Cocktailen som utløste krisen

Finanskrisen i USA er utløst av en cocktail av politiske styringsmekanismer, makroøkonomiske og finansielle ubalanser, markedspsykologi og fortolkningen av nye spilleregler, hevder BI-professor Sverre Knutsen.

Verdens børser rystes av ringvirkninger fra finanskrisen som startet i USA.

Nå kommer også varsler om renteøkninger for nordmenn, som følge av den internasjonale finansuroen.

Det er nå snart to år siden, senhøstes 2006, vi så starten på et kraftig prisfall i det amerikanske eiendomsmarkedet. Samtidig vokste antallet misligholdte boliglån dramatisk, hvorav de fleste viste seg å være såkalte ”sub-prime lån”.

Dette var lån som boliglånsbankene hadde ytt til låntagere med liten tilbakebetalingsevne og høy misligholdsrisiko.

Omfanget av misligholdte lån og konstaterte utlånstap akselererte gjennom 2007, samtidig som prisfallet i eiendomsmarkedet fortsatte.

Kredittkrisen i USA har utviklet seg til en finansiell hangover som sprer seg til resten av verden.

Årsaker til finanskriser

- Det er kombinasjonen av politiske styringsmekanismer, makroøkonomiske og finansielle ubalanser, markedspsykologi og fortolkningen av nye spilleregler, som leder frem til bankkriser, hevder professor Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen.

Knutsen, som er tilknyttet Senter for næringslivshistorie ved BI, har gjennomført en analyse av årsakene til den amerikanske kredittkrisen i det populærvitenskapelige magasinet Magma.

Det er med andre ord en kompleks blanding av faktorer som leder til bankkriser. Alle finanskriser har dessuten unike trekk.

- Men det er likevel mulig å finne generelle mønstre som avdekker slående likheter når vi sammenligner krisene, fremholder Knutsen.

Han mener at vi gjennom tverrvitenskapellig forskning på finanskriser kan lære oss å identifisere kjennetegn på kriser i anmarsj.

Det gjør også at vi kan skissere regulatoriske tiltak som kan bidra til å gjøre de negative virkningene av finanskriser minst mulige.

Spekulative prisbobler

Sverre Knutsen er professor i økonomisk historie og business history ved Handelshøyskolen BI.
Sverre Knutsen er professor i økonomisk historie og business history ved Handelshøyskolen BI.

- Grunnlaget for bankkriser legges under oppgangsfasen i en konjunktursyklus.

- Bankkriser er forbundet med kredittdrevet oppblåsing av spekulative prisbobler i formuesmarkedene, påpeker BI-professoren.

Resultatet er uhåndterlig høy kredittrisiko i bankene, og kraftig gjeldsoppbygging med tilhørende høy finansiell sårbarhet i ikke-finansiell sektor.

Slike bobler sprekker når konjunkturene snur.

- Hvis prisveksten har gått høyt nok, næringslivets og/eller husholdningenes gjeldsbelastning er høy og finanssystemet er fylt med systemrisiko, så kan kollaps i en finansinstitusjon bre seg til store deler av eller hele det finansielle systemet, nasjonalt og internasjonalt, fremholder Sverre Knutsen.

Eufori og lettsindighet

I kjølvannet av den såkalte dot.com-krisen flyttet mange av finansaktørerene i USA investeringene sine over fra aksjemarkedet til i et nytt spekulasjonsobjekt: boligeiendom.

Det førte til kraftig stigning i boligprisene som ikke ble noe mindre ved at den amerikanske sentralbanken satte satte ned rentene.

Den amerikanske eiendoms-boomen var ifølge Knutsen basert på adaptive prisforventinger om at prisene bare kunne gå en vei, dvs. opp.

Dermed ble boliglånsbankene stadig sterkere i troen på at man trygt kunne låne ut penger til kunder med lav kredittverdighet.

Denne euforien førte til en stadig mer lettsindig utlånspraksis i boliglånsmarkedet. Etterspørselen etter boliger økte, og boligprisene steg. Dette drev prisene i det amerikanske boligmarkedet til et svært høyt nivå.

Det var også en utbredt forestilling om at dersom kunden misligholdt lånet, kunne banken likevel selge huset med gevinst. Dette gjaldt selvsagt bare så lenge prisene steg.

Boblen sprekker

Den amerikanske kredittkrisen sprer seg, også til Norge.
Den amerikanske kredittkrisen sprer seg, også til Norge.

Prisstigningen i det amerikanske boligmarkedet var altså formidabel frem til prisfallet satte inn.

Men etterspørselen ble mettet, og prisene begynte å falle høsten 2006.

Bankene strammet inn på lånebetingelsene da de oppdaget at tvangssalg av boliger ikke lenger dekket misligholdt gjeld.

Denne tilstrammingen bidro imidlertid bare til å forsterke prisfallet i boligmarkedet. Resultatet var at boligboblen sprakk.

- Det har vært en kjede av aktører som har hatt betydelige profittforventninger og sterke incentiver til å øke boliglånsvolumene, konkluderer Sverre Knutsen.

Under adaptive og euforiske prisforventninger om vedvarende prisoppgang i boligmarkedet og fjerning av kredittrisiko ved hjelp av verdipapirisering, ble det blåst opp en prisboble i det amerikanske eiendomsmarkedet.

God fantasi

Verdipapirisering innebærer at bankene etablerte spesialforetak som er juridisk atskilt fra banken. Banken selger sine fordringer til spesialforetaket, og finansierer kjøpet av porteføljen med utstedelse av obligasjoner.

En underwriter kjøper obligasjonene for kontanter, for deretter å selge verdipapirene til investorer. På den måten kvittet utlånsbankene seg med kredittrisiko.

Det har også vært utvist stor fantasi i å utvikle komplekse, strukturerte produkter som har blitt solgt til så vel amerikanske investorer som til investorer internasjonalt.

Før teknikken med strukturert finans fikk sitt gjennombrudd, holdt bankene vanligvis sine utlån – herunder pantelån – på egne bøker, dvs. for egen regning og risiko.

Det var slike komplekse, strukturerte produkter som eksempelvis norske kommuner kjøpte fra Citibank gjennom daværende Terra Securities.

Krisen sprer seg

Dette har ført til økt usikkerhet hos de internasjonale bankene om hvor store tap som reelt skjuler seg i sub-prime-eksponeringer, og hvordan disse eksponeringene reelt fordeler seg.

Slik usikkerhet har særlig gjort seg gjeldende i interbankmarkedene (marked mellom bankene), og har gjort bankene motvillige til å låne til hverandre.

Dette resulterte i kraftig kredittrasjonering og kreditt-skvis i så vel det amerikanske som det internasjonale kapitalmarkedet.

- Spekulativ vekst i det amerikanske boligmarkedet ble altså utløst og stimulert av sterk de facto liberalisering, nye uregulerte non-bank finansielle institusjoner har forsterket denne utviklingen, samtidig som disse i kombinasjon med nye instrumenter har bidratt til å øke systemrisikoen i USA og internasjonalt.

- Myndighetene har på sin side tillatt lettsindige utlån av høyrisiko boliglån, konkluderer Knutsen.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på Knutsen, Sverre (2008): ”Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv”, Magma nr. 3/2008 (utgitt av Fagbokforlaget).

Powered by Labrador CMS