Usikre melkebønder

Melkebønder i Nord-Trøndelag er usikre på framtida. Mange ville havnet i andre yrker dersom de fikk velge på nytt. Men en drøy tredjedel av dem ønsker også å øke produksjonen sin.

 (Foto: Morten Stene)
(Foto: Morten Stene)

Bare knapt halvparten ville valgt melkebondeyrket på nytt om de kunne velge igjen, og en av tre vet ikke om han eller hun vil være motivert for å være melkeprodusent om fem år.

– Svarene er preget av usikkerhet, der en ganske stor andel av bøndene ikke vet hva de vil gjøre. Én av tre vet ikke om de vil øke produksjonen i løpet av en femårsperiode eller ikke, sier Anne Sigrid Haugset ved Trøndelag Forskning og Utvikling.

Trøndelag Forskning og Utvikling har sammen med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag undersøkt motivasjon, investeringsbehov og framtidsplaner hos nordtrønderske melkeprodusenter.

Resultatene avspeiler tøffe tider med store endringer og strukturrasjonalisering i landbruksnæringa.

Én av tre melkeprodusenter sier at driftsbygningene på bruket trenger oppgradering i løpet av ti år, men at de er usikre på om de vil gjøre disse nødvendige oppgraderingene.

Økonomien viktigst

Litt over en tredjedel av de 872 som har svart på undersøkelsen, har likevel klare planer om å øke melkeproduksjonen. Når bøndene blir bedt om å oppgi hva som betyr mest for motivasjonen og framtidsplanene deres, er økonomi og lønnsomhet den soleklart viktigste faktoren.

Men store grupper oppgir også muligheter for ferie og fritid, samt rekruttering og om neste generasjon vil ta over bruket som viktige motivasjonsfaktorer.

Videreføringen av gårdsbruket er uavklart for tre av fire melkeprodusenter i Nord-Trøndelag, av ulike grunner.

– For noen er dette spørsmålet uaktuelt, kanskje er barna svært unge eller de har ikke etterkommere. En av fire svarer at rekrutteringsspørsmålet er avklart, enten ved avtalt eller planlagt overdragelse til neste generasjon eller ved at bruket skal selges ut av familien, sier Haugset.

Ei svært viktig næring

Anne Sigrid Haugset (til venstre) fra Trøndelag Forskning og Utvikling har bistått Anstein Lyngstad og Valeria Khvalynskaja ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. (Foto: Morten Stene)
Anne Sigrid Haugset (til venstre) fra Trøndelag Forskning og Utvikling har bistått Anstein Lyngstad og Valeria Khvalynskaja ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. (Foto: Morten Stene)

Nord-Trøndelag produserer cirka 11 prosent av det totale melkevolumet i Norge, og er det fylket som har høyest andel av befolkningen sysselsatt i landbruket.

18 prosent av jobbene i Nord-Trøndelag har sin rot i landbruket. Melkeproduksjonen står for nesten 60 prosent av landbrukets sysselsettingseffekter.

Samtidig er Nord-Trøndelag det fylket hvor sysselsettingen i selve landbruksnæringa går mest ned, og mye av det skyldes nedleggelse av melkebruk.

Antall bruk halvert på 13 år

Fra 1998 og fram til i dag er antallet nordtrønderske melkebruk halvert, mens antallet registrerte melkekyr har gått ned med 22 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Dette betyr at de store har blitt større, og mange av de mindre produsentene har forsvunnet.

– Bøndenes svar i den foreliggende undersøkelsen tyder på at vi fortsatt vil se en sterk avskalling i melkeproduksjonen.

– For Nord-Trøndelag sin del er dette dramatisk, når en tar i betraktning hvor viktig landbruket og spesielt melkeproduksjonen er økonomisk, sysselsettingsmessig og samfunnsmessig, sier Haugset.

Referanser:

Haugset, Nossum og Khvalynskaja: Melkeproduksjon i Nord-Trøndelag. Tilstanden og utsiktene framover blant nordtrønderske melkeprodusenter, Trøndelag Forskning og Utvikling, Notat 2011:15.

Kjesbu, Sand og Sjelmo: Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag, Trøndelag Forskning og Utvikling, Rapport 2009:3.

Powered by Labrador CMS