Kapitalfluktutvalget overrakte i går sin utredning om skatteparadis og utviklingsland til Erik Solheim. I utredningen foreslås det blant annet å opprette et norsk kompetansesenter som skal forske på global skatteparadispraksis.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Det antas at summen av penger som føres ulovlig ut av Afrika til ulike skatteparadis er større enn pengene som kommer inn til kontinentet på lovlig vis. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
Hva er skatteparadisene?
Det finnes mellom 30 og 70 skatteparadis i verden, avhengig av hvilken definisjon man bruker.
Barbados, Jomfruøyene, Caymanøyene, Kypros, Liechtenstein og Luxembourg, Sveits, Delaware i USA, Monaco og Forente arabiske emirater regnes i mer eller mindre grad som skatteparadis.
I disse statene får staten inntektene fra etablerings- og forvaltningsgebyrer i stedet for skatt når selskaper etablerer seg der.
Det er selvfølgelig svært attraktivt når kapitalskatten i Norge er på 28 prosent.
I tillegg trenger ikke driften av selskaper å foregå i selve skatteparadiset.
Over 18 000 bedrifter har adresse i én og samme bygning på Caymanøyene. Bygningen heter Ugland House og er oppkalt etter en norsk shippingfamilie.
Man antar at mellom 641 og 979 milliarder amerikanske dollar ble ulovlig tatt ut av utviklingsland i 2006.
Tax Justice Network mener opptil 12 000 milliarder dollar var plassert i skatteparadis i 2004.
Kilde:
Kapitalfluktutvalgets rapport Skatteparadis og Utvikling, Juni 2009
Hva gjør de med utviklingslandene?
Bruk av skatteparadis er ifølge Kapitalfluktutvalget svært skadelig for utviklingsland.
Pengene som føres ut av fattige land betyr mye lavere skatteinntekter og mindre penger i statskassa.
Det gjør at fattige land blir avhengige av bistand fordi deres egne verdier blir smuglet ut av landet.
Praksisen svekker institusjoner og politiske systemer fordi politikere og byråkrater kan ha egeninteresse av å svekke de eksisterende institusjonene for ikke å stilt for retten.
I tillegg gjør skatteparadisbruken at mange utviklingsland med store mengder naturressurser har lavere vekst enn andre land, fordi eliten som forvalter ressursene ikke skaper nye inntekter eller produktiv virksomhet.
I stedet føres pengene over til et skatteparadis og derfra over i elitens lommebøker via stråmenn og illegale systemer.
Kilde:
Kapitalfluktutvalgets rapport Skatteparadis og Utvikling, Juni 2009
Kapitalfluktutvalget ble opprettet av Regjeringen i fjor for å få mer informasjon om skatteparadisene og hvilke skadevirkninger de påfører utviklingsland.
I går ble utvalgets utredning overrakt Erik Solheim under en pressekonferanse på Shippingklubben i Oslo.
Lite forskning på skatteunndragelse
- Hypotesen til Kapitalfluktutvalget var at hvis vi kan få en undersøkelse av om skatteparadisproblemet er stort i Norge, som har god skattekontroll og gode offentlige institusjoner for å hindre dette, så er det antagelig enormt i utviklingsland.
Det sier leder av utvalget, NHH-professor Guttorm Schjelderup, til forskning.no.
"Korrupsjonsjeger og medlem av Kapitalfluktutvalget Eva Joly mener bruken av skatteparadis er svært utbredt også blant norske bedrifter. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
Han sier Kapitalfluktutvalget har funnet at forskning knyttet til internprising og skatteunndragelser av flernasjonale selskaper er et uutforsket mørkeland i Norge, og at forskning på dette er et viktig satsingsområde.
Et annet problem er at forskningsprogrammer hvor bedrifter deltar, ikke tar inn over seg behovet til det offentlige.
- Bedriftene har ikke nødvendigvis interesse av at skatteparadisproblematikken bringes opp i lyset.
