet til å kollapse.

Fryktet av politikerne

Ifølge amerikanske myndigheter tjente Sarao over 9 millioner norske kroner da det amerikanske aksjemarkedet gikk amok i 2010. I alt skal han ha tjent over 100 millioner med metoden mellom 2010 og 2014.

I slutten av 2016 ble Sarao utlevert fra England til USA. Der ble han stilt for retten, og sa seg skyldig i ha manipulert aksjemarkedet. Sarao har sagt seg villig til å betale tilbake de store summene han tjente på bekostning av andre investorer, og kan fortsatt bli tvunget til å sone opp mot 30 år bak lås og slå.

Kræsjet i 2010 er blitt fulgt av større og mindre lynkræsj, noen av dem på enkeltaksjer, andre av dem har påvirket verdensmarkedene. Det er hendelser som dette som gjør politikere nervøse.

I 2014 strammet både det amerikanske finanstilsynet SEC og Europaparlamentet inn reglene rundt høyfrekvent handel. Firmaene som tok i bruk roboter for å handle på aksjemarkedet måtte installere systemer som kunne stoppe dem dersom ting gikk galt. En slags automatsikring som skulle hindre systemsvikt, ifølge lovgiverne i EU.

2011: 95 prosent var robotdrevet støy

For noen år siden fikk nettavisen E24 en amerikansk analytiker til å se på hvordan det sto til på Oslo Børs. Analysen viste at hele 95 prosent av alle ordrer som ble lagt inn på Oslo Børs i november 2011 var det avisen kaller «robotdrevet støy».

Kun hver tjuende ordre endte med en faktisk handel, og én av tre bestillinger ble kansellert i løpet av 16 millisekund.

Mot slutten av 2012 innførte Oslo Børs en egen avgift som hadde som mål å kvitte seg med litt av denne støyen.

– Vi så at det var høy aktivitet og mange ordre som ikke bidro til faktiske handler, og vi ønsket å begrense denne aggressive adferden, sier Geir Harald Aase, kommunikasjonssjef på Oslo Børs.

Oslo regulerte bort støyen, beholdt det positive

Han forteller at avgiftsendringen virket etter hensikten, og at støyen fra aksjerobotene er blitt betraktelig mindre siden den ble innført. Det var ikke bare det at støyen førte til systemkostnader for Oslo Børs. Den gjorde det også vanskeligere å lese ordreboken, noe som førte til mindre gjennomsiktighet i markedet.

– Det svekker kjøpernes tillit til markedet, sier Aase.

Geir Harald Aase er kommunikasjonssjef i Oslo Børs. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)
Geir Harald Aase er kommunikasjonssjef i Oslo Børs. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

Avgiften ble ikke lagd over natten. Oslo Børs ville ikke straffe alle robotkjøperne, men heller belønne de som tilførte likviditet, eller ferske penger, inn i markedet.

– Vi gjorde selve avgiften litt intelligent. Vi så ikke bare på forholdstallet mellom antall ordreendringer per handel, forklarer Aase.

Det kan ha lønnet seg. Bernt Arne Ødegaard og Kjell Jørgensen har forsket på avgiften og konsekvensen av den. De mener at måten avgiften ble designet på, er det som gjør at det ikke ble samme resultat som i andre land som har prøvd å regulere vekk aksjerobotenes hyperaktivitet.  Der ble resultatene et mindre sunt aksjemarked, med mindre penger i omløp.

Ingen har betalt avgiften

I Norge skjedde ikke det, ifølge forskerne. Her ble avgiften innført uten at penger forsvant fra aksjemarkedet.

– Per i dag har ingen møtt denne avgiften. Det var heller ikke meningen. Vi lagde den ikke for å tjene penger, men for å få robothandlerne til å endre atferd, sier Aase.

Måten avgiften ble desginet på har gjort at ingen noensinne har betalt den. Beskjeden om en mulig ekstrakostnad var nok til å få de som styrte aksjerobotene til å endre på rutinene sine. Allerede da Oslo Børs annonserte den nye avgiften, programmerte de store handelsbankene om aksjerobotene sine.

I tillegg til denne avgiften på ordreendringer har Oslo Børs innført en annen avgift for å hindre at robotene tjener seg rike på ørsmå handler. Den slår inn dersom noen prøver å gjennomføre en handel som er verdt mindre enn en krone.

Fremtidens aksjeroboter er smarte

Robotene som har utkonkurrert meglerne er ikke helt like. Noen av dem fungerer som rene mellomledd, ved å selge en aksje på mikrosekundet den når en gitt pris.

Andre er mer selvstyrte, som aksjeroboten til reklamebyrået T3. Den leter etter negative beskjeder om firma i president Donald Trumps twittermeldinger, for så å «shortselge» firmaet. Det betyr at den tjener penger dersom aksjekursen til firmaet går ned. Det tar 20 millisekund fra Trump twitrer, til roboten bestemmer seg for å gjøre avtalene sine på aksjemarkedet, ifølge firmaet.

Andre firma er i ferd med å ta i bruk kunstig intelligens og maskinlæring for å tjene penger. Risikofond som Bridgewater Associates, Renaissance Technologies og Two Sigma Investments har allerede tatt i bruk kunstig intelligens og maskinlæring for å støtte opp under aksjefondene sine.

Gir kunstig intelligens full kontroll

Noen er i ferd med å ta skrittet helt ut. Det amerikanske selskapet Sentient Technologies avslørte nylig at hele aksjefondet deres blir styrt av en kunstig intelligens. Selskapet består av ingeniører fra teknologifirmaer som Amazon, Apple, Google og Microsoft.

– Mennesker gjør feil. For meg er det skumlere å stole på menneskelig intuisjon og rettferdiggjøring enn det er å stole på hva tallene og statistikken forteller deg, sier Babak Hodjat i et intervju med Bloomberg Technology. Han er medgründer og vitenskapelig ansvarlig i Sentient Technologies.

Firmaet hevder at dataintelligensen deres ikke bare ser mønstre i aksjemarkedet, men også forutser fremtidige bevegelser og lager egne strategier for å tjene penger.

Det eneste menneskene i aksjefondet gjør, er å sitte klare til å skru roboten av i tilfelle den løper løpsk.

Referanser: 

Jonathan Brogaard, Terrence Hendershott og Ryan Riordan: High-Frequency Trading and Price Discovery. Rev Financ Stud (2014) 27 (8): 2267-2306. http://dx.doi.org/10.1093/rfs/hhu032

Michael Davis m.fl.: Ethics, Finance, and Automation: A Preliminary Survey of Problems in High Frequency Trading. Sci Eng Ethics, 2013. 19: 851. http://dx.doi.org/10.1007/s11948-012-9412-5

Kjell Jørgensen, Johannes Atle Skjeltorp og Bernt Arne Ødegaard: Throttling Hyperactive Robots - Order to Trade Ratios at the Oslo Stock Exchange. http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.2399225

Andrei Kirilenko m.fl: The Flash Crash: High Frequency Trading in an Electronic Market. Journal of Finance, 2017. http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.1686004

Vincent van Kervel og Albert J. Menkveld: High-Frequency Trading around Large Institutional Orders. WFA Paper, 2016. http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.2619686

Jakub Rojcek og Alexandre Ziegler: High-Frequency Trading in Limit Order Markets: Equilibrium Impact and Regulation. Swiss Finance Institute Research Paper No. 15-23, 2016. http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.2624639