Fagmiljøene som er valgt ut kommer fra medisin, økonomi, materialvitenskap og nanoteknologi, psykologi og språkfag. (Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix)
Fagmiljøene som er valgt ut kommer fra medisin, økonomi, materialvitenskap og nanoteknologi, psykologi og språkfag. (Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix)

Nytt fra akademia: Etablerer fem toppforskningsmiljøer

Universitetet i Oslo har valgt ut fem forskningsmiljøer som skal etablere seg i verdenseliten. Forskerne som løste cøliakigåten er ett av dem. 

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 31,2 millioner til Universitetet i Oslo (UiO) for å utvikle flere verdensledende miljøer.

Denne uken besluttet Universitetsstyret hvilke toppforskningsmiljøer som skal løftes frem. 

Midlene skal brukes til å rekruttere internasjonale toppforskere for å styrke fagmiljøene og forskningen ved UiO. Fagmiljøene som er valgt ut kommer fra medisin, økonomi, materialvitenskap og nanoteknologi, psykologi og språkfag.

Løste cøliakigåten

Ett av miljøene som får midler er professor Ludvig M. Sollid og hans forskergruppe ved Institutt for medisin. 

Sollid har avdekket årsaken til cøliki, en arvelig sykdom som er en lidelse hvor immunforsvaret reagerer på glutenproteiner fra korn på en slik måte at du får betennelse i tynntarmens slimhinne. Én til to prosent av alle nordmenn lever med cøliaki. 

For å finne årsaken til sykdommen, måtte forskerne ned på molekylnivå. 

Ved cøliaki tror T-cellene, en bestemt type hvite blodlegemer som er viktige for immunforsvaret, at gluten er et virus eller en bakterie, ifølge Sollid. 

Forskerne fant to typer såkalte HLA-molekyler som disponerer for cøliaki. Videre forskning viste at de to molekyltypene viste frem glutenrester for T-cellene. T-cellene tror derfor at gluten er farlig, og de setter i gang immunreaksjoner som gjør at tarmen får en betennelsesreaksjon. 

– Det vi også fant ut er at de bitene av gluten som blir vist frem for T-cellene har noen forandringer som er forårsaket av et enzym i kroppen, transglutaminase 2. 

For tiden forsker Sollid og gruppen hans på hvorfor antistoffene mot transglutaminase blir dannet.

Språk, nanoteknologi og økonomi

Her er listen over alle de fem miljøene som nå skal satse internasjonalt: 

Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC)

Den prisbelønnede forskergruppen Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) ved Psykologisk institutt forsker på livsløpsendringer i hjerne og kognisjon, det vil si hvordan hjernen vår utvikler seg gjennom hele livet. Finn ut mer om forskningen og personene bak.

Senter for flerspråklighet (MultiLing)

Senter for flerspråklighet (MultiLing) ved Det humanistiske fakultet forsker på hvordan vi lærer flere språk, hvordan vi bruker dem i forskjellige situasjoner og livsfaser og hvordan sosiale og politiske forhold påvirker flerspråklighet. Les mer om MultiLing og forskningen ved senteret.

Senter for immunregulering (CIR)

Senter for immunregulering (CIR) ved Det medisinske fakultet fant blant annet den egentlige årsaken til cøliaki. Forskningsresultatene har lagt grunnlaget for utvikling av nye medisiner til behandling av cøliaki som skjer hos legemiddelselskaper over hele verden. Slik ble cøliakigåten løst.

Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN)

Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og prosjektet Solaris spisser innsatsen innenfor materialer for produksjon av solenergi. Satsingen vil omfatte høsting, lagring og bruk av solenergi slik at solenergien blir tilgjengelig når forbrukeren trenger den. Les mer om forskning på solenergi som løsning på verdens energiutfordringer.

Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP)

Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP) er allerede i dag internasjonalt ledende og forsker på moderne politisk økonomi og spesielt hvordan en kan forstå samspillet mellom utvikling, fordeling og økonomisk politikk. Les mer om forskningen ved senteret.

 

 

Powered by Labrador CMS