Kanadagås er den største gåsa som finnes i Norge og er aggressiv mot andre arter, blant annet andre gåsearter, ender og svaner. Den har svart hals og hode, men har hvite kinn. Ryggen og deler av undersiden er brun, mens bryst og undersiden er hvit. (Foto: Daniel D'Auria, lisensiert under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 2.0)
Kanadagås er den største gåsa som finnes i Norge og er aggressiv mot andre arter, blant annet andre gåsearter, ender og svaner. Den har svart hals og hode, men har hvite kinn. Ryggen og deler av undersiden er brun, mens bryst og undersiden er hvit. (Foto: Daniel D'Auria, lisensiert under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 2.0)

Nå kan du registrere fremmede arter

Noen av de fremmede artene er en trussel mot naturmangfoldet i Norge. Vi vet fortsatt for lite om disse artene. Artsdatabanken inviterer nå deg til å bidra med å registrere fremmede arter. 

Published

Fremmede arter er arter som er spredt av mennesker til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Av de 44 000 artene som er registrert her til lands, har vi foreløpig registrert 2320 fremmede arter. De fleste fremmede artene er «harmløse», men enkelte av dem kan ha store negative konsekvenser for naturen i Norge.

Selv om vi vet en del om disse artene, trenger vi mer kunnskap. Vi vet for eksempel for lite om spredning og utbredelse av enkelte arter. Det er også grunn til å tro at det kommer flere fremmede arter til Norge i løpet av kort tid.

Nå kan du bidra til å registrere fremmede arter i rapporteringssystemet Artsobservasjoner.

I likhet med mange andre arter kan også de fremmede artene være vanskelig å artsbestemme. Nedenfor finner du en oversikt over «kjente» fremmede arter som er relativt enkle å artsbestemme:

Kanadagås
Hagelupin
Parkslirekne
Platanlønn
Rynkerose
Brunskogsnegl
Bisam
Mink
Vinbergsnegl

Hagelupin kommer fra vestlige Nord-Amerika, og ble introdusert til Europa i 1826 som prydplante. I Norge holdt den seg «i ro» fram til 1980, og da regelrett eksploderte det. (Foto: Lauri Rantala, lisensiert under Creative Commons Navngivelse 2.0)
Hagelupin kommer fra vestlige Nord-Amerika, og ble introdusert til Europa i 1826 som prydplante. I Norge holdt den seg «i ro» fram til 1980, og da regelrett eksploderte det. (Foto: Lauri Rantala, lisensiert under Creative Commons Navngivelse 2.0)

Mer kunnskap gir bedre beslutninger

Forvaltningen har økt sitt fokus på de fremmede artene de siste årene, og mange fagfolk jobber for å framskaffe mer kunnskap. For å få et best mulig kunnskapsgrunnlag vil alle bidrag til økt informasjon om forekomst og utbredelse av fremmede arter ha betydning – og mange kan gjøre en innsats i denne kunnskapsdugnaden!

Så hvordan kan du bidra?

Artsdatabankens oppgave er å føre oversikter over fremmede arter som er påvist i Norge, og å vurdere hvilken økologisk risiko disse utgjør. Hvert femte år (neste gang i 2017) oppdateres oversikten og gjør samtidig en risikovurdering av de fremmede artene som reproduseres her til lands. Arbeidet utføres av ekspertgrupper, på oppdrag fra Artsdatabanken.

Ved å være med å registrere arter kan alle bidra til at kunnskapsgrunnlaget for risikovurderingene blir bedre.

Slik rapporterer du i Artsobservasjoner

Artsobservasjoner er et rapporteringssystem for å legge inn og finne informasjon om arter i Norge. Informasjonen er søkbar og fritt tilgjengelig med en gang du legger inn en observasjon. For å rapportere må du opprette en egen bruker, og følge instruksjonene. Legg alle registreringer i prosjektet "Fremmede arter 2015". Det er svært viktig å legge inn så mange opplysninger som mulig, og å dokumentere funnene godt – helst ved hjelp av bilder.