De vanligste økonomiske beslutningene er ikke alltid best

Er det rimelig å tro at det som mange gjør, i snitt er mer effektivt enn det som få gjør?

Når økonomer skal teste om en gitt oppførsel er effektiv, undersøker de om oppførselen er dominerende blant selskaper i konkurranseutsatte markeder.

Det teoretiske utgangspunktet hviler på survivor principle, eller overlevelsesprinsippet, som hevder at de vanligste økonomiske beslutningene er mest effektive.

Store mengder empiriske undersøkelser av økonomi og næringsliv har tatt denne sammenhengen for gitt.

– Tanken er at de ineffektive beslutningene vil falle i hyppighet over tid, sier professor Lasse Lien ved Institutt for strategi og ledelse, NHH.

Det kan imidlertid være grunn til å være skeptisk til overlevelsesprinsippet, mener han.

– Det vi ser i dag, kan være det som var effektivt i går. Konkurransen skjer kanskje ikke raskt nok, sier Lien.

Sammen med Peter Klein fra University of Missouri har han skrevet artikkelen «Can the survivor principle survive diversification?».

Mer effektive?

Med bakgrunn i et detaljert tallmateriale, tester de om økonomiske beslutninger som mange gjør, er mer effektive enn andre beslutninger.

Ingen har tidligere gjort eksplisitt forskning for å se om antagelsen holder. Resultatene fra dette forskningsarbeidet blir nå publisert i tidsskriftet Organization Science.

Insentiver til å gå i flokk

Undersøkelsen til Lien og Klein ser på en spesiell type beslutninger – beslutninger om hvilke bransjer som kombineres i en og samme bedrift.

 (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring))
(Foto: (Illustrasjon: Per Byhring))

– Vi finner et mål på hvor ofte et gitt par bransjer kombineres, sammenlignet med hvis kombinasjonene skjedde tilfeldig, sier Lien.

Det viser seg at sannsynligheten for at man går ut av et marked, i stor grad er predikert av dette målet. Det tilsier at det markedet indikerer er effektivt, i gjennomsnitt faktisk er effektivt. Altså en bekreftelse av overlevelsesprinsippet.

Riktig så enkelt er det likevel ikke. Artikkelen tyder på at de hyppige beslutningene er mer effektive enn de sjeldne, men det er innsigelser.

Dum beslutning

– Det kan tenkes at bedrifter hermer etter hverandre. Hvis du er sjef og tar en dum beslutning, får du mindre pes hvis alle andre har tatt den samme beslutningen. Det er et insentiv til å gå i flokk, sier Lien.

Dessuten, utdyper Lien, vil banker og analytikere ha en oppfatning om hva som er gode, rasjonelle beslutninger. Om du bryter med det, skaper det kostnader for deg.

 (Foto: (Illustrasjon: Willy Skramstad))
(Foto: (Illustrasjon: Willy Skramstad))

– Det kan skape en selvforsterkende effekt der det egentlig ikke er effektivitet som avgjør hvordan man handler. Denne effekten er større for børsnoterte firmaer, fordi de følges mye tettere av analytikere og andre.

Prediksjon > realisme?

Den amerikanske økonomen Armen Alchian var den første til å hevde at selv om neoklassisk økonomisk teori ikke gir en god beskrivelse av aktørers oppførsel, kan den være verdifull om den gir nøyaktige prediksjoner.

I etterkant er det Milton Friedman som er mest kjent for utsagnet.

Teorien kan fungere godt, mente Friedman, selv om beslutningstakere ikke er «smarte». Hvis konkurransen er sterk nok, vil mønsteret som dannes, være som om beslutningene tas på et økonomisk rasjonelt grunnlag.

Friedman

Gjennom seleksjonen vil man komme til samme resultat som om beskrivelsen var korrekt.

– Friedman gikk jo så langt som å si at det bare er tull at modeller skal beskrive noe realistisk, gitt at den klarer å predikere godt.

– De fleste steiler med en gang de hører dette, og mange vil si seg uenig i en slik norm. Men det vil ikke dermed si at du ikke kan benytte noe av logikken som en slags empirisk teknikk, sier Lien.

Effektivitetssortering

– I biologisk konkurranse skjer det også en slags effektivitetssortering, selv om det ikke er slik at genene tar bevisste beslutninger.

– Det er også i biologien et indirekte mønster?

– Man kan jo selvfølgelig spørre om effektivitet er et godt begrep der. Med reproduktiv effektivitet mener man i alle fall at genene opptrer som om de er «smarte», hvis du ser det på avstand. Det er parallellen som Alchian pekte på.

Og dette er litt av bakgrunnen for forskernes poeng: I hvilken grad kan man legge til grunn at det man observerer mye av, er mer effektivt enn det man ser lite av? Tanken er jo at det er seleksjonsmekanismen som gjør at man får utfall som er konsistent med neoklassisk økonomisk teori, selv om den ikke beskriver godt hva folk gjør.

Trengte detaljerte tall

– Tallene dere har brukt, er fra 1979 til 1989. Er ikke det et problem?

– I dette arbeidet var vi avhengige av et detaljert tallmateriale. Jo høyere oppløsning på dataene, desto bedre ville målet bli. Derfor valgte vi å bruke gamle data. Kvaliteten på dem var viktigere enn ferskhet. Men nå er det en annen amerikansk database vi har tenkt å bruke fremover.

– For å bekrefte om funnene også gjelder i det 21. århundre?

– Det blir ikke en helt lik test, men vi skal gjøre beslektede ting med nyere data.

Powered by Labrador CMS