Ifølge SSBs prognoser vil boligprisene fortsette å falle i første halvår, for deretter å flate ut i andre halvår og gi en nedgang i boligprisene for 2018 på 2,8 prosent. (Illustrasjon: Per Byhring)
Ifølge SSBs prognoser vil boligprisene fortsette å falle i første halvår, for deretter å flate ut i andre halvår og gi en nedgang i boligprisene for 2018 på 2,8 prosent. (Illustrasjon: Per Byhring)

– Pensjonsreformen er vellykket

Vår største økonomiske reform siden Folketrygden ble innført i 1967, fungerer slik politikerne håpet, ifølge forskere.

Published

Både for Norges finanser og for økonomien til folk flest har Pensjonsreformen i 2011 vært svært viktig.

Den har vært nødvendig. Både i Norge og mange andre land blir det stadig flere eldre i befolkningen. Dette innebærer en betydelig økning i utgiftene til alderspensjon og helse- og omsorgstjenester.

Evaluering av Pensjonsreformen er et eget forskningsprogram hos Forskningsrådet (EVAPEN). De første resultatene av denne forskningen er nå klare. Det viktigste spørsmålet er: Fungerer denne store reformen slik planleggerne og politikerne håpet at den ville gjøre?

– Ja, resultatene våre så langt viser at reformen vil fungere slik politikerne ønsket, sier Nils Martin Stølen. Han er forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB) og leder et forskningsprosjekt på reformen.

Prosjektet avsluttes ikke før i 2017, likevel mener Stølen det er mulig å trekke denne konklusjonen allerede nå.

Nils Martin Stølen er forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Nils Martin Stølen er forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Sparer milliarder årlig

Uten Pensjonsreformen ville statens utgifter til alderspensjon allerede i 2040 antakelig ha blitt mer enn 100 milliarder kroner høyere hvert år, sammenlignet med utgiftene i 2015.

Denne ekstra utgiftsbyrden hadde falt på skuldrene til nordmenn som er barn i dag eller ennå ikke født.

– Med Pensjonsreformen blir veksten i framtidas pensjonsutgifter betydelig dempet, sammenlignet med om vi hadde beholdt det gamle pensjonssystemet, sier Stølen.

Statens pensjonsutgifter og din pensjon

  • Finansieringen av Statens pensjonsutgifter er basert på at dagens yrkesaktive unge og voksne betaler, mens dagens eldre mottar.
  • Alderspensjonene koster i 2015 rundt 190 milliarder kroner – cirka 10 prosent av statens samlede utgifter.
  • Regnet i faste utgifter (dagens kroneverdi) vil dette i år 2050 øke til 275 milliarder kroner. Uten Pensjonsreformen ville utgiftene ha økt til 335 milliarder kroner.
  • De viktigste innstrammende elementene i Pensjonsreformen er de følgende to: 
  • Indekseringen etter pensjonering  innebærer at pensjonene år for år justeres mindre opp enn lønnsveksten i samfunnet. 
  • Levealdersjusteringen innebærer at pensjonene justeres ned i takt med at nye årskull av eldre lever stadig lenger. Slik er risikoen ved økt levealder flyttet over fra fellesskapet til den enkelte.
  • Med den nye opptjeningsmodellen, tjenes pensjonen opp over alle år med pensjonsgivende inntekt.
  • For ansatte i privat sektor som oppfyller gitte krav til opptjening, innebærer det nye systemet en fleksibel overgang til alderspensjon fra folketrygden, etter fylte 62 år.
  • Den årlige pensjonen blir høyere desto senere den tas ut.
  • Det er nå mulig å ta ut hel eller delvis pensjon. Pensjonen kan kombineres med arbeid, og det kan skje uten at pensjonen reduseres.
  • En garantipensjon sikrer et minstenivå på alderspensjonen, tilsvarende minstepensjon i det gamle systemet.

Bruk NAVs pensjonskalkulator for å finne din alderspensjon.

Kilde: Nils Martin Stølen/SSB

Fungerer som planlagt

Nå, knappe fire år etter at reformen ble satt ut i live, mener forskerne altså å kunne konstatere at reformen fungerer omtrent slik planleggerne og politikerne håpet.

Innstrammingene virker og statens pensjonsutgifter ser ut til å bli vesentlig mindre.

For den tredelen av norske arbeidstagere som er ansatt i offentlig sektor, er reformen ennå ikke helt på plass. De får foreløpig beholde AFP, som er avtale tidligpensjonsordninger, men må finne seg i at pensjonene blir levealderjustert.

