Økonomisk vekst. Økning av et samfunns produksjon og inntekt. Oftest målt som endring i nøkkeltallet BNP, eller brutto nasjonalprodukt. Et helt sentralt emne for politikere og økonomer.

Ifølge avisene er økonomene ikke i tvil. Den eneste veien ut av den såkalte krisen er vekst. Men kan det stemme?

Det finnes alternative teorier

Den korte versjonen av svaret er at «ja, det finnes alternative økonomiske teorier som ikke har vekst som overordnet mål».

En av dem heter økologisk økonomi. På Danmarks Tekniske Universitet (DTU) sitter førsteamanuensis Inge Røpke og forsker på nettopp det.

Forskningsfeltet økologisk økonomi har røtter langt tilbake i tiden, men ble først formelt etablert på slutten av 1980-tallet. Som utgangspunkt er feltet kritisk overfor det Røpke kaller «mainstreamøkonomi».

Et av de viktigste kritikkpunktene dreier seg om det tradisjonelle fokuset på vekst, og forestillingen om at fortsatt økonomisk vekst er et ubestridelig gode for samfunnet.

BNP duger ikke som samfunnsmessig målsetting

Alle økonomer er enige om at vekst i BNP ikke uten videre kan ses som et uttrykk for økt velstand og velferd. Noen av problemene er:

BNP måler bare den formelle økonomien. Det vil si at for eksempel husarbeid og alt slikt som vi hjelper hverandre med, ikke teller med.

Et annet problem er at vekst i BNP ikke nødvendigvis avspeiler vekst som er bra for samfunnet. Havner flere på sykehus, vil veksten stige.

Man tar ikke høyde for at man bruker naturressursene sine når man øker veksten i BNP. Det er særlig tydelig i utviklingsland at man undergraver sine framtidige økonomiske muligheter for å skape vekst nå og her.

BNP og velferd henger ikke nødvendigvis sammen. Økt rikdom gir bedre velferd og større lykke i svært fattige land, men betyr svært lite i rikere land.

Selv om det er enighet om en del av problemene med BNP, ser mainstreamøkonomene likevel vekst i BNP som en sentral målsetting, mens økologiske økonomer, som for eksempel Herman Daly, snakker om «uøkonomisk vekst» når ulempene ved fortsatt vekst overstiger fordelene.

Mange kriser må forstås i sammenheng

De økologiske økonomene er også mot et ensidig fokus på veksten og den samfunnskrisen som er forbundet med for lav vekst.

– Man bør være oppmerksom på at det er mange kriser og andre problemer, og utfordringen er å se dem i sammenheng. Miljøkrise, stigende arbeidsløshet, økonomisk krise, fordelingsproblemer, demografisk omstilling, forklarer Røpke.

– Vi må se på systemene våre som helhet og tenke på dem på nytt, i stedet for å diskutere krisene som atskilte problemer, sier han.

Et eksempel er at miljø- og sysselsettingskrisen henger tett sammen.

– BNP og stigende sysselsetting henger også sammen, akkurat som vekst i BNP og ødeleggelse av miljøet ofte gjør det. Det kaller den økologiske økonomen Tim Jackson for «the horns of the dilemma», sier Røpke.

– Utfordringen er å skape systemer som kan sikre økonomisk stabilitet og et levebrød til alle – uten å ødelegge miljøet, fortsetter han.

Ikke mulig å skille miljøproblemer og BNP-vekst

Det knytter an til en annen diskusjon som økologiske økonomer også fører; en diskusjon om såkalt «absolutt og relativ frakobling».

Spørsmålet er om man kan koble av veksten i BNP fra vekst i miljøproblemer:

«Relativ frakobling» er mulig fordi BNP ofte vokser relativt mer enn miljøproblemer – på grunn av økt effektivitet.

Det gir imidlertid ikke anledning til «absolutt frakobling», hvor miljøproblemene faller mens BNP stiger.

Det skyldes «rebound-effekten»: Økt effektivitet gir ofte økt forbruk. En bil som kan kjøre lenger per liter, kjører man ofte mer i.

