Kronikk: Pro-GMO forskere må være ærlige og bygge opp offentlig tillit

Det er ikke metoden som brukes for å skape en plantesort som betyr noe til syvende og sist. Det er plantesortens nytte for samfunnet som betyr mest, skriver Teshome Hunduma i denne kronikken.

Publisert
Protest mot GMO-produsenten Monsanto, Maui i september 2012. (Foto: Wikimedia commons)
Protest mot GMO-produsenten Monsanto, Maui i september 2012. (Foto: Wikimedia commons)

I en serie artikler publisert på forskning.no i løpet av august forledet pro-GMO forskere det norske publikum ved å overdrive de positive effektene av genmodifiserte organismer (GMO).

Det kan virke som det er satt i gang en høstkampanje for å fremme GMO i Norge. Skjevhet og manglende uavhengighet kan svekke folks tillit til forskere som uavhengige og kunnskapshungrige.

“Jeg kan ikke forstå hvorfor GMO er så spesiell. Det er ingen grunn til å si at GMO er mer farlig enn andre planter”, sier professor Åsmund Bjørnstad fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og sammenligner genmodifisering med naturlige mutasjoner. Fra tidligere erfaring vet vi at professoren tenker litt videre enn bare å lage selve GMO. Han har i alle fall sagt før at han er skeptisk til de sosioøkonomiske konsekvensene av GMO.

Professoren valgte å sammenligne forskning av avl og foredling, hovedsakelig mutasjon og genteknologi, for å finne støtte for hans utsagn denne gangen. Han viste ikke til konkrete forskningsresultater som viser at GMO er sunt for menneskelig helse og bra for miljøet.

Forskjell på mutasjon og bioteknologi

Det er aktverdig at forskere gir grunnleggende kunnskap om hvordan de skaper mangfold ved hjelp av mutasjon og hvordan dette skiller seg fra genmanipulering ved bruk av bioteknologi. Dette setter vi pris på siden det er viktig for allmennhetens grunnleggende forståelse og kunnskap om genetisk forskning.

Professoren nevnte imidlertid ikke forskjellen mellom de to tilnærmingene når det gjelder teknologiens samfunnsnytte.

Nye varianter som er blitt til etter mutasjon er fritt tilgjengelig for avl og planteforedling og til bruk for bøndene. Dette står i motsetning til mange kommersielle GMOer som ikke kan brukes fritt på grunn av patenter og andre teknologiske restriksjoner.

Det er ikke metoden som brukes for å skape en plantesort som betyr noe når alt kommer til alt. Det er plantesortens nytte for samfunnet som betyr mest. Bare å sammenligne mutasjoner med genmodifisering gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for å velge hvordan vi skal oppnå matsikkerhet.

GMO og samfunnsperspektivet

Forskere som arbeider med genteknologi og GMO i Norge bør samarbeide med institusjoner som GenØk som vurderer det sosio-økonomiske aspektet ved bruken av GMO. Slik kan man få frem mer balansert informasjon til nytte for politikere og forbrukere. Teknisk informasjon i seg selv er ikke nok for å godkjenne GMO i Norge. Dette er ofte det som mangler fra de norske pro-GMO forskerne.

Det har også blitt hevdet fra forskerhold at planter som er modifisert til å tåle enkelte insekter ikke skader andre insekter. De prøver også å likestille bruken av ugressmiddel i konvensjonell dyrking og dyrking av GM-planter. Men virkeligheten er annerledes. Plantegiften som gir motstandsdyktighet mot skadeinsekter kan også virke skadelig på andre insekter og dyr.

En viktig forskjell mellom bruk av insekticider og genmodifiserte planter som selv produserer insektgift er at genmodifiserte planter kontinuerlig utsetter både skadeinsektene og andre organismer for giftstoffer. Blant annet har forskere ved Swiss Federal Institute of Technology har påvist dødelig effekt på larver i mais.

