Professor: Økende ulikheter kan føre til revolusjon
Danske økonomer frykter at sosiale ulikheter vil vokse i lang tid fremover. I verste fall kan vi stå overfor en revolusjon, mener de.
AndreasAbildlundjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Takket være Thomas Pikettys bok «Capital in the Twenty-First Century», har den økende ulikheten kommet på toppen av dagsordenen blant verdens økonomer. Flere danske økonomer mener det vil komme store politiske oppgjør i fremtiden hvis Pikettys analyser holder. (Illustrasjonsfoto: Vasilij Fedosenko, Reuters)
Fakta
Thomas Pikettys «Capital in the Twenty-First Century» er en historisk gjennomgang av ulikheten i de vestlige landene.
Pikettys hovedpoeng er at ulikheten generelt har steget siden 1700-tallet, med unntak av perioden fra 1914 til midten av 1970-tallet, da to verdenskriger og en økonomisk krise gjorde de fleste formuer verdiløse.
Denne utviklingen forklarer han med at formuer generelt vokser raskere enn landenes samlede økonomier. Da stiger ulikheten, siden mesteparten av kapitalen eies av de absolutt rikeste.
Hvis ulikheten fortsetter å øke, kan det føre til revolusjon. Det mener Jesper Jespersen, som er professor i økonomi ved RUC. Han advarer om at økende ulikhet før eller senere vil føre til sosiale og politiske uroligheter.
– Utviklingen vi har i dag, kan ikke fortsette i all evighet, fordi da vil all inntekt til slutt tilfalle de rike, sier Jespersen.
Viser til Marx
– Hvis man fortsetter å presse lønnsandelen, kan det, som Marx sa, bryte ut revolusjon, sier Jespersen.
Jespersens advarsel kommer i kjølvannet av boka «Capital in the Twenty-First Century», av den franske økonomen Thomas Piketty.
Piketty viser, på bakgrunn av historiske data, at ulikheten generelt har vært økende siden 1700-tallet og sannsynligvis vil fortsette å øke i fremtiden.
Folkelig press for endringer
Økonomiprofessor Katarina Juselius ved Københavns Universitet har fulgt med på Pikettys arbeid i mange år. Hun er enig i at formuene vil fordeles på færre hender. Hun er imidlertid ikke redd for noen revolusjon.
Thomas Pikettys synspunkter har blitt diskutert heftig i media. (Foto: Charles Platiau, Reuters)
– Jeg tror ikke kapitalismen blir avløst av et annet system. Det er utopisk. Men jeg tror at det vil komme et folkelig press for endringer, slik at politikerne må motvirke den stigende ulikheten ved progressiv beskatning og mer omfordeling, sier Juselius.
Kan demokratiet snu utviklingen?
Økonom Christian Gormsen tror heller ikke revolusjonen venter i det fjerne. Men han er heller ikke sikker på at politiske endringer vil løse floken.
Han frykter at utviklingen bare vil fortsette.
– Jeg vil ikke utelukke at ulikheten bare vil fortsette med å stige. I USA har ulikheten steget eksplosivt siden 1970-tallet – de rikeste ti prosentene tilegner seg den samme andelen av USAs økonomi i dag som de gjorde 1910, sier Gormsen, som også er analytiker i tankesmien Cevea.
– Det er først nylig amerikanerne har begynt å debattere ulikhet for alvor, sier han.
Gormsen påpeker at ingen vet hvor stor ulikhet man kan ha i et samfunn før status quo blir undergravd.
– Det er et fascinerende spørsmål. Vi vet at markedet ikke sørger for likhet av seg selv. Det er tvert imot en tendens til stigende ulikhet i en markedsøkonomi. Men kan og vil politikerne stabilisere den tendensen? De historiske erfaringene vi har, peker kanskje på et nei, sier Gormsen.
Annonse
Tror de rikes forbruk blir avgjørende
Carl Johan Dalgaard, professor i økonomi ved Københavns Universitet, minner om at ulikheten ikke øker automatisk. Han forklarer at det kommer an på hvor mye de rike bruker og hvor mye de investerer.
– Hvis utbyttet går til forbruk, vokser ikke formuene. Utviklingen er avhengig av hvor mye formueeierne bruker og hvor mye de investerer videre, sier Dalgaard.
Christian Gormsen er enig i at dette er sentralt. Men han mener det er usannsynlig at de rikeste vil bruke mer enn de har gjort før.
– I dag finnes det magasiner for rike mennesker som savner inspirasjon til hvordan de skal bruke alle pengene sine. Jeg kan ikke se hvorfor de plutselig skulle begynne å investere en mindre del av utbyttet, sier Gormsen.
