Folk skremmer sjøfugler fra egg og unger

Leven fra turister og forskere kan stresse sjøfuglene så de forlater egg og unger for å redde seg selv. Sommermånedene er høysesong for både hekking og fjellturisme.

Published
Toppskarven kan stikke av hvis den blir forstyrret av folk. Da tar det ikke lang tid før måsene kommer og spiser eggene deres. (Foto: Svein-Håkon Lortensen/NINA)
Toppskarven kan stikke av hvis den blir forstyrret av folk. Da tar det ikke lang tid før måsene kommer og spiser eggene deres. (Foto: Svein-Håkon Lortensen/NINA)

De næringsrike, norske kyst- og havområdene er blant de mest næringsrike i verden. Særlig i nord er fuglelivet mangfoldig og rikt.

Men fuglene lever med mennesker tett på seg. Turisme, friluftsliv, næringsaktivitet og forskning kan lett forstyrre fuglene hvis folk ikke oppfører seg riktig i nærheten av dem.

Hekketida, som er den tida når fuglene parer seg, bygger rede og legger egg, er på sitt mest intense i mai, juni og juli.

Sårbar hekketid

– Dette er en sårbar tid der egg og unger trenger å bli beskytta av foreldrene, og vår studie viser at fuglene ofte forlater reiret når mennesker nærmer seg, sier forsker Svein Håkon Lorentsen. 

– På varme dager kan dette føre til at egg eller unger blir overopphetet, mens de på kalde dager kan fryse i hjel.

Lorentsen er forsker ved NINA (Norsk institutt for naturforskning) og har gått gjennom internasjonal forskning på effekter av menneskelige forstyrrelser på sjøfugl.

Han forteller at ubeskyttede reir også er utsatt for andre sultne fugler og dyr. 

– Det er for eksempel observert at måker følger etter folk for å ta egg fra fugler som blir skremt opp. Det er derfor ekstra viktig å holde avstand der det hekker mye måker, sier Lorentsen.

Prioriterer å overleve

Men forstyrrelsen går ikke bare ut over eggene, siden det å flykte fra reiret også kan være energikrevende.

Ærfuglen er en art som rammes særlig hardt av dette, siden den normalt ikke tar til seg næring i rugeperioden. Studier som er gjennomført, viser at ti prosent økning i aktivitetsnivået reduserer kroppsmassen til de voksne ærfuglene med fire-fem gram hver dag.

I verste fall skyr fuglene reiret for å berge seg selv dersom de blir forstyrret for ofte over tid.

Sjøfuglene legger typisk bare ett eller to egg. De lever til gjengjeld lenge, slik at de har mange hekkemuligheter i løpet av livet.

– En konsekvens av dette er at de hekkende fuglene vil forlate egg eller unger og på den måten prioritere egen overlevelse dersom de stresses for mye, utdyper Lorentsen.

Han legger til at det er flere faktorer som påvirker hvor sårbare fuglene er for forstyrrelser utenfra.

– I år der det er god tilgang på mat for sjøfuglene, er foreldrene i god kondisjon og da skal det mer til for at de forlater reirene, sier forskeren.

– Dette betyr at i år med god næringstilgang tåler de kanskje mer forstyrrelse enn i år med dårlig næringstilgang. Dette gjør det ekstra utfordrende å regulere eventuell turisme knyttet til det å oppleve sjøfugl som hekker i kolonier.

Høy puls

Hekkende fugler reagerer ikke bare på mennesker når de flyr opp fra reiret. Ærfugl er blant de fuglene som ofte blir liggende på reiret selv om mennesker nærmer seg.

Forskerne legger kunstige egg med innebygde pulsmålere i reirene for å observere hvordan hjertefrekvensen øker når mennesker nærmer seg.

– Ærfuglene reagerer ofte med å trykke seg mot reiret når det kommer folk, fremfor å flykte. Selv om de tilsynelatende ikke reagerer, kan de ha tre til fire ganger så høy puls som normalt, og de kan skille ut store mengder stresshormoner.

Fuglefjellturisme 

Norske sjøfuglkolonier opplever også stadig økende interesse fra turister. Lorentsen mener at dette er positivt, men man må samtidig ta en del forholdsregler.

– Det er viktig at folk får anledning til å oppleve det fantastiske livet som et fuglefjell representerer. Men sjøfuglene er så sårbare at det må skje i kontrollerte former.

– For eksempel kan alle foreldrene i en storskarvkoloni stikke av hvis de blir forstyrret av folk – og da tar det ikke lang tid før måsene kommer og spiser eggene. Det viktigste er derfor at man holder avstand, og sørger for at besøkende er så lite synlige for fuglene som mulig.

Svein Håkon Lorentsen legger til at det også kan være riktig å forby ferdsel i deler av viktige sjøfuglekolonier, og legge ned forbud mot å gå i land på holmer som er viktige for sårbare arter.

– I tillegg er det viktig å sette opp informasjonsplakater, for å gi folk forståelse av hvordan mennesker forstyrrer fuglene.

Forskere kan også forstyrre

Det er også viktig at forskerne er oppmerksomme på hvordan deres virksomhet kan forstyrre sjøfuglene, konstaterer han.

– Forskerne vurderer kontinuerlig hvordan deres tilstedeværelse påvirker fuglene, og i mange av koloniene der det forgår forskning, etableres det kontrollfelt for å måle effekten av egen forstyrrelse, sier han.

– Uten å ha kontroll på dette, kan man ikke være sikker på at de resultatene man får, er riktige. Det jobbes også med å utvikle kameraovervåkningsystemer, for å redusere den menneskelige forstyrrelsen til et minimum.

Lorentsen understreker imidlertid at det ennå er store kunnskapshull om effektene av forstyrrelse på sjøfugl, og at det derfor må forskes mer på dette området.

– Det bør gjennomføres studier som måler om det er noen direkte sammenheng mellom hvor mye koloniene forstyrres og graden av sårbare effekter på egg, unger eller bestander.

Lorentsen legger til at også finnes lite forskning på hvordan alkefugler – som for eksempel lundefuglen – reagerer på forstyrrelser:

– Siden alle alkefuglartene i Norge står på rødlista, er det særdeles viktig å få mer kunnskap om hvorvidt forstyrrelser kan få skadelige effekter på hekkebestandene.

Referanse:

Svein-Håkon Lorentsen og Arne Follestad: Effekter av forstyrrelse på kolonihekkende sjøfugl og effekter av avbøtende tiltak – en litteraturstudie. NINA Rapport 1033. 2014