Bistand må ta sikte på å løse to oppgaver på en gang, både bekjempe fattigdom og løse klimaproblemer, utfordrer BI-professor Jørgen Randers. Han vil gjøre Norge til et forbilde som kan kopieres av andre.
Professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI har lenge vært bekymret for klodens tilstand. Det er nå 35 år siden han første gang reiste en advarende pekefinger, uten at så mange lot seg bekymre av den grunn.
Nå er det et helt annet klima for klimabekymringer.
- Klimaproblemet er svært reelt, og vil råke oss på overraskende måter, konstaterer Jørgen Randers, som ledet det regjeringsoppnevnte lavutslippsutvalget som har lagt frem forslag til hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn.
Men Randers går ikke rundt som noen mørkemann og dommedagsprofet av den grunn. Han er glad for at han nå blir hørt, og er ukuelig optimist på vegne av oss alle.
“Rasende billig”
- Det er rasende billig å løse klimaproblemet. Og teknisk er det fullt løsbart. Men det betyr ikke at det er lett å få til. Vi står overfor en alvorlig beslutningsutfordring, sier han.
Enkelt sagt handler beslutningsutfordringen om at noen må gå foran.
- Det er derfor gledelig å se at stadig flere gjør det som økonomene sa var umulig. De går foran, fremholder Randers og viser til EUs klimamål og ledende amerikanske storbedrifter som velger løsninger som er dyrere og mer miljøvennlige.
Dobbeltløpet bistand
Klimautfordringen handler både om rike land og utviklingsland. Og det handler om å få næringslivet på banen.
Randers har sett på hva som må til for å lykkes med å bruke klimaproblemet til å skape forretningsmessige muligheter i utviklingsland.
- Klimatrusselen er en enorm næringspolitisk mulighet Det er den best annonserte markedsmulighet noensinne, mener han.
Jørgen Randers legger ikke skjul på at det kan være en utfordring å kombinere samfunnets og næringslivets interesser.
- Partnerskap med avtalt lønnsomhet kan være en idé for å få med næringslivet på jobben. Får vi ikke med oss næringslivet i løsningen av klimaproblemet, så blir heller ikke løsningen tilstrekkelig.
Med Miljø, - klima og utviklingsminister Erik Solheim som tilhører, lanserer Randers ideen om “dobbeltløpet” bistand.
- Bistanden må rettes inn mot å løse to oppgaver samtidig, både fattigdomsbekjempelse og tiltak mot klimaproblemet.
- Vi må velge prosjekter med to fordeler, ikke bare en. Vi må ha en balanse mellom hensyn til fattigdom og klima. Det betyr mer klima, sier Randers.
Annonse
4 bud for bærekraftig bistand
BI-professoren har utviklet fire krav til “dobbeltløpet” bistand.
1) Innføre betaling for økologiske tjenester. Vi må bringe økologiske tjenester inn i markedsøkonomien. Randers vil med dette åpne for at det skal være mulig å betale for ikke å hogge regnskog i Amazonas til fordel for utbyggingsprosjekter. - Vi betaler ikke for å stoppe utviklingen. Men vi betaler for en vedvarende leveranse av økologiske tjenester.
2) Bidra til å utvikle klimavennlig livsstil for rike verdensborgere. Det er vi rike som må gjøre noe med livsstilen vår, ikke de som bor i de fattige landene.
3) Gjøre Norge til et forbilde som kan kopieres. Norge er så lite at det spiller liten rolle hva vi gjør. Ifølge Randers er det derfor viktig at det vi gjør, er slik at problemet ville bli løst om alle fulgte vårt eksempel.
4) Bistand må skje på mottagernes premisser. Vi må unngå en ny imperialisme. Bærekraftige prosjekter må utvikles i samråd med lokalsamfunnet.
Referanse:
Artikkelen er basert Jørgen Randers’ foredrag “Klimautfordringen gir forretningsmuligheter. Hva må til for å lykkes?” holdt på Næringslivets Bistandskonferanse 2008, som ble arrangert tirsdag 12. februar 2008 på Handelshøyskolen BI.