President Barack Obama varslet i januar strenge tiltak for å regulere de amerikanske storbankene og resten av finanssektoren. Nå står slaget om ny lovgivning blant de folkevalgte i den amerikanske Kongressen.

USA-ekspert Ole O. Moen sier at det nå ikke ser ut til å bli noe bredt forlik på tvers av partiskillene.

Oppgjøret står om banker og investeringsfond skal få operere like fritt som før finanskrisa. Republikanerne går i mot flere av tiltakene, og kan nå bli overkjørt av demokratenes flertall.

Det kreves flertall i begge de to delene av Kongressen - både i Representantenes hus og Senatet.

Redusere risiko

Makroøkonom Shakeb Syed i Handelsbanken mener at de nye reguleringstiltakene er noe av det viktigste som kan gjøres for å få økonomien på rett kjøl etter finanskrisa.

- Poenget er at reguleringene skal redusere systemrisikoen. Problemet er at reguleringene har vært innrettet mot enkeltinstitusjoner og ikke systemet, sier han til forskning.no.

Tidligere denne uka la den demokratiske komitélederen i Senatet, Chris Dodd, fram et lovforslag på 1300 sider. Finanskrisa har rammet USA hardt, påpekte Dodd, og viste til at 8,4 millioner har mistet jobben og 7 millioner har måttet se huset gå på tvangsauksjon.

Demokratene går langt i å legge skylda for krisa på et lovsystem som ikke har fungert, og har fristet bankene til å ta alt for stor risiko.

- Vi er fortsatt sårbare for en ny krise, og verken jeg eller noen andre kan være sikre på at den amerikanske økonomien kan overleve en ny krise av et slikt omfang, advarte Dodd på en pressekonferanse.

Arven fra Clinton

Paradokset er at deler av frislippet kom under demokraten Bill Clintons tid som president, blant annet i forhold til reguleringene introdusert i Glass-Steagall Act som skulle sikre at ordinære banker ikke beveger seg inn i risikofylt spekulasjon.

Glass-Steagall Act kom i 1933 og skulle hindre en ny krise av den sorten man da nettopp hadde opplevd. På 1980- og 1990-tallet var det ikke lenger noen som la vekt på lærdommene fra depresjonen 1929-1933. Banker og finansinstitusjoner ble sluppet fri.

I dag er det altså demokratene som presser på for å få tilbake lovgivning opphevet av Clinton og et republikansk flertall i Kongressen.


Professor Ole O. Moen ved Universitetet i Oslo peker på at flere sentrale aktører fra Clintons periode nå er tett på Obama.

Det gjelder blant annet Larry Summers, som er Obamas viktigste økonomiske rådgiver og skyteskive for mange som mener at det begynte å gå galt allerede under Clinton.

Samtidig har Obama knyttet til seg den tidligere sentralbanksjefen Paul Volcker som en tungvekter og forkjemper for å regulere bankene med hard hånd.

Det kan dermed se ut som om skillelinjene går tvers gjennom Obama-adminstrasjonen.

Skillelinjene går også gjennom det demokratiske partiet. Enkelte demokrater mener at forslagene allerede er for mye vannet ut, melder CNN. Andre demokrater kan tenkes å stemme mot alle forslag som stemples som ”sosialisme”.

Vil bli gjenvalgt

Moen mener at mange av medlemmene i Representantenes hus skjeler mot høstens kongressvalg. I tillegg kommer lobbyvirksomheten fra finansnæringa som ikke ønsker strengere regulering.

- Problemet er at det er veldig sterke grupper som jobber i mot en reform av finansmarkedene. For Obama vil det være vanskelig å få gjennomslag for en skikkelig pakke, sier Moen til forskning.no.

Samtidig er raseriet mot Wall Street og bankene stort i USA, og tiltak som ser kraftfulle ut kan gi uttelling i opinionen.

- Hva gjør Obama om han må velge mellom bankreform og helsereform?

- Han må ha begge deler. Men han er nok mer villig til å vanne ut bankpakken enn helsereformen, sier Moen.

Det foreslås opprettet et råd som skal fange opp risiko for systemkriser, og ordninger som skal gi bedre beskyttelse av bankkunder.

Blant forslagene Obama har kommet med tidligere er særskatt på finansinstitusjonene og tiltak for å sikre at enkeltbanker blir for store.