Lønnsforskjellene øker moderat

Lønnsforskjellene i Norge blir stadig større, men utviklingen er ikke dramatisk. Økningen kan knyttes til forskjeller i lønnsomhet og stramhet på arbeidsmarkedet, konkluderer forskerne i en fersk rapport.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Lønnsspredningen i Norge har økt jevnt og trutt i perioden 1995–2006.

I begynnelsen av perioden mottok 95-persentilen (de 5 prosent best lønnede) 1,98 ganger så mye i årslønn som medianarbeidstakeren. Et forholdstall som drøyt ti år senere var vokst til 2,08.

- Tallene er ikke dramatiske, men likevel ser vi en klar og jevn økning gjennom perioden.

- Spredningen er noe større for årslønn enn for timelønn, noe vi antar skyldes en økning i arbeidsmengde, drevet frem av gode tider, sier forsker Harald Dale-Olsen, ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Konjunkturer forklarer

Blant årsakene til økningen i lønnsspredningen finner forskerne at konjunkturforhold spiller inn, herunder lønnsomhetsutvikling og utviklingen på arbeidsmarkedet.

- Vi finner en klar, positiv sammenheng mellom lønnsomhet og lønnsspredning, på den måten at økt lønnsomhet gir økt lønnsspredning både mellom og innen foretak.

- Videre finner vi at økt stramhet på arbeidsmarkedet også gir økt lønnsspredning. Bedre tider gir med andre ord økt lønnsspredning, sier Dale-Olsen.

Mannsdominans

Ikke overraskende er topplønnsmottakerne hovedsaklig menn, til tross for en klar tendens til utjevning mellom kjønnene.

I 1995 var 6 prosent av topplønnsmottakerne (årslønn) kvinner, mot 11 prosent i 2005.

- Sett i et likestillingsperspektiv er det jo positivt at vi har sett en nesten dobling av kvinneandelen gjennom perioden. På den annen side er bildet fremdeles preget av tung mannsdominans, sier Dale-Olsen.

Topplønnsmottakerne er her definert som de arbeidstakerne som har de 5 prosent høyeste lønningene.

Yrkesområdene til topplønnsmottakerne er ikke overraskende toppledere og ledere i store og mellomstore bedrifter, samt realister og sivilingeniører.

Når det gjelder næring, er det oljenæringen, finansnæringen og lufttransport som rommer de høyeste lønningene.

Lederens avlønningsform

Harald Dale-Olsen har sett nærmere på lønnsspredningen i Norge.
Harald Dale-Olsen har sett nærmere på lønnsspredningen i Norge.

Forskerne har også sett nærmere på lederlønnsfastsettelse.

- Generelt finner vi ingen sammenheng mellom lederens avlønningsform og produktivitet, med unntak av industrien. Her vil virksomheter som tilbyr resultatlønn til lederen ha større produktivitet enn de som ikke tilbyr resultatlønn.

- Innen handel og finans finner vi tilsvarende at opsjoner og sluttpakker er mest utbredt i høyproduktive virksomheter, sier Dale-Olsen.

Det viser seg også at ledere med resultatlønn og opsjoner har klart høyere lønn enn andre ledere.

Norge - et annerledesland

Rapporten inneholder også en kunnskapsstatus som oppsummerer internasjonal statistikk og forskning knyttet til lønnsspredning og lønnsforskjeller. 

Sett i et internasjonalt perspektiv, er det grunn til å hevde at Norge har vært et annerledesland når det gjelder lønnsspredning.

- Vi har generelt hatt en lav lønnsspredning i forhold til de fleste andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. På 90-tallet og utover 2000-tallet har Norge opplevd en mer ”normal” utvikling, men fremdeles har vi det som må kalles en sammenpresset lønnsstruktur, avslutter Dale-Olsen.

Kilde:

Harald Dale-Olsen, Kjersti Misje Nilsen (2009), Lønnsspredning, lederlønninger og andre topplønninger i det norske arbeidsmarkedet. ISF rapport 2009:004. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.