- Håndverkere må snakke sammen

Samarbeid er avgjørende når man skal bygge noe så komplisert som et hus, men selv byggebransjens beste sliter med koordinering og utnytting av kunnskap.

Publisert
I Bernt Hamers prisbelønte filmkomedie Salmer fra et kjøkken fra 2003 ser vi svenske samfunnsforskere som kommer til landsbygda i Norge for å studere norske menns kjøkkenbruk, med det formål å effektivisere deres kjøkkenrutiner. (Foto: SF Norge AS)
I Bernt Hamers prisbelønte filmkomedie Salmer fra et kjøkken fra 2003 ser vi svenske samfunnsforskere som kommer til landsbygda i Norge for å studere norske menns kjøkkenbruk, med det formål å effektivisere deres kjøkkenrutiner. (Foto: SF Norge AS)

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA):

Forskningsrådets program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er et åpent program. Prosjektene er initiert av næringslivet og konkurrerer om støtte på grunnlag av bl.a. innovasjonsgrad og verdiskapingspotensial.

Brukermedvirkning:

Programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Forskningsrådet har ­finansiert prosjektet «Plain ­building – plain sailing?». I BIA ­kalles dette et Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning. Prosjekter som dette skal bidra til konkret ­innovasjon i en næring, og samtidig gjennomføre vitenskapelig forskning på inter­nasjonalt nivå.

Noen kaller det en cowboynæring. Andre hevder at mye går galt fordi håndverkere snakker mer i mobilen enn de jobber.

Men forskerne som har studert byggenæringen, fant mer.

 – Vi ser at bygging er komplisert. Det er faktisk sterkt undervurdert hvor vanskelig dette er, sier Finn Ørstavik.

Som forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har han ledet et femårig forskningsprosjekt om kunnskapsprosesser i byggevirksomhet.

– Da vi startet prosjektet i 2007, var det stor offentlig oppmerksomhet om byggefeil og om byggeprosjekter som gikk veldig galt. Vi visste allerede da at dette var en bransje med mye kunnskap.

– Et viktig spørsmål ble derfor: Hva er det som gjør at denne kunnskapen ikke utnyttes bedre?

Studert de flinkeste

Statistikken viser at den norske byggenæringen har mange små virksomheter. Byggingen skjer ofte som små prosjekter der bare enkeltpersonforetak og småbedrifter er involvert.

De første dagene tømrer Kenneth Lesteberg ble observert, syntes han det var litt uvant. Men etter hvert ble han vant med at forskningsassistent Suzanne Sveen noterte alt han gjorde. (Foto: Bård Amundsen)
De første dagene tømrer Kenneth Lesteberg ble observert, syntes han det var litt uvant. Men etter hvert ble han vant med at forskningsassistent Suzanne Sveen noterte alt han gjorde. (Foto: Bård Amundsen)

I små prosjekter kan det naturligvis ofte skorte på spesialkompetanse, og virksomhetene som er med, lever i stor grad fra hånd til munn.

I dette forskningsprosjektet er det imidlertid ikke de små prosjektene som er studert. I stedet har fors­kerne sett på de ressurssterke pro­sjektene.

– Vi har ikke tatt temperaturen på hele nær­ing­en, men studert store og godt gjennomførte prosjekter. Dersom selv de flinkeste ikke klarer å utnytte kunnskapen på en fullgod måte, hvordan kan man da forvente at de andre skal klare det?, spør Ørstavik.

Observert

Hvis du har sett filmen «Salmer fra kjøkkenet», om de svenske forskerne som på 50-tallet reiste ut for å undersøke enslige norske menns kjøkkenrutiner, så har du en anelse om hva forskerne i disse prosjektene har holdt på med i de siste årene. De har observert. Et av målene var å gjøre næringen mer innovativ.

Forskerne deltok over lang tid i tre større byggeprosjekter og fulgt andre i kortere perioder.

Formålet var å studere kommunikasjonen mellom alle de ulike aktørene som møtes for å ta avgjørelser i et byggeprosjekt: entreprenører, arkitekter, ingeniører, rørleggere, elektrikere.

Styrkede kompromisser

Ørstavik er sosiolog og har hatt sosiologbrillene på seg når han har sett på byggenæringen.

Han mener byggverk og byggeprosesser er komplekse systemer. Begge omfatter et svært høyt antall ulike elementer som til dels er avhengige av hver­and­re.

