- BNP-mål modent for skraphaugen

Norge har skyhøye målsettinger for veksten innen forskning, som ikke er i nærheten av å bli innfridd. Målet om at tre prosent av Norges BNP skal gå til forskning i 2010 er uegnet som et konkret måltall, og modent for skraphaugen, mener forsker.

Publisert

- Norsk forskning vil være tjent med at treprosent-målet fjernes som et måltall for fremtidig vekst, sier forsker Egil Kallerud ved NIFU STEP.

Hvert år lager NIFU STEP, institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, en oversikt over konsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Denne første delen, Arbeidsnotat 37/2006, er en hurtigutredning som har fokus på proposisjonens forsknings- og utdanningspolitiske profil.

Oppdaterte beregninger gjør at BNP-målet framstår som mer urealistisk og misvisende enn noen gang, lyder ett av de oppsummerende punktene.

Stoltenberg-regjeringen fastholder treprosentmålet som vekstmål, og i forskningsmeldingen er det en klar målsetting om at tre prosent av BNP skal gå til forskningen i 2010.

- BNP-målet er det mest uberegnelige

Forsker Egil Kallerud har skrevet IFU STEPs utredning. Han mener at BNP-målet i stedet bør benyttes som en bakgrunnsindikator, en slags tommelfingerregel, for forskingsinnsatsen i fremtiden.

- Det finnes to måter å bruke BNP-målet på. Det kan benyttes som et konkret måltall, som vi gjør i Norge, eller som en bakgrunnsindikator. Jeg mener at Norge bør gjøre det sistnevnte, fordi BNP-målet er det mest uberegnelige vi kan benytte, det skifter fra kvartal til kvartal, sier Kallerud.

"Norsk forskning er foreløpig langt unna treprosentmålet."
"Norsk forskning er foreløpig langt unna treprosentmålet."

- Norge vil dessuten komme desidert dårligst ut av å bruke et et BNP-mål, fordi vi driver en utstrakt oljevirksomhet og økonomien her i landet er så god, legger Kallerud til.

I NIFU STEPs rapport påpekes det at EUs forskningskommisær Janez Potocnik selv sier at “The 3 % target set in Barcelona should not be considered as a target but more as an indicator of whether we are doing things right or wrong”.

Har ikke nærmet seg

Kunnskapsminister Øystein Djupedal har ved flere anledninger rykket ut i debattinnlegg, og stått fast ved at den rød-grønne Ap, SV og SP-regjeringen satser på forskning og utvikling (FoU) i sitt budsjett. Størrelsen på satsingen er en annen skål.

Siden 2000 har verken regjeringer med Kjell Magne Bondevik eller Jens Stoltenberg i statsministerstolen økt bevilgningene til forskning tilstrekkelig til å nå målsettingen for de offentlige forskningsinstitusjonene.

Faktisk har ikke politikerne klart å bringe forskningen noe nærmere målet. I 2005 var FoU-andelen i det offentlige på sitt laveste siden 1985, ifølge NIFU STEP.

I tillegg kommer BNP-målet som er satt for FoU-virksomheten i næringslivet, det at private forskningsmidler skal være to prosent av Norges BNP i 2010. Dette er et eget, og enda vanskeligere, kapittel.

Helt annen størrelsesorden

Meget ambisiøst er karakteristikken NIFU STEP gir delmålet om å bringe de offentlige forskningsmidlene opp på én prosent av BNP i 2010.

Oppdaterte beregninger fra NIFU STEP tyder på at pengemengden, for å makte dette løftet, vil måtte være nær 10 milliarder høyere i 2010 enn den var i 2005.

"Øystein Djupedal."
"Øystein Djupedal."

- Den gjennomsnittlige veksten i bevilgningene over statsbudsjettet til forskning må i så fall ligge på rundt 2,5 milliarder per år frem til 2010, kanskje enda høyere. En slik økning vil være i en helt annen størrelsesorden enn hva vi har sett hittil, sier forsker Egil Kallerud.

- Økningen fra 2005 til 2006 var på 1,4 milliarder, noe som er den høyeste sum noen gang. Da sier det seg selv at vekstbehovet befinner seg i en helt annen divisjon enn den politikerne opererer i, sier fortsetter han.

Et anslag om 2,5 milliarder i årlig vekst kan også ligge i underkant, fordi prognoser om den fremtidige utviklingen av Norges BNP har vist seg å være for forsiktige.

- Nye vekstmål på sin plass

- Det er greit nok å ha ambisiøse målsettinger, men når man over så lang tid har et ambisjonsnivå om å gi forskningen betydelig vekst, uten at det faktisk skjer, så begynner man å få et bilde av hvor de reelle ambisjonene ligger. De står rett og slett ikke i noe rimelig forhold til treprosentmålet, sier Kallerud.

Statsbudsjettet for 2007 skal vedtas endelig av Stortinget midt i desember, og NIFU STEP vil presentere en gjennomgang av det endelige budsjettet på nyåret.

Kallerud mener at innføring av nye vekstmål vil være på sin plass.

- Jeg mener det vil være mer hensiktsmessig å sette seg andre mål, som likevel kan være ambisiøse. For eksempel kan et mål om vekst defineres som en prosentvis realvekst i året, eller også at Norge skal befinne seg på verdenstoppen i offentlige forskningsressurser per innbygger.

"Innføring av nye vekstmål er på sin plass, mener forsker Egil Kallerud."
"Innføring av nye vekstmål er på sin plass, mener forsker Egil Kallerud."

- Vi bør bruke tall som er lettere å forholde seg til enn BNP-andel. Et realvekstmål for de offentlige forskningsmidlene har blitt brukt på slutten av 1980-tallet, og rundt 1990, sier Kallerund.

- Stort paradoks

Han har personlig ingen illusjoner om at treprosentmålet vil forsvinne over natten.

- BNP-målet er satt som et virkemiddel for å skape dynamisk og en vekstkraftig økonomi. Men det blir et stort paradoks når vi kun lykkes på primærmålet, å øke BNP, men kommer dårligere ut på sekundærmålet, altså på virkemiddelet - som er FoU-målsettingen, sier Kallerud.

- Treprosent-målet har fungert som et nyttig argument for de som ber om flere penger til forskningen. Målet har bidratt til å skape et fokus, men etter hvert har norsk forskningspolitikk blitt for dominert av fokuset på samlet vekst.

- Jeg synes det blir for ensidig. Det burde heller fokuseres på hvordan penger best bør anvendes. Lite tyder på at det totale nivået har alt å si for hva et land får ut av sine forskingsmidler, sier Kallerud.

Les mer:

NIFU STEP: Arbeidsnotat 37/2006 (Statsbudsjettet 2007) arbeidsnotat.

Her finner du NIFU STEP.