Økonomiprisen til minne om Alfred Nobel ble tildelt Oliver Hart og Bengt Holmström (bildet) for sin forskning på kontrakters betydning og begrensning. Sistnevnte er opprinnelig fra Finland. (Foto: Kayana Szymczak, Afp, NTB scanpix)
Kritikk av lederlønninger og privatisering ga økonomipris
Økonomiprisen til minne om Alfred Nobel er tildelt Oliver Hart og Bengt Holmström for forskning på risikoen ved lederlønninger og privatisering av offentlige tjenester. Rektoren ved NHH var studiekamerat med Holmström, som har gjesteforelest i Bergen flere ganger.
Minneprisen i økonomi utdeles årlig for fremragende bidrag til faget økonomi av Det kongelige vitenskapsakademiet i Sverige. Prisen er betalt av Sveriges Riksbank.
Oliver Hart er født i London, og jobber ved Harvard University i USA. Holmström er født i Finland, og jobber ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA.
– Dette var veldig stas. Både fordi jeg kjenner dem godt og fordi jeg selv har studert sammen med Holmström, sier rektor Frøystein Gjesdal ved Norges Handelshøyskole til forskning.no.
Arbeids- og kjøpskontrakter
Temaet de får prisen for, angår oss alle. Men det er særlig forskernes fokus på lederlønninger, balanse i risiko og kontrakters begrensning de får prisen for.
– Kontrakter er veldig fundamentalt for oss alle. Kontrakter omfatter alt fra lånefinansiering og forsikringsavtaler til kjøpekontrakter og arbeidskontrakter. Når vi har eiendomsrett til noe, sier det noe om hva vi kan gjøre med eiendommen, sa Per Strömberg i priskomiteen på pressekonferansen.
Kontrakter kan også fastsette lønn og honorarer, og grunner for oppsigelse.
Lederbonusers utfordring
Holmström har forsket spesielt på bonusordninger i næringslivet og hvordan man bør lønne ledere uten at det går ut over bedriftens sunnhet og aksjeeiernes interesser. Nøtten er å balansere bedriftsledernes belønning for å gjøre en god jobb med bedriftens langsiktige avkastning.
- Dette var stor stas, sier rektor Frøystein Gjesdal ved Norges Handelshøyskole. (Foto: NHH)
Rektor Frøystein Gjesdal ved Norges Handelshøyskole studerte sammen med Holmström på Stanford business school på 70-tallet, og begge tok doktorgraden i temaet kontrakter og insentivordninger i arbeidslivet.
– Siden har vi hatt god kontakt, forteller Gjesdal.
Begge vinnerne har gjesteforelest ved NHH flere ganger, Holmström var senest i Bergen i 2013.
Tilhenger av prestasjonslønn
Holmström mener at prestasjonslønn er viktig for ledere i næringslivet, forteller Gjesdal.
Men han tar til orde for at ledere bør lønnes ut fra resultater som de kan påvirke. Resultater kan jo også påvirkes av tilfeldigheter. Lønnsavtalene må utformes riktig.
Prestasjonslønn som ikke er riktig balansert, kan ha store skadevirkninger, sier rektoren.
– Ofte er det ren flaks som gir høye bonusutbetalinger, og ikke lederens innsats, illustrerte komitemedlem Strömberg.
Annonse
– Dette er det store dilemmaet, sier rektoren ved NHH.
Prisvinneren Holmström har også utformet en modell som viser at dersom lederen blir belønnet for bedriftens kortsiktige lønnsomhet, kan bedriftens langsiktige sunnhet bli skadelidende.
Holmströms modell viser at hvis en bedriftsleders prestasjonslønn premierer kortsiktig likviditet, kan hans lederskap ignorere bedriftens langsiktige sunnhet. (Foto: Illustrasjon: Kungliga vetenskapsakademien))
Holmström ble på pressekonferansen spurt om man skal gi store bonuser til bedriftsledere.
– Nivåene er ofte høye, men dette er et veldig komplisert tema, svarte han.
Faren ved privatisering av offentlige tjenester
Privatisering av offentlige tjenester er en annen nøtt når det gjelder kontrakter. Det er vanskelig å fastsette hva som er god kvalitet på forhånd i en kontrakt.
En annen utfordring er at private aktørers kostnadsreduksjoner kan påvirke kvaliteten på tjenestene.
Harts påpekning av dette representerte et gjennombrudd for økonomisk privatiseringsteori, ifølge Ola Kvaløy, professor ved NHH og Universitetet i Stavanger.
– Private aktører har en sterk drivkraft for å kutte kostnader, noe som kan redusere kvaliteten, skrev han i Dagens Næringsliv i 2013.
Viktige bidrag for offentlig sektor
– Bidragene deres er derfor viktige ikke bare for økonomifaget, men også for offentlig forvaltning og politikk, sa Strömberg på pressekonferansen.
Holmström og Oliver Hart tar til orde for at insentiver er like viktig i offentlig sektor, selv om resultatene der er vanskelig å måle.
Annonse
– De har vist at i enkelte situasjoner kan disse problemene være så alvorlige at man må droppe insentivkontraktene, forteller Gjesdal.
Hvem skal ha risikoen
Kontrakter fastsetter også risiko. For eksempel krever forsikringsselskapet at vi må passe på eiendommen for å unngå brann. Forskerne har satt fokus på om det er balanse i risikoen for begge parter.
– Det er umulig å fastsette alt i en kontrakt. Oliver Hart har bidratt til å sette lys på hvordan man skal avgjøre tvister som oppstår mellom partene i en kontrakt. Den som avgjør dette har mye makt over den andre, forklarte Strömberg.
Fikk ideer fra næringslivet
Gjesdal synes det er interessant at Holmström har mye erfaring fra næringslivet. Han kom fra den finske skogindustrien før han dro til USA for å studere, og har senere blant annet hatt styreverv i Nokia.
– Problemstillingene han har forsket på, har han funnet gjennom sin kontakt med næringslivet. Han har vist at det kan være nyttig for forskere å ha erfaring fra næringslivet som styremedlem eller konsulent, sier Gjesdal.
Homström ble spurt om det er viktig for forskere å ha erfaring fra næringslivet, på pressekonferansen.
– For meg var det viktig, det var der jeg ble interessert i temaet lederlønninger, svarte Holmström.
Unge ledere har andre motiver
Han har også vist at drivkraften for unge i næringslivet som har tro på egne talenter får vise egne ferdigheter, slik at de kan klatre på stigen og kunne vise sine talenter for å øke sin markedsverdi.
Unge er motivert til å gjøre en god innsats selv med lav lønn fordi det kan ha innvirkning på fremtidig karriere.
