Ny vår for økologiske epler

Ved å finne eplene med best smak og størst motstandskraft, håper økologiske epledyrkere å ta en større andel av eplemarkedet i Norge.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Epledyrking er tidkrevende. Først etter nærmere seks år bærer trærne frukt av særlig mengde. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Hva skal til for at økologiske epler blir en suksess?

Ifølge ekspertene er det to ting som må oppfylles for at økologiske epler skal bli en suksess: Eplene må være immune eller sterke mot sykdommer og de må rett og slett smake godt.

Prosjektleder Alf Kigen i Økofrukt har nylig avsluttet et forskningsprosjekt som undersøkt nettopp disse kriteriene. I dag utgjør økologiske epler under to prosent av eplemarkedet i Norge. Det offentlige målet er 15 prosent.

Økofrukt er en av Norges ledende produsenter av økologiske epler. De har drevet økologisk epledyrkning i mer enn 20 år.

– Markedet for økologisk frukt er godt. Tross dystre spådommer om det motsatte, opplever vi stor etterspørsel etter våre varer, forteller Kigen.

I tett samarbeid med epledyrker Olav Jønsi, foredlingseksperten Johannes Øydvin, Stiftelsen Biodynamiska Produkter og Nofima har de gjennomført prosjektet «Økologiske eplesorter for Norge».

Smak er viktig

I dag produserer Økofrukt flere enn 20 forskjellige eplesorter. I forskningsprosjektet tok man utgangspunkt i over 150 sorter. Etter grundige vurderinger valgte man seg ned til 20, hvorav de fleste er testet gjennom hele prosjektetprogrammet.

Forskerne har kommet frem til fem nye eplesorter som er resistente mot skurvsopp.

Sortene falt dessuten godt i smak hos forbrukerne. Det ble gjennomført både profesjonelt smakspanel og preferansestudier i hoteller, butikker og skoler. Andre kvaliteter som farge, form og tekstur ble også testet.

På skolene fikk elevene smake på tre importerte sorter, fire konvensjonelle sorter og tre økologiske sorter epler. Forskerne fant ut at de økologiske sortene var like godt likt som de importerte og konvensjonelle sortene.

Skoleelevene likte best epler som var sprøe, saftige, syrlige og sure.

– Det var overraskende stor forskjell på smakspreferansene i ulike aldersgruppene. Noen sorter som slo til hos de eldre hotellgjestene, falt overhodet ikke i smak hos ungdomsskoleelevene, forteller Kigen.

– Undersøkelsen har gitt oss muligheten til å måle hvordan eplesortene slår ut på ulike aldersgrupper. Dette gir oss klart grunnlag for å satse på flere sorter, for å treffe den moderne og krevende kjøper, siden det er klart at forbrukertrender forandres over tid, sier han.

Internasjonal oppsikt

Økofrukt produserer i dag mer enn 20 eplesorter. (Foto: Alf Kigen)

Kigen tror ikke de norske konvensjonelle epleprodusentene vil være spesielt interessert i resultatene, i hvert fall ikke ennå.

Men det er liten tvil om at langt flere kjemiske sprøytemidler vil forbys i fremtiden, og at økologisk kunnskap vil bli viktigere, mener han.

Internasjonal oppmerksomhet derimot, har det ikke skortet på.

– Vi har fått henvendelser fra økologiske produsenter i både Danmark, Skottland og Sverige. Det er særlig vår fremdyrking av sorter som er skurvsterke eller skurvresistente, som vekker oppsikt, samt vår økologiske epleproduksjon uten bruk av kopperpreparater eller andre sprøytemidler, sier Kigen.

– Det ville være helt fantastisk dersom norske eplesorter og økologiske epler kunne bli en mulig fremtidig eksportvare, avslutter han.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)

Powered by Labrador CMS