Den grønne kråkebollen har beitet ned tareskogsområder på størrelse med Vestfold fylke. Forskere vil redde tareskogen ved å høste kråkebollene og selge rognen til japanske sushi-restauranter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kråkeboller har invadert og beitet med store deler av tareskogen langs kysten. (Foto: Hartvig Christie)
Som økosystem kan tareskogen sammenlignes med en undersjøisk regnskog, og representerer viktige nærings- og oppvekstområder for fisk, sjøfugl og sel.
Tareskogen tilbyr varierte leveområder med høyt biologisk mangfold.
– På en kvadratmeter tareskog kan det leve over 100 000 små dyr, som snegler og krepsdyr fra over 200 forskjellige arter.
– Dette skyldes høy årlig produksjon av taremateriale og tareskogen overgår selv de mest fruktbare økosystemene på land, sier NIVA-forskeren Hege Gundersen.
Grønne kråkeboller en trussel
Siden 1970-tallet har stortareskogene utenfor Midt- og Nord-Norge vært nedbeitet av den grønne kråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis), som har lagt store områder øde.
Nedbeitingsområdet var på sitt største på 1980-tallet, og strakk seg da fra Finmark og ned til sørsiden av Frøya i Sør-Trøndelag.
Kartanalyser som NIVA har utført viser at et område på størrelse med Vestfold fylke er nedbeitet av til sammen ca 80 milliarder kråkeboller.
NIVA har utført vellykkede forsøk for å se om kunstige rev kan forbedre forholdene. NIVA har også, sammen med Havforskningsinstituttet, testet en metode for å fjerne kråkebollene ved å strø brent kalk ut i sjøen.
Fra problem til ressurs
Tareskogen er et viktig gyte- og oppvekstområde for fisk. (Foto: Trine Bekkby)
Men den grønne kråkebollen utgjør ikke bare en trussel man vil bli kvitt - den er også en mulig ressurs.
Den er blant de kråkebolleartene som har svært velsmakende rogn (gonader), og som derfor er ettertraktet som mat i flere land, særlig i Japan.
Arten har vært høstet i andre land, blant annet Chile, USA og Japan, mens bare noen få aktører har høstet på arten i Norge.
Den totale fangsten av kråkeboller på verdensbasis har gått tilbake de siste årene på grunn av overbeskatning.
Et antatt stort ressursgrunnlag ved norskekysten, og stor etterspørsel i markedet, skaper et godt grunnlag for å utvikle en kråkebollenæring i Norge.
Det er flere aktører som har prøvd seg i løpet av de siste ti årene, men de fleste har ikke lykkes på grunn av problemer med leveranser til markedet.
Hvor bør kråkebollene høstes
Annonse
Kråkebollene har best næringsforhold og er best egnet for høsting i grensesonen ut mot tareskog.
I en ny rapport foreslår NIVA derfor en høstestrategi for kommersiell utnyttelse av kråkeboller som går ut på å høste i grensesonen ut mot tareskog der kråkebollene forventes å ha best kondisjon.
– Ved å høste effektivt og redusere kråkebolletettheten tilstrekkelig i denne grensesonen vil man få rask gjenvekst av tareskog, og man kan høste videre innover hvert år på kråkeboller som har hatt gode næringsforhold. Samtidig få tareskogen til å gradvis reetablere seg, sier Hege Gundersen.
Bare fordeler
Tareskogene er blant klodens mest produktive systemer, og får man tilbake tareskog på alle de nedbeitete områdene vil man forvente en økning i produsert tarebiomasse på cirka 35 millioner tonn årlig.
– Dette vil skape næring til en mengde små dyr som igjen går inn i næringskjeder opp til høstbare ressurser som fisk og skalldyr, sier Gundersen.
Tareskogen binder også CO2. Hvis hele det nedbeitete arealet langs kysten gror til med frodig tareskog, vil det binde omtrent 14 millioner tonn CO2 til en verdi av over to milliard kroner.
Kilopris på 800 kroner
Forsker Hege Gundersen i NIVA har ledet arbeidet med å utrede muligheten for høsting av kråkeboller.
Det finnes anslagsvis ni milliarder kråkeboller innenfor NIVA’s anbefalte høstingsområder i Norges tre nordligste fylker.
– Dersom gjennomsnittlig gonadevekt er 5 gram for hver kråkebolle, og kiloprisen for ren gonade er 800 kroner, kan vi anslå en total verdi på 36 milliarder kroner.
– Da enkelte leverandører har fått “flere tusen kroner kiloen” for kråkebollerogn, kan dette estimatet anses som konservativt, sier Gundersen.
