Konferansen ble avholdt i mai i år på Norges Handelshøyskole.
Professor Dwight Jaffee fra Haas School of Business ved Berkeley var hovedtaler på konferansen. «Lessons learned about extreme events fromthe subprime mortgage crisis» var tittelen på hovedbidraget.
Det andre innlegget var «Diversification disasters». Blant andre deltakere er Tom Fearnley fra Finansdepartementet og Phillip Hartmann fra Den europeiske sentralbanken.
Gernot Doppelhofer fra Institutt for samfunnsøkonomi representerte NHH. Hans innlegg hadde tittelen «The determinants of financial crisis».
Kan forskere undersøke tidligere ekstreme hendelser og lære hvordan slike kan takles i fremtiden?
– Ekstreme hendelser inntreffer svært sjelden. Og fordi de er så sjeldne, vet vi svært lite om dem, sier postdoktor Krisztina Molnár ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH).
En ekstremt ekstrem hendelse
I mai i år arrangerte Molnár og en NHH-kollega konferanse om ekstreme hendelser: The Second Annual Conference on Extreme Events.
Bakgrunnen for symposiet var utviklingen i verdensøkonomien, særlig den merkbare økningen i hyppighet og innvirkning av ekstreme økonomiske hendelser og finansielle kriser.
Et hovedmål var å bedre forståelsen av hvordan markeder fungerer i turbulente perioder. Samlet på konferansen var fagfolk som arbeider med noen av de mest sentrale økonomiske og psykologiske problemstillingene knyttet til ekstreme hendelser.
Slik tilstanden er i verdensøkonomien i øyeblikket, er det knapt mangel på forskningsmateriale. Molnár sier seg enig i at den pågående krisen kan karakteriseres som en ekstremt ekstrem hendelse.
Forutser hundre av fem kriser!
Postdoktor Krisztina Molnár ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH.
– Hvorfor skjer slike ekstreme hendelser igjen og igjen? Hvorfor kan vi ikke lære oss å unngå dem?
– Mye avhenger av mennesker. Den menneskelige faktor er veldig viktig, og dessverre er mennesker ofte lite fremsynte, konstaterer Molnár.
– Men hva med de ekstreme hendelsene i seg selv? Har de noe til felles utover å være ekstreme?
– Hver ekstreme krise har noe unikt ved seg. Men vi håper at de også har noe mer til felles. Og hvis vi finner ut hva det er, har vi bedre muligheter til å unngå at disse situasjonene oppstår, svarer Molnár.
– Det fins jo et ordtak som sier at økonomer forutser hundre av fem kriser, ler hun.
Når det gjelder den pågående krisen, påpeker Molnár at en rekke faktorer, fra reguleringsendringer til utformingen av nye finansielle produkter, virket sammen og fikk boblen til å vokse. Situasjonens kompleksitet gjorde det vanskelig å se krisen komme.
Gjort en god jobb
– Men det var tegn på hva som var i gjære, og noen så dem. Dette ble diskutert på fjorårets konferanse, som fant sted før krisen sprang ut i full blomst, sier Molnár.
– Norge ser ut til å være heldigere stilt enn mange andre land når den pågående ekstremhendelsen skal takles. Hvordan vurderer du tiltakene som er gjort så langt?
– Jeg kan bare uttale meg om den pengepolitiske siden av saken, og på det området mener jeg Norges Bank gjorde en god jobb.
Annonse
- Da interbankmarkedet stoppet opp og de tradisjonelle verkøyene sluttet å fungere, introduserte Norges Bank nye instrumenter raskt. De brukte i realiteten alle instrumentene de kunne komme på, og flere av disse viste seg å virke relativt raskt, konkluderer Molnár.
