Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Amazon.com er blant butikkene som utnytter brukeres søke- og kjøpshistorikk, ifølge en ny studie. Prisstyringen betyr at nettbutikken tilpasser rekkefølgen av tilbud du søker på ut fra personopplysningene dine og hvilke andre nettsider du har besøkt. Dermed vises ofte de dyreste varene og tilbudene øverst blant søkeresultatene.
Det gjør at noen betaler mer enn andre for samme vare.
Den nye studien ble gjennomført med støtte fra 300 tilfeldige personer rekruttert gjennom tjenesten Amazon Mechanical Turk. I tillegg opprettet forskerne ved Northeastern University i Bostonfalske brukere. Studien er gjort i det amerikanske nettmarkedet.
- Jeg mener det er uheldig om prisforskjeller som dette går for langt. Vi får et helt annet marked om man skal få en pris ut fra hvem man er, fremfor produktenes kvalitetskostnader, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.
Peder Inge Furseth, førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved BI, trekker frem at flere norske nettaviser også samler inn kundenes personopplysninger, og sier vi må stoppe utviklingen før det er for sent.
- Jeg får håpe Datatilsynet setter en stopper for aktiviteten så vi ikke får amerikanske tilstander i Norge, hvor man automatisk selger annonser i løpet av et millisekund mens lesere er inne på avisers nettsider, sier Furseth.
Opp mot 500 kroner mer
De amerikanske forskerne fant eksempler på prisstyring og prisdiskriminering i en rekke store nettbutikker, og forskjellene var på opp mot 100 dollar. Der én Amazon.com-bruker fikk et tilbud på 633 dollar for hotellopphold, fikk en annen en pris på 565 dollar.
Hotels.com og Expedia anbefaler i flere tilfeller de dyreste hotellene øverst på salgssiden hos enkelte brukere. Slik prisstyring øker sannsynligheten for at du velger dyrere varer og tjenester enn du har behov for.
I enkelte tilfeller hadde også hvilket operativsystem (som Windows og OS X) og nettleser (som Safari og Firefox) som ble brukt noe å si for prisnivåer og rekkefølgen i tilbud. Men prisforskjeller i nettbutiker kommer ikke bare av personopplysninger. Geografi og forandring i varelagre er også faktorer som påvirker pris, og dette er også en av studiens svakheter, ifølge forskerne.
Ønsker bedre informasjon
Ifølge Gisle Hannemyr, universitetslektor ved Institutt for informatikk ved UiO, har vi har ingen kunnskap om at norske nettbutikker samler inn informasjon og personopplysninger for å justere pris og rekkefølgen av tilbud. Dersom norske selskaper bruker innsamlede personopplysninger på denne måten, skal de opplyse om det i sin personvernerklæring.
- Datatilsynet har dessuten myndighet til å inspisere norske virksomheters bruk av innsamlede personopplysninger, skriver Hannemyr til forskning.no.
I 2000 ble det avslørt at Amazon.com priset populære DVDer ulikt for ulike kunder. Nettbutikken kom meget raskt med en beklagelse, og sa at det kun var snakk om en test. De betalte også pengene tilbake til de kundene som hadde betalt for mye.
Siden har forskere flere ganger dokumentert at slik prisdiskriminering benyttes av flere velkjente nettbutikker i USA. Hannemyr trekker frem en studie fra 2012 der det også ble fastslått at prisstyring og prisdiskriminering foregikk i amerikanske nettbutikker.
- Det er videre ingen tvil om at de fleste nettbutikker sitter på svært detaljerte kundeprofiler, og derfor rent teknisk er i stand til å benytte avanserte algoritmer for finne “riktig” pris for den enkelte kunde. I USA har man heller ikke noen plikt til å opplyse om hvordan virksomheten benytter de personopplysninger som høstes, skriver Hannemyr.
Furseth ved BI mener mange forbrukere er naive når de gir fra seg opplysninger ved eksempelvis å trykke “liker” på Facebook. Slik informasjon brukes til å sende annonser fra ting forbrukere liker. Han etterlyser bedre informasjon fra Datatilsynet.
Annonse
- Jeg savner at Datatilsynet skal komme sterkere på banen, både med å informere forbrukere om hvordan data om oss skal utnyttes, men også å gi klare råd til norske bedrifter om hvor grensen går, skriver Furseth til forskning.no.
Furseth kjenner ikke til hvordan eller om norske nettbutikker utnytter persondata til å prise varer og tjenester.
- Datatilsynet er på banen
Ifølge Thon ved Datatilsynet har ikke de vært dårlig på å informere om hvordan personopplysninger lagres og brukes på nett.
- Vi er på banen og var tidligst for et par uker siden ute i media om dette. Vi har fått mange foredragshenvendelser deretter, og det er tydelig at aktører der ute lurer på hvordan de skal innrette seg og hvordan Datatilsynet skal jobbe fremover, sier han til forskning.no.
Thon sier at Datatilsynet ikke har sett spesielt på prisforskjeller på nett, men at det skal fremgå tydelig på selskapenes hjemmeside hva opplysninger om brukere skal brukes til.
- Dette er like mye et forbrukerspørsmål som et personvernsspørsmål. Slik det er i Norge og Europa så samler bedrifter og selskaper inn personopplysninger etter spesielle formål. Og om nettbutikker skal drive prissegmentering så må de være tydelige på det, sier Thon.
- Jeg mener det er uheldig om prisforskjeller som dette går for langt. Vi får et helt annet marked om man skal få en pris ut fra hvem man er, fremfor produktenes kvalitetskostnader. Men alle selskap har opplysningsplikt etter personopplysningsloven, sier Thon.
Han påpeker at ett av deres hovedprioriterte områder for neste år er personopplysninger på nett.
- Den enkelte bedrift skal informere
Datatilsynets informering om personopplysninger på nett har ikke mye å si ifølge universitetslektor Hannemyr. Han sier vi ikke vet særlig om nettbutikker samler inn informasjon og persnopplysninger for å justere pris og rekkefølgen av tilbud også i Norge.
Thon i Datatilsynet sier det er opp til den enkelte bedrift å informere om hvordan brukeres personopplysninger brukes.
Annonse
- Det er ikke opp til oss. Man skal ikke ha noen forventning om at man skal lete etter den type informasjon på våre sider. Man undergraver at det er den enkelte bedrifts ansvar å oppfylle opplysningsplikten etter personopplysningsloven, sier Thon.