– Det er umulig for en enkelt person å ha full oversikt over alle disse elementene og avhengighetene. Samtlige av deltakerne i et byggeprosjekt må ha inngående kunnskap om sine egne ting.

– En rørlegger må vite hvordan rørene skal ligge, en elektriker må vite hvordan det elektriske anlegget skal installeres. Men hvordan får man til egne løsninger når man stadig må ta hensyn til andre? Og hva gjør man når ulike fag vil ha løsninger som ikke passer sammen? spør Ørstavik.

Da blir dialog og samarbeid helt avgjørende. Deltakerne må involveres i problemløsing og beslutningstaking. Bare slik kan alle hensyn bli ivaretatt så godt som mulig. Derfor handler det stadig om å få til gode nok helhetsløsninger, gjennom kompromisser som alle kan leve med.

Dette kan innebære store utfordringer for prosjektledelsen. Særlig i en bransje der de fleste arbeiderne er menn. Ja, i alle fall er dette en bransje der karene ofte foretrekker å bruke hendene på å løse ting prak­tisk, fremfor å prate om problemer, men­er Ørstavik.

De forskjellige aktørene snakker ofte nokså forskjellige språk og ser verden med forskjellige øyne. Prosjektlederen på en byggeplass opplever ofte at han ikke bare kan opptre som en gammeldags sjef, men heller må opptre som en mekler.

– Han - for det er vanligvis en mann - må hele tiden passe på at ingen blir overkjørt eller føler seg krenket. Alle kan ha behov for oppmuntring underveis. Dette krever svært mye av byggelederen.

– Han må tenke økonomi, han må forstå seg på ulike byggfag og ikke minst: Han må ha nok sosial kompetanse til å kunne integrere de ulike aktørene i prosjektet og skape gode team, selv i situasjoner hvor det blir sterkt tidspress og knapphet på ressurser, sier Ørstavik.

PLANER: Norsk byggenæring domineres av små prosjekter. Nå viser det seg at det er undervurdert hvor komplisert bygging er, også i de store og ressurssterke prosjektene. (Foto: Bård Amundsen)
PLANER: Norsk byggenæring domineres av små prosjekter. Nå viser det seg at det er undervurdert hvor komplisert bygging er, også i de store og ressurssterke prosjektene. (Foto: Bård Amundsen)

Ofte dyrt og forsinket

Det mest åpenbare som kan gå galt - og som svært ofte går galt - er at prosjektet blir forsinket. Det er lett å bli forbannet på håndverkere. Men som kunder ser vi stort sett ikke hvor avhengige de forskjellige fagfolkene er av hverandre, mener Ørstavik.

– Når alle holder på med forskjellige prosjekter på flere steder, blir koordinering vanskelig, og da kan det bli mye venting. Enkeltvis kan ikke håndverkerne gjøre så mye med dette.

En annen ting som ofte går galt, er at prosjektet blir dyr­e­re enn budsjettert. Ofte er dette et resultat av komplekse samspill, og det kan være vanskelig å peke på hvem som er skyld i forsinkelser. Da blir gjerne rettsvesenet involvert.

Mer alvorlig kan det likevel bli når selve byggingen er feil. SINTEF Byggforsk har jobbet mye med byggefeil og gitt mange bidrag til å avklare hva som er gode tekniske løsninger.

Men noen komplett statistikk over byggefeil finnes ikke i Norge, så det er i realiteten vanskelig å avgjøre om det er mye eller lite feil på norske nybygg.

Dessuten er begrepet «byggefeil» mindre veldefinert enn man kanskje skulle tro. Ofte er det ikke noen enkel fasit på hva som er rett og galt.

Byggeplassen som spill

Finn Ørstavik. (Foto: Høgskolen i Vestfold)
Finn Ørstavik. (Foto: Høgskolen i Vestfold)

Mye av det som foregår på en byggeplass, kan betraktes som en form for spil», mener sosiologen.

– Dette er et sted der man forhandler. De ulike aktørene må i stor grad selv sørge for at de hensyn og interesser de selv representerer, blir ivaretatt. De ulike deltakerne har ulik status, makten er ulikt fordelt.

Dette spillet foregår i alle faser av byggeprosjektet, fra den tidligste prosjektering til sluttfasen av selve byggearbeidet.

– De flinkeste aktørene i byggenæringen har skjønt at involvering er helt avgjørende for å få et prosjekt til å gå bra. Veidekke er en av deltakerne i forskningsprosjektet, og er et godt eksempel på en aktør som er svært åpen for vitenskap om praksis, konkluderer Ørstavik.