Siste verk fra den produktive professorens hånd er trebindsverket A History of Water, en antologi Tvedt har vært hovedredaktør for. I de tre tykke bindene skriver forskere fra hele verden og fra de forskjelligste fagfelt om vann.

Den blå planeten

- Jorden er “den blå planeten”; det er ikke minst vannet som skiller denne kloden fra andre planeter. Vannet har hatt veldig sterk innflytelse på menneskets og samfunnets utvikling. Alle vet litt om vannets betydning. Men dette fundamentale særtrekket har i beskjeden grad nedfelt seg i fortolkninger av samfunnets og menneskets historie.

Tvedt mener vannet er den eneste kontrollerbare naturressursen alle menneskesamfunn har til felles, har hatt til felles og vil ha til felles. Et samfunn kan klare seg uten å kontrollere olje eller skog, men ikke uten å kontrollere vann.

- Derfor kan det å studere samfunn og samfunnsutvikling med vannet som utgangspunkt og speil, være veldig fruktbart. Da kan du oppdage en del ting som ligger i mørket, fordi lyskasterne har pekt i andre retninger. Hvis vitenskap dreier seg om å forstå ting på nye måter og kritisere etablerte teorier, må dette vær et gunstig utgangspunkt. Derfor er det også teoretisk interessant å arbeide med vannets historie. Eller historien i et vannperspektiv.

- Og derfor et trebindsverk på til sammen snaut 1700 sider?

- Et trebindsverk er ingenting i forhold til hva som er nødvendig i det lange løp, og hva som vil bli skrevet i tiårene som kommer.

Vinklinger

Tvedt sier han ikke kjenner til noe prosjekt som forsøker å dekke så mange land og så mange perspektiver som A History of Water. Det er ikke vanskelig å tro ham. De tre bindene og 1700 sidene renner formerlig over av spesialiserte og spennende innfallsvinkler.

Første bind tar for seg det Tvedt kaller “Vannets politiske økonomi”, og byr på bidrag med titler som “Of Flumes, Modules and Barrels: The Failure of Irrigation Institutions and Technologies to Achieve Equitable Water Control in the Indus Basin” og “Water and Wastes in Medieval London”.

Bind to, som er redigert sammen med UiB-kollega Terje Østigaard, konsentrerer seg om ideer om vann og vannets rolle innen religion. Her finner vi kapitteltitler som “British Colonial Water Legislation in Mandatory Palestine” og “Gender, Poverty and Water in Pakistan”.

Mens tredje bind tar for seg fortellinger om det våte element via artikler som “Constructing a Myth of Purity: The Marketing of Welsh Water” og “Water Images in Latin American Cinema: The Films of Fernando Solanas.”

Tverrfaglig nødvendighet

Stikkordet er med andre ord “tverrfaglighet”. Tvedt mener dette samarbeidet over faggrensene er uunnværlig for å forstå vannets rolle i historien.

- For eksempel er det umulig å skille dype kulturelle forestillinger om betydningen av å kontrollere vann for å vise at man behersker naturen, fra det som skjer når man forandrer naturen ved forskjellige vannprosjekter. Se på den egyptiske Nasser-dammen, den irakiske Hussein-dammen og tyrkiske Atatyrk-dammen; alle knyttes til statens overhode for å bli sentrale symboler på nasjonens kraft.

Vannforskning for forståelse

Når man lever i et land med så mye nedbør som Norge, er det lett å glemme hvor viktig vann kan være for menneskets overlevelse.

Et godt eksempel er området rundt Nilen. Nilen er verdens lengste elv, men fører forholdsvis lite vann. Elva berører ti land, og flere av dem - som Egypt - er nærmest avhengige av floden. Slikt blir det fort konflikter av.

Dette var en vesentlig årsak til at Universitetet i Bergen satte i gang det såkalte Nile Basin Research Program, der Tvedt har vært sentral. Forskningsprosjektet er i høyeste grad internasjonalt, men har base i Bergen.

- Nilbasseng-området karakteriseres av en veldig politisert diskusjon om fordeling av vann. Det fikk oss til å tenke at det ville være fornuftig, både av forskningsmessige og politiske grunner, å etablere en akademisk, mest mulig apolitisert og vitenskapelig diskurs om spørsmålet.

Slik sett var det en fordel at det er langt fra Nilen til Bergen. Med geografisk avstand er det lettere å skape akademisk distanse. Og ved Nilbasseng-prosjektet er poenget at argumentene for diskusjonen skal ha saklig og empirisk grunnlag.

- Får vi partene til å snakke sammen på denne måten, har vi i alle fall skapt en motvekt mot en situasjon hvor forskningen ofte er blitt den nasjonale politikkens fortsettelse med andre midler, med uheldige konsekvenser både for forskningen og politikken, sier Tvedt.