Hensikten var å øke konkurransen og dermed senke prisene, men fritt marked for innenriksfly og drosjetrafikk førte til prisøkninger, ifølge svensk forskning.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: (Illustrasjon: Colourbox.com))
Mye av den svenske transportsektoren har gjennomgått store endringer de siste tiårene, med frislipp av markedet både for innenriksflyvninger, drosjenæringen, togtrafikk og obligatorisk kjøretøykontroll.
En undersøkelse fra det svenske Statens väg- och transportforskningsinstitut (VTI) har analysert effekten av markedsreformene de siste 20 årene.
- Regelendringene har medført en viss konkurranseøkning, men det har ikke gitt generelt lavere priser, sier professor Jan-Eric Nilsson ved VTI.
Konkurranse for innenriksfly
Fram til 1990 hadde passasjertallet på innenriksfly økt jevnt i en årrekke. Men så ble sektoren rammet av en finanskrise, momsøkning på persontransport og konkurranse fra nye høyhastighetstog - med påfølgende passasjersvikt.
- For å øke konkurransen og senke billettprisene ble markedsreglene for innenriksfly endret i juli 1992, sier Nilsson.
Han forteller at forandringene innebar at SAS og Linjeflygs fortrinssrett på markedet forsvant. Samtidig fjernet man prisreguleringen som hadde knyttet prisutvikling til den generelle utviklingen av konsumentpriser.
Overoptimistiske forventninger
De første årene etter dereguleringen var det liten variasjon i billettprisene, men fra midten av 90-tallet begynte prisendringen – de ble dyrere. Siden har priskurven pekt stadig oppover, til tross for mer konkurranse i innenriksmarkedet og framvekst av lavpris-flyselskaper.
- Det er ganske tydelig at konkurransekomiteens og regjeringens forventninger om regelreformeringen var overoptimistiske, konkluderer VTI-rapporten.
Forskerne peker på et begrenset svensk innenriksmarked og en liten kundebase som en mulig forklaring.
Det kan ha dempet konkurransen og dermed hindret lavere priser. Prisreguleringen fram til 1990 kan ha skapt et etterspørsels-overskudd blant kunder, som etter frislippet av markedet drev billettprisen opp til en likevekt.
Dobbel økning i drosjepriser
Drosjenæringen har gjennomgått en lignende utvikling, med drosjepriser som har økt dobbelt så mye som konsumprisindeksen siden avregulering i 1990. Markedsreformen tok sikte på å forbedre drosjetilbudet døgnet rundt over hele landet, ved å gjøre det lettere å starte et drosjefirma.
Man forventet også at den økte konkurransen ville holde prisene på et lavt nivå.
Men analyser viser at prisen for en drosjetur har økt mye mer enn den generelle konsumprisen etter at markedet ble avregulert. Gjennomsnittlig prisøkning for årene 1990-2007 er på nesten fire prosent – sammenlignet med to prosent for konsumprisindeksen.
Ifølge VTI-rapporten er en sannsynlig årsak at drosjeprisene økte for å eliminere et tidligere overskudd i etterspørsel – med andre ord, det samme som skjedde i flysektoren.
Kortere ventetid
Annonse
På den annen side førte drosjereformen også til en økning på 22 prosent i antallet drosjebiler, noe som drastisk reduserte ventetid og drosjekøer.
Siden dette har fullstending forandret drosjetilbudet sammenlignet med før 1990, er det meningsløst å prøve å foreta direkte sammenligninger mellom markedet før og nå, argumenterer VTI-forskerne. Men hvis forbedringen i drosjetilbudet generelt tas i betraktning, har markedsreformen totalt sett hatt en positiv effekt, mener de.
For kjøretøykontroll og togsektoren, som ble avregulert i 2010 og 2011, er det for tidlig å finne trender i kundetall eller priser.
Flere markedsendringer nødvendig
- Et avregulert marked som ikke utvikler seg slik de opprinnelige regelendringene forutsatte, kan kreve at reglene endres ytterligere, konkluderer rapporten.
Men å regulere markedskonkurransen kan bli en vrien oppgave i tiden framover.
- Flere av de markeder som her er aktuelle kjennetegnes av en dominerende aktør som eies av staten eller til og med utgjør en statlig myndighet, påpeker forskerne.
- Det er uklart om tilsynsfunksjonen i Sverige vil kunne arbeide med samme selvstendighet som lenge har eksistert i anglosaksiske land.