Bruken av sprøytemiddel øker også med genmodifisert organismer. I fjor publiserte Bioteknologinemda en studie fra Sør-Amerika som viser at det brukes stadig mer plantevernmiddel i regionen og bruken av glyfosat (Round Up) har økt mest på grunn av økt motstandsdyktig ugress.

Multinasjonale selskaper kontrollerer markedet

Intensjonen bak å lage GMO er hovedsakelig for å tjene penger ved å kontrollere det globale såfrømarkedet ved hjelp av dyr bioteknologi og patentrettigheter. Det er en massiv motstand mot GMO på verdensbasis. Den store motstanden skyldes blant annet dokumenterte negative effekter av GMO på menneskehelse, miljø og tap av biologisk mangfold samt økende avhengighet av multinasjonale selskaper.

Det er merkelig at professor Bjørnstad sier at «sterkt trykk fra anti-GM-miljøer er med på å opprettholde ekstremt strenge krav til testing og godkjenning i Europa. Kravene gjør det så kostbart å lage kommersielle GM-varianter at kun de største selskapene har råd til å fullføre en slik prosess. De store utgiftene gir i neste omgang selskapene gode argumenter for å kreve patenter og strenge kontrakter med bøndene.»

Han mener anti-GMO-aktivistene hindrer konkurranse og dermed kan bidra til at kontrollen over landbruksutviklinga fortsetter å ligge i hendene på store hyperkommersielle selskaper.

Helse- og miljømessige virkningene av GMO

Men han tenker ikke på den betydelige usikkerheten om de helsemessige og miljømessige virkningene av genmodifiserte organismer. De GMOene som finnes på markedet i dag har ikke gitt et betydelig bidrag hverken til økt avkastning eller redusert bruk av plantevernmidler.

I tillegg bidro GMO til økt bruk av monokulturer og dermed tap av det genetiske mangfoldet for mat og landbruk. Bjørnstad støtter videre muligheten til å patentere GMO ved å si at det er viktig for kommersielle aktører for å dekke de kostnadene som kreves for å komme gjennom en streng kontroll og godkjenningsprosess.

Patenter får store konsekvenser for bønder

Patenter er en viktig årsak til monopolisering av såfrøsektoren. Patentrettigheter knyttet til GMO gjør bruken av GM såfrø mye dyrere. Det gjør det også ulovlig for bønder å spare, utveksle og bruke patenterte såfrø fra egen avling. Bønder som får sin åker genforurenset av GMO kan bli saksøkt fordi de har selskapets eiendom i sin åker uten å ha betalt for det.

Foredlere kan ikke bruke patentert genetisk materiale og prosesser for avl og foredling fritt. Patent gir rett og slett de gigantiske såfrøseleskapene økt kontroll over de genetiske ressursene og gjør oss mer avhengig av dem.

Norge må fortsette å være GMO-fri

Stadig flere områder i hele verden erklærer seg som GMO-frie soner. Det er viktig at Norge opprettholder en restriktiv politikk når det gjelder GMO. En fortsatt restriktiv norsk politikk vil også være helt i tråd med utviklingen i EU. En rekke EU-land har innført forbud mot tidligere godkjente GMO-er.

Bruk av flere vurderingskriterier enn bare hensynet til helse og miljø diskuteres nå i flere land, og Norge blir her sett på som et foregangsland. Derfor har den tekniske informasjonen som ble publiserte i overnevnte artikler lite å bidra med til det helhetlige bildet. Den norske genteknologiloven fastslår at det ved vurderingen av om en GMO kan godkjennes, skal legges vesentlig vekt på samfunnsmessig nytteverdi, bærekraftig utvikling og at eventuell fremstilling og bruk av GMO skal skje på en etisk forsvarlig måte.

Utviklingsfondet vil sterkt advare mot å åpne for dyrking og salg av GMO. Det vi trenger i stedet er økt satsing på effektive og lønnsomme teknologier som deltakende planteforedling og avl samt et arbeid for å utvikle og forbedre bærekraftige produksjonsmetoder tilpasset bøndenes behov.