Levealderjusteringen er en av Pensjonsreformens to sentrale virkemidler for innstramming. Det skjer på følgende måte: Hvert år gjøres nye beregninger av hvor gamle vi i Norge kommer til å bli, og hvert år øker alderen. Hvert år beregnes pensjonen på nytt, ut ifra denne nye forventede levealderen, og dermed blir pensjonen litt mindre fra ett år til det neste. Har du en viss mengde smør, og brødskiva begynner å vokse, vil du bli nødt til å smøre tynnere på enn du hadde tenkt.

Samtidig – skal pensjonen til en viss grad gjenspeile lønnsveksten i samfunnet, må den justeres opp hvert år. Men et annet viktig virkemiddel for innstramming i Pensjonsreformen er indeksering. Det betyr at pensjonene for hvert år skal justeres opp mindre og mindre. Brutalt – men nødvendig, ifølge politikerne.

Videreføringen av den gamle ordningen for tidligpensjon innebærer at offentlig ansatte ikke kan kombinere arbeid og uttak av pensjon som i privat sektor. I tillegg kan offentlig ansatte i mindre grad kompensere for levealdersjusteringen ved å utsette å pensjonere seg.

Privatansatte utsetter pensjonen

Et klart mål med Pensjonsreformen var å få folk til å jobbe lenger.

– Det ser vi nå at skjer blant ansatte i privat sektor, forteller Stølen.

Mange i privat sektor utsetter avgangen fra yrkesaktivitet, men flere enn ventet tar ut pensjon nokså tidlig i alderdommen.

– Det kommer kanskje litt overraskende på de som planla reformen, at så mange velger å ta ut pensjon tidlig. Spesielt er det mange menn som ønsker å få pensjonsmidler tidligere enn ventet.

For staten er dette ikke noe problem. Med Pensjonsreformen er pensjonssystemet blitt så fleksibelt at folk som ikke er offentlig ansatt kan gjøre akkurat som de vil. Med unntak av de første årene, taper ikke staten lenger penger når privatansatte pensjonerer seg tidlig.

For den som blir pensjonsmottaker tidlig kan det imidlertid bli et problem.

Sannsynligvis er det mange som ikke er klar over hvor mye pensjonen deres reduseres når de pensjonerer seg tidlig.

Gunstig for staten

– Selv om tidliguttak av pensjon øker statens pensjonsutgifter på kort sikt, sparer staten inn igjen disse pengene på lengre sikt, fordi den som pensjonerer seg tidlig får lavere pensjon resten av livet, forklarer Stølen.

For Norges finanser på lang sikt er dette gunstig.

Norsk økonomi går fortsatt godt, og da er det ikke farlig for staten at pensjonsutgiftene de nærmeste årene blir noen milliarder kroner høyere enn planlagt.

– Ser vi 20 år fram i tid, så kommer den norske statens økonomi etter alt å dømme til å være vanskeligere enn i dag. Da blir pensjonsutgiftene lavere, som følge av at pensjonister har tatt ut mer penger i dag.

Staten får utgiftene nå når den har god råd. Du som velger å pensjonere deg tidlig, får mindre penger når du kommer lenger opp alderdommen.

Greit for staten. Kanskje ikke så lurt av deg.

En grundig planlagt reform

Mange eksperter deltok i planleggingen av Pensjonsreformen.

Samtidig foregikk det på 2000-tallet et politisk spill der mye ble satt inn på å samle bredest mulig politisk støtte til reformen. Med Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg i spissen var dette noe som lyktes, takket være mye godt politisk håndverk, konkluderer et annet forskningsprosjekt som har deltatt i evalueringen av Pensjonsreformen.

– Pensjonsreformen var grundig planlagt.

– Det var en reform der alle parter fikk delta. Noe av innholdet er preget av kompromisser. Men hovedintensjonen med reformen, å bidra til at Statens utgifter til alderspensjon blir mulig å bære for det norske samfunnet i framtida, står ved lag.

Det kan bli tøft likevel

Nils Martin Stølen understreker at selv med Pensjonsreformen, så kommer Statens utgifter til alderspensjon til å bli klart tyngre å bære for Norge om noen tiår.

De store barnekullene som ble født etter 2. verdenskrig er nå på vei inn i pensjonistenes rekker. Utgiftene til pensjonene som disse skal ha, kommer til å øke mye i årene framover. Og mange nye eldre skal ikke bare ha pensjoner, de skal også ha helsestell og sosiale tjenester finansiert av det offentlige.

– Utgiftsveksten blir så stor at politikerne uansett neppe kommer utenom skatteøkninger. Men uten Pensjonsreformen, ville disse skatteøkningene selvfølgelig ha blitt høyere, sier SSB-økonomen.