I 2002 ble handlesystemet på Oslo Børs endret slik at det ble både enklere og billigere for utlendinger å handle på Oslo Børs. Utlendingene takket for invitasjonen, og kjøpte seg kraftig opp i norske børsselskaper.

Finansforsker Kjell Jørgensen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjort tre studier av aksjemarkedets mikrostruktur.

I et av studiene har han sammen med professor Richard Priestley ved Handelshøyskolen BI undersøkt utlendingenes rolle på Oslo Børs.

Forskerne har spesielt studert hvilke effekter endringer i handelssystemet på børsen har resultert i.

I perioden fra 2002 til 2007 økte utlendingene sin eierandel i det norske aksjemarkedet fra rundt 20 prosent til mer enn 40 prosent. Utlendingens innmarsj har ført til en varig prisøkning på norske aksjer.

Billigere kapital

For bedriftene som er notert på Oslo Børs, har den økte utenlandske eierandelen hatt positive effekter i form av tilgang til billigere kapital.

– Prisøkningen på norske aksjer tilsvarer en reduksjon i kapitalkostnader på over 1 prosent pr år i perioden fra 2002 til 2007, påviser Jørgensen.

I tillegg har utlendingenes økte eierandel resultert i bedre likviditet i det norske aksjemarkedet – det er blitt lettere å kjøpe og selge aksjer. Virkningen av økt likviditet betyr i praksis at estimatet på én prosent lavere kapitalkostnader er konservativt.

Lavere kapitalkostnader har ifølge Jørgensen betydelige positive ringvirkninger for norsk økonomi. Det gir økte investeringer, økt realøkonomisk vekst, flere jobber og økte skatteinntekter.

Sprer risiko

Drahjelpen fra utenlandske investorer skyldes i hovedsak at de finner det lønnsomt å bruke det norske aksjemarkedet til å spre risiko etter at det ble billigere og enklere å handle aksjer på Oslo Børs.

– For dette er de villige til å betale en premie i form av høyere pris, som norske børsnoterte selskaper nyter godt av, sier Jørgensen.

Avviser Robin Hood-skatt

Ifølge Jørgensen illustrerer studien også hva som vil skje om vi skulle innføre en skatt på finansielle transaksjoner – en såkalt Robin Hood-skatt.

En slik skatt ville ifølge Jørgensen medføre redusert likviditet og økte kapitalkostnader, det motsatte av effekten av å gjøre det enklere og billigere å handle aksjer.

I dagens finansielle markeder, hvor langt over halvparten av handlene er algoritmebaserte og motiverte av langt mindre marginer enn 0,1 prosent, vil en slik skatt være kroken på døren for mesteparten av denne omsetningen, mener finansforskeren..

– Det ville være synd, for forskning viser at slike kortsiktige handlestrategier bidrar til mindre prissvingninger og økt likviditet i markedene, mener Jørgensen.

Han tror at en skatt på finansielle transaksjoner vil medføre et velferdstap som er større enn de inntekter en slik skatt vil innbringe.

Referanse:

Kjell Jørgensen disputerer 16.desember 2011 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen “Three Articles on Market Microstructure at the Oslo Stock Exchange (OSE)”. Studien er finansiert av Finansmarkedsfondet.