- Dette handler egentlig om investeringer i offentlig infrastruktur, og viser hvorfor universitetssektoren og grunnbevilgningene til denne sektoren er svært viktig, sier Schjelderup.
- Meget vanskelig å avvise
Erik Solheim sier han synes det er viktig at dette er et enstemmig utvalg, og at han tror utredningen blir meget vanskelig å avvise. Han mener den vil vekke betydelig internasjonal oppsikt.
- Kapitalflukt hindrer fattige land i å bygge opp de strukturene som har skapt velstand hos oss som er rike, og gjør landene avhengige av bistand på en usunn måte.
- Det er heller ingen tvil om at en av årsakene til finanskrisen var at vi tillot framveksten av et finanssystem som var helt uoversiktlig, dypt ugjennomtrengelig og lite transparent, sier Solheim.
Han forteller at det første som gjøres nå er å lage en offentlig utredning som vil bli sendt ut på høring.
- Vi vil så gå i dialog med finansdepartementet og andre som kontrollerer regler innenfor finans for å se på regelverket rundt internprising og årsregnskap.
- Vanskelig å få tall
Annonse
Korrupsjonsjeger og medlem av Kapitalfluktutvalget, Eva Joly, sier til forskning.no at det er svært vanskelig å få tall på ulovlige pengestrømmer.
"Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mener det er umulig å forklare den norske befolkningen at du skal gi stor bistand inn til et land hvis mer penger tillates å tas ut av landet i form av kapitalflukt. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
Selskapenes ulovlige praksis med overprising av salg av varer og tjenester innenfor samme konsern, såkalt internprising, gjør det vanskelig å beregne hvor mye skatt som er unndratt.
Hun forteller at utvalget bestilte en studie av NHH for å se om det var noen forskjell på lønnsomheten mellom multinasjonale selskaper og lignende norske selskaper som ikke opererer i flere land.
Studien konkluderte med at de multinasjonale hadde en lønnsomhet som lå i gjennomsnitt 30 prosent over de norske selskapene.
- Studien indikerer at multinasjonale selskaper manipulerer internprisingen med høyere utgifter i høyskatteland og pengestrømmer til filialer i lavskatteland på forskjellige måter, sier Joly.
Hun legger vekt på at NHH-studien er vitenskaplig, og at den eventuelt må bestrides på vitenskaplig grunnlag.
- Vi venter derfor på at noen går ut i pressen og sier at bruk av skatteparadiser er fortreffelig for økonomien, men hittil har vi ikke hørt så mange stemmer fra den siden, sier hun.
Joly mener også at Norge, med sine lange tradisjoner innenfor skipsfart, har vært med på å finne opp selve skatteparadissystemet, og at bruken av det er svært utbredt også i dag.
- Til og med statlig eide selskaper opererer med resultater etter skatt, hvilket jo er totalt paradoksalt. Personlig skjønner jeg heller ikke at et selskap som Statkraft tør å operere med en filial i Belgia for å få bedre resultater etter skatt.
Forslag til tiltak
Utredningen fra utvalget kommer også med en rekke forslag til tiltak som skal kunne ta opp kampen mot skatteparadisbruken. De nasjonale tiltakene innebærer blant annet et register av såkalte stråmenn.
Annonse
De er mellommennene som tilrettelegger for og oppretter selskaper og konti i skatteparadis for norske bedrifter. Et av forslagene er regler som krever mer detaljerte årsregnskap og bedre regler mot internprising.
I tillegg foreslår Kapitalfluktutvalget opprettelse av et kompetansesenter for å forske på bruken av skatteparadisene. Ifølge utredningen er det et stort problem at kompetanse knyttet til skatteunndragelse og internprising i utviklingsland først og fremst finnes i privat sektor.
Utvalget mener et slikt senter vil gi Norge spisskompetanse innenfor internasjonale skattespørsmål, internprising, skatteparadis og kapitalflukt.
Det legges også vekt på at senteret bør samarbeide med forskere og forskningsmiljøer i utviklingsland, og også bidra til utdanning av personell fra utviklingsland.