Det har altså vist seg gjennom historien at det er svært vanskelig å skille vekst i BNP fra stigende miljøproblemer.

Derfor understreker Røpke at det er usannsynlig at man kan fastholde vekst i BNP hvis man velger for alvor skal ta fatt på problemene med klima og biologisk mangfold – og særlig hvis man også anerkjenner behovet for en mer lik global fordeling av godene.

Hva skal vi gjøre i stedet?

Men hva er det for en teori Røpke og kollegene hennes gjerne vil utbre?

– Innenfor økologisk økonomi ser vi på naturen som en metabolistisk organisme som holdes i live av å få inn energi og materialer og kvitte seg med søppel. Det er akkurat som et menneske eller en plante, forklarer Røpke.

Derfor legger økologiske økonomer vekt på å måle økonomiens størrelse i forhold til miljøet rundt, altså biosfæren. Jo mer mennesker legger beslag på naturen, desto større er risikoen for å undergrave livsbetingelsene våre.

– Vi forsøker å måle økonomien gjennom for eksempel energiforbruket vårt og gjennom materialstrømanalyser, hvor vi ser på hvor mye ressurser vi trekker inn fra naturen og enten samler opp eller sender ut igjen. Vi ser også på hvor stor en del av plantenes produksjon vi mennesker bruker, sier Røpke.

Enige om at det må gjøres noe

Økologisk økonomi er et bredt forskningsfelt som går på tvers av natur- og samfunnsvitenskap og rommer mange forskjellige synsvinkler, så det presenterer ikke en enkelt, sammenhengende teoribygning.

Men selv om det er uenigheter, er økologiske økonomer som utgangspunkt helt enige om at noe må gjøres.

En av hovedtenkerne bak økologisk økonomi er økonomen Peter A. Victor fra York University i Canada. Han beskriver behovet for endringer ved å si at det er to muligheter:

Vi beveger oss mot en katastrofe. Vil vi styre mot en ordnet nedtrapping, altså minimere de kolossale problemene vi ellers kan møte? Eller vil vi vente til katastrofen inntreffer?

De økologiske økonomene anbefaler det første, mens mainstreamøkonomene styrer mot det siste.

Tenke i systemer

For å få til den ordnede nedgangen og minimere de kolossale problemene som er på vei, anbefaler de økologiske økonomene at samfunn verden over begynner å tenke nytt om systemene sine. Vi skal imidlertid ikke tilbake til «halm i treskoene», som Røpke sier.

– Det er ingen løsning at alle flytter på landet og blir selvforsynt. Det har vi for øvrig overhodet ikke plass til, forklarer hun.

I stedet handler det for eksempel om å se på noen av de forslagene klimakommisjonen kom med. Og kanskje utvide dem. Det er fint å tenke på el-biler, sier Røpke, men det er også nødvendig med systemendringer som kan gjøre at vi ikke trenger så mange el-biler.

Også matvaresystemet kan legges om, slik at det krever et mindre ressursforbruk til for eksempel transport og skaper færre miljøproblemer både her og i utlandet.

Omlegging fra forbruk til investeringer

Hvis man skal omstille de mange systemene til mer bærekraftige funksjonsformer, krever det store investeringer, og for å skape plass til investeringer kan det bli nødvendig å begrense forbruket.

– Omstilling av systemer kan vise seg å inneholde mye sysselsetting. Det sees som noe positivt, men begeistringen vil kanskje dempes hvis det ikke gir ekstra inntjening til økt forbruk, sier Røpke.

Våkn opp og anerkjenn krisen

Det kan lyde som om det er nødvendig med en massiv holdningsendring hos befolkningen hvis Røpke og kollegenes teorier skal trenge gjennom. Og det er ikke umulig.

– Jeg tror ikke folk ser på miljøkrisen som en virkelig trussel. Hvis vi nå var enige om at vi står i en vanskelig situasjon, at det faktisk er alvor med klimakrisen og det biologiske mangfoldet som forsvinner, kunne det la seg gjøre, avslutter Røpke.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Eksterne lenker

Inge Røpkes profil

En tysk bok av økologiske økonomer som kommer med konkrete forslag til